I mer enn 200 ?r har Universitetet i Oslo (UiO) arbeidet for ? sikre at den nyeste kunnskapen blir tatt i bruk og kommer samfunnet til gode. Siden 1811 har utdanningstilbudet v?rt v?rt i stadig endring og fornyelse. Vi utfordres gjerne p? valg og prioriteringer. Men debatten den siste uken viser at selv sentrale stortingspolitikere er lite kjent med hvordan et universitet arbeider for ? sikre samfunnet den kompetansen det trenger, b?de n? og i framtiden.
Dimensjonering skjer i felt der ?nsker fra studenter og arbeidsliv skal virke sammen med institusjonens prioriteringer og profil. Takt og profil p? endringene bestemmes av fagmilj?enes kompetanse, p?virkes av nye forskningssp?rsm?l, statlige styringssignaler, studenters og ansattes rettigheter og behov for forutsigbarhet, for bare ? nevne noen.
V?re unders?kelser viser at h?y relevans p? utdanninger sikres gjennom ? tilby studentene deltakelse i forskningsprosjekter, studierelatert kontakt med arbeidslivet underveis i studiet og samtaler om karrieremuligheter.
Det er et nitid og kontinuerlig arbeid. Det er aldri statisk. En viktig del av utviklingen skjer i skj?ringspunktet mellom arbeidsliv og utdanningstilbud. Ved Universitetet i Oslo arbeider vi tett med v?re omgivelser for ? fatte gode beslutninger om hvilke nye program og tilbud vi b?r utvikle – og med ? justere innholdet i de utdanningene vi allerede tilbyr.
Denne v?ren fikk vi flere s?kere enn noen gang. Vi gleder oss til ? ta imot nesten 8000 nye studenter til h?sten. De er tatt opp b?de p? sv?rt veletablerte programmer (inkludert profesjonsstudier som juss, medisin, psykologi og s? videre), men ogs? noen helt nye. Ser vi p? antall s?kere per plass, finner vi at to av UiOs nye tilbud ligger helt p? topp nasjonalt. Det nye tverrfaglige bachelorprogrammet i filosofi, politikk og ?konomi og en helt ny ?rsenhet i kriminologi. Det f?rste etter modell av et studium som i den engelskspr?klige verden kalles for statsministerskolen. Tilbudet i kriminologi inng?r sammen med en rekke lignende tilbud i v?rt arbeid med livslang l?ring.
Det er et stort spenn i hva et forskningsintensivt breddeuniversitet som Universitetet i Oslo kan tilby. I fjor ble v?rt Honours-program som kombinerer realfag og humanistiske fag mottatt med mye ros og intens debatt. Vi lanserte i 2019 ogs? et nytt bachelorprogram i klart spr?k ved Det humanistiske fakultetet. Det siste tilbudet svarer p? en ?kende ettersp?rsel etter kompetanse i klart spr?k, b?de i offentlig forvaltning og privat sektor. Likeledes en ny masterutdanning i fornybare energisystemer som svarer p? den betydelige forventningen til at universitetene skal bidra til en b?rekraftig samfunnsutvikling. Et sv?rt popul?rt studium i digital ?konomi og ledelse ble lansert for to ?r siden. Listen over denne typen nyskapninger er lang. Poenget er at UiO selv arbeider systematisk for ? utdanne kandidater samfunnet trenger b?de p? kort og lang sikt.
Vi har redusert studentmassen fra et maksimum p? 35.000 i 1996 til i underkant av 28.000 studenter i 2019, og ogs? justert hvor mange studenter vi har innen de forskjellige fagfeltene. Fra 2011 til 2018 har vi for eksempel redusert antall studenter ved det samfunnsvitenskapelige fakultet med 16 prosent, og likevel ?kt produksjonen av studiepoeng. Kort fortalt er det slik at de studentene vi tar opp n?, er mer hardtarbeidende enn dem vi hadde p? 90-tallet.
Dette er endringer vi alts? har foretatt uten nye byr?kratiske og dyre insentivordninger fra staten. Vi har gjort det fordi vi tar v?rt samfunnsansvar alvorlig, og fordi vi er i en stadig dialog med v?re omgivelser.
Det er viktig ? understreke at universitets- og h?yskolesektorens hovedfinansiering er knyttet til studieplasser. Gjennom en studieplass dimensjoneres ogs? forskningen i sektoren. Dermed er sp?rsm?let om nye studie
plasser ikke bare et sp?rsm?l om ferdige kandidater, men ogs? om institusjonenes forskningsprofil.
N?r Frps Roy Steffensen (Klassekampen 30. mai) omtaler ressurser til fagskoler og universiteter i samme ?ndedrag, forsvinner forskningens betydning ut en usynlig bakd?r. Dette er en utelatelse vi reagerer p? med forferdelse. Steffensen hevder professor Helge Jordheims bekymringer for nedleggelser i humaniora er ubegrunnede. Vi deler imidlertid Jordheims frykt. Den gjelder ogs? fag utenfor humaniora og den har ?kt etter Steffensen fors?k p? oppklaring.
Vi st?r n? i fare for at fag som arbeidsgivere ikke umiddelbart ser ?nytten? av, havner mellom barken og veden: mellom finansieringen av utdanningene og finansieringen av forskningen. Den synlige og lett begripelige kortsiktige nytten vinner. Den viktige og langsiktige fornyelsen som skjer n?r universitetet kopler forskning og utdanning risikerer ? tape. Resultatet kan bli at framtidens samfunn st?r igjen fattigere og svakere rustet til ? m?te de kommende tiders utfordringer.
