Begrep som ”reproduksjonsrate” og spredningsteori er n? blitt en del av det offentlige ordskiftet. Unders?kelser viser at den p?g?ende pandemien bidrar til at tilliten til forskning og kunnskap, ?ker ytterligere. Dette er ikke tiden for kunnskapsfornektere. Det er en stund siden ?We’ve had enough of experts? var omkvedet – ropet p? faglig begrunnelse for politiske beslutninger er n? dominerende.
Likevel er ikke utviklingen av konkrete tiltak enkel i skj?ringsflaten mellom ?myndighet og kyndighet?. Politikere over hele verden m? forholde seg til mange og ulike dilemmaer. Usikkerhet med hensyn til effektene av smitteverntiltak gir opphav til ulike fortellinger om hva som er den mest holdbare strategien i kampen mot viruset. Dette kjenner vi godt fra studier av forholdet mellom forvaltning, politikk og forskning generelt: Det er sjelden at komplekse fenomen kan kondenseres til ett faglig entydig r?d.
Politiske beslutningsprosesser best?r av en rekke ulike hensyn som skal ivaretas og brynes mot hverandre. Kampen mot virus er akutt avhengig av innsikt i hvordan kultur, demografi, helsevesen og forvaltning og ?konomi virker sammen.
Forskere kan ikke erstatte politikere som beslutningstagere i en demokratisk politisk orden. P? den annen side ligger det i et ?kunnskapsdemokrati? betydelige forventinger til at politiske beslutninger skal v?re ?pne og faglig begrunnet.
Boris Johnsen har hevdet at ?every decision is guided by the science?, men ingen visste hva ?the science? var, hvem som satt i hans vitenskapelige r?d, eller hva slags r?d de ga. Vi er heldigere stilt i Norge. Vi vet hvilke etater, utvalg og forskningsmilj?er som har levert grunnlag til kriseh?ndteringen, og vi f?r gradvis tilgang til deres kunnskapsoppsummeringer og deres forskningsbaserte r?d. Likevel viste Debatten p? NRK torsdag at vi f?r denne tilgangen for sent.
Vi kan selvsagt forst? regjeringens behov for ? koordinere kommunikasjonen i en krisetid. Men n?r krisen er s? omfattende, p?virker alle sektorer, og ber?rer folks grunnleggende rettigheter og folks liv, er det helt avgj?rende at kunnskapsgrunnlaget er ?pent, at det debatteres – ogs? f?r beslutninger tas.
N?r vi n? ?pner samfunnet, m? alle sektorer og virksomheter vurdere selv. Da kreves ?pen kunnskap, ?pen kritikk og ?pen debatt. Da kan det ikke ta ni dager fra regjeringen mottar en rapport (om s?rbare barns situasjon under koronaen) til den legges fram for offentligheten. Rask offentliggj?ring er en demokratisk rett n?r solide fagmilj?er gir oss r?d i en akuttsituasjon.