Vi kommer som samfunn i et uf?re dersom belastningen med ? engasjere seg i samfunnets sp?rsm?l blir for store. Med nye kommunikasjonsformer, og det som fortoner seg som en mer polarisert debatt, har det har ikke blitt lettere. Vi har lenge latt oss forferde over kommentatorfeltenes ofte nedrige og hatefulle ytringer. Denne utviklingen, med opphav i sosiale medier, smitter over til annen kommunikasjon. I en sp?rreunders?kelse blant 1700 lokalpolitikere kom det frem at lokalpolitikere som har v?rt utsatt for hat og trusler, ikke sjelden vurderer ? trekke seg fra politisk arbeid. Det er alvorlig.
Vi vet at mange av v?re forskere ogs? utsettes for hets. Flere velger hemmelige telefonnumre, avst?r fra sosiale medier og gruer seg til ? ?pne innboksen. Polariseringen er betydelig i temaer som klima og milj? og mangfold. Ytringer de utsettes for er ofte preget av usaklighet og personangrep. Ogs? forskere som engasjerer seg innen felt som er langt mindre omstridt opplever det samme.
Som Prof. Tore Bj?rgo p?pekte i Aftenposten nylig, m? politiet agere n?r loven brytes. De m? ta trusler alvorlig. Det som er i grenseland og som vi ikke kan forvente er politisaker m? ogs? m?tes. Her m? redakt?rer og ledere i media og i politikken ta ansvar. Det samme m? vi som ledere i et kunnskaps- og utdanningssystem. Det kreves innsats i hele skolesystemet, ikke minst innen h?yere utdanning.
I UH-sektoren er det ?penbart at vi m? st?tte den enkelte n?r det st?r p? som v?rst. St?tte betyr ikke n?dvendigvis enighet om sak. St?tte betyr ? st?tte retten til ytring, og hjelpe den enkelte ved behov. Utover det akutte, m? vi evne ? utvikle trygge og gode lokale arbeidsmilj? hvor vi kollektivt bidrar til at folk engasjerer seg i samfunnsdebattene og ytrer seg.
Meningsbrytning, konstruktiv kritikk og fri kunnskapsdannelse er en del av b?de universitetets og demokratiets ?DNA?. Demokratiet fordrer en kritisk tenkende befolkning og en liberal ytringskultur. Vi m? som mennesker og samfunn t?le ? st? i uenighet. Derfor er en av universitetenes kjerneoppgaver nettopp ? utdanne kritisk tenkende studenter. Det betyr ? bli eksponert for og diskutere teorier og ideer som man er dypt uenig i. Det betyr ? l?re ? argumentere og diskutere, fremfor uten videre ? avvise motargument og motstander. Studentene og ansatte skal ikke skjermes, men inkluderes i krevende sp?rsm?l, i et meningsmangfold og i vanskelige diskusjoner som de uansett vil m?te utenfor campus.
Ytringsfriheten er lett ? forsvare n?r den verner uttalelser man selv st?tter. Men det kan fort bli langt mer krevende n?r den verner uttalelser man er rykende uenig i. Det er like fullt n?dvendig ? t?le dette ubehaget. Men det er selvsagt ogs? slik at ingen ansatte kan ytre seg i strid med loven, eller drive etisk uakseptabel forskning. Men der g?r ogs? grensene.
Paradoksalt nok krever utviklingen at vi gj?r det motsatte av det som kan virke enkelt. Vi kan ikke svare med ? l?se oss inne, med ? redusere engasjementet med samfunnet for?vrig. Vi m? snarere intensivere arbeidet for ? sikre en ?pen og opplyst debatt og reell meningsutveksling. Vi b?r samtidig alltid oppmuntre til en balansert og respektfull debatt; en debatt hvor folk t?r ytre seg og v?ger ? engasjere seg uten frykt for hets og represalier.
