Da aulaen ble innviet i 1911 ?nsket dav?rende rektor Br?gger at salen skulle v?re et sted for felles erindring. Vi mennesker utgj?r p? mange m?ter de levende b?ndene mellom fortid og fremtid. Og universitetet har som institusjon et stort ansvar i ? forvalte v?r felles hukommelse; i ? overf?re kunnskap til nye generasjoner. Kunnskap om fortiden, om v?r historie og om v?r kultur, er n?kler til ? forst? v?r egen tid.
Men vi som utgj?r universitetet skal ikke bare forvalte og erindre. Med kunnskap f?lger en forpliktelse til ? m?te sm? og store samfunnsutfordringer med kunnskap og med handling.
Det er ikke lenge siden vi markerte 75 ?r med fred her i aulaen. Og senest i h?st var Willy Brandts arbeid for fred og forsoning i Europa tema for et stort arrangement. Viktige markeringer som minner oss om at de fleste av oss har hatt det uvanlige privilegium ? leve et liv uten krigens redsler. I dag er dessverre den sikkerhetsordenen som lenge har s?rget for fred, frihet og velstand i Europa, under kraftig press.
Putins invasjon av Ukraina er uvirkelig og skremmende. Det er vanskelig ? fatte de lidelser Kreml-regimets krig p?f?rer et helt folk. Ukrainas ledere og befolkning st?r p? en imponerende m?te opp for sin uavhengighet. Jeg er i all denne elendigheten glad for det store engasjementet vi ser i hele det norske samfunnet. Ogs? ved UiO m? vi gj?re det vi kan for ? m?te denne store humanit?re krisen. Vi m? selvsagt hjelpe v?re ukrainske studenter og ansatte b?de med praktiske og faglige utfordringer. Videre unders?ker vi hvordan vi kan ta imot et betydelig antall studenter og forskere p? flukt.
Vi er ogs? opptatt av at vi m? unng? ? stigmatisere mennesker fra enkeltland; i den p?g?ende konflikten og mer generelt. Det er en vanskelig tid; den krever at vi nok en gang st?r tydelig opp for v?re verdier og prinsipper.
For 100 ?r siden i ?r, i desember 1922, holdt Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og professor ved UiO, sitt Nobelforedrag. Han hadde nettopp mottatt fredsprisen for sitt arbeid for flyktninger og hadde ledet det store arbeidet med ? f?re krigsfanger fra 1. verdenskrig tilbake til sine hjemland. I talen beskriver han et herjet, desillusjonert Europa. Han s?, og var bekymret for, et Europa som trakk seg inn i seg selv, han s? kimen til ?kt nasjonalisme og proteksjonisme.
Og f?lgene av dette kjenner vi. Nazismens og fascismens fremvekst, ?konomisk krise og massearbeidsl?shet. S? en ny krig, frykteligere enn man noen gang kunne forestille seg.
Mellomkrigs?rene viste oss at det er én ting ? vinne krigen, en annen ? sikre freden. Dette har vi igjen blitt minnet om.
Vi skal ikke og kan ikke ta freden for gitt. Om kommende generasjoner skal slippe de pinsler som krig p?f?rer folk og samfunn kreves innsats. Det krever ikke minst internasjonalt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录; ?konomisk, politisk og kulturelt.
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og utdannings亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og kunnskapsspredning er en viktig komponent i dette arbeidet. Det bygger tillit mellom folk og gj?r det lettere ? bygge gode relasjoner og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 mer generelt. Derfor er UiO internasjonalt orientert og i tett dialog med andre universiteter i Europa og globalt. Vi leder blant annet universitetsalliansen Circle U. som er utnevnt som et ?European university?. Ideen bak denne og 40 andre universitetsallianser som preger utviklingen av utdannings亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 i Europa handler til dels om konkurransekraft, men like mye om de verdiene vi som europeere ?nsker ? bygge v?rt samfunn p?. Alliansene er ment ? styrke disse verdiene p? tvers av Europa; nord - s?r og vest - ?st; vi deler kunnskap, vi r?kter verdier og vi utdanner nye generasjoner av kandidater som bygger samfunnet; - det vi kan kalle universitetets folk.
Av all p?virkning universitet har hatt p? samfunnet, er ingen av st?rre betydning enn den vi oppn?r gjennom universitetets folk; dere og oss. Alle de som har utviklet og tilegnet seg kunnskap gjennom alle tider, og virket i samfunnet med denne kunnskapen. I Norge og internasjonalt.
Universitetets folk fungerer som kunnskapsb?rere – inn i universitetet og ut av universitetet. Dere - kj?re nye doctores - har bidratt til kunnskapsutviklingen innen deres felt, og hos veiledere, studenter og kolleger i inn- og utland. Dere er universitetets folk; v?r viktigste kraft i ? ta v?r kunnskap i bruk. Noen av dere forblir p? universitetet, men de fleste tar med kunnskap, verdier, erfaring og trygghet ut av universitetet. Der skal og vil dere bidra til ? utvikle forvaltning, n?ringsliv, forskning eller starte nye bedrifter; men kanskje viktigere enn noe skal dere v?re med ? bygge samfunnets og kunnskapens beredsskap; den bereskapen som sikrer at det samfunnet vi ?nsker ? leve i kan utvikle seg videre; bidra til at vi som samfunn ikke tier n?r v?re verdier trues; bidra saklig, st?tt og med motargumenter. H?yt og tydelig.
Vi er stolte av dere og takker for at dere valgte Universitetet i Oslo. Gratulerer med dagen!
Her hadde jeg skrevet en grundig utarbeidet kritikk av rektorens standpunkt, med kilder i massevis, men det er n? blitt slettet!
Hva slags akademisk frihet og debatt er det? Dette er jo direkte opplysningsfientlig!
Skammelig.
St?tter kommentaren over.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.