Gjennom sitt arbeid med krystallkjemi, utviklet Goldschmidt teorier om atomradius og ioneradius som er sentrale i studiet av mineralers oppbygning, og han utviklet klassifiseringen av elementer basert p? deres geokjemiske egenskaper.
Goldschmidt og hans medarbeidere introduserte nye r?materialer i Norge, og utarbeidet nyskapende metoder for oppredning til industriprodukter – som gj?dsel, ildfaste materialer, aluminium og fargepigmenter. Ogs? p? dette omr?det var Goldschmidts arbeid banebrytende, og utgj?r fortsatt et viktig bidrag til norsk industri og norsk ?konomi.
I dag er behovet for nye mineralske r?stoffer mer kritisk enn noen gang, ikke minst p? grunn av ?nsket om ? produsere gr?nn energi i en spent geopolitisk situasjon. EU har lansert Critical Raw Materials Act, som skal sikre tilgang til kritiske r?materialer ved ? produsere disse i Europa. Norges nye mineralstrategi fra 2023 har tilsvarende m?l.
En rekke utmerkelser i inn- og utland
I 1914 opprettet Universitetet i Oslo et personlig professorat for Goldschmidt i mineralogi, krystallografi og petrografi, med forpliktelse til ? bestyre et mineralogisk institutt. I 1917 ble han utnevnt som leder av Statens r?stoffkomite. Den ble opprettet ved Mineralogisk-Geologisk Institutt og Museum p? T?yen, hvor Statens R?stofflaboratorium ble etablert i 1918. R?stoffkomiteens oppgave var ? styrke norsk industri ved ? redusere avhengigheten av import.
For sitt arbeid mottok Goldschmidt Fridtjof Nansens bel?nning for fremragende forskning fra Det norske Videnskabs-Akademi i 1912, bare 24 ?r gammel. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1929, og var ?resdoktor ved flere universiteter. I 1944 mottok han Wollaston-medaljen fra Geological Society of London, i tillegg til ? bli innvalgt i Royal Society i 1943.
Goldschmidt ble i etterkrigstiden anerkjent som en av de st?rste vitenskapsmennene innen geofag, og fra 1988 har verdens st?rste konferanse i geokjemi, the Goldschmidt Conference, b?ret hans navn.
Hedres med bilde utenfor kontoret
Goldschmidt var j?disk, noe som bidro til et dramatisk liv. I 1929 reiste han til G?ttingen i Tyskland, hvor han hadde sv?rt produktive vitenskapelige ?r f?r han m?tte dra tilbake til Norge da Hitler kom til makten i 1933. Under krigen flyktet han til Sverige, f?r han dro videre til Skottland for ? jobbe mot nazismen p? de alliertes side. ?rene etter krigen var han sterkt preget av flere sykdommer, blant annet kreft, og han d?de i 1947.
I dag skal vi hedre Goldschmidt ved ? henge opp et portrett av ham, tegnet av kunstneren Asta N?rregaard i 1903, i Br?ggers hus p? Naturhistorisk museum. Bildet blir hengene utenfor det rommet han en gang hadde som kontor, og som fremdeles kalles ?Goldschmidt-kontoret?.
Bildet er en p?minnelse om den betydningen geologen Viktor Moritz Goldschmidt har hatt for vitenskap og norsk industri. V?rt ?nske er at historien om Goldschmidt liv, virke og bidrag til forskningen, det norske samfunnet og verdenssamfunnet, skal holdes levende.
- Goldschmidt-seminar p? Naturhistorisk museum 21. oktober 2024
- Les mer om Victor Moritz Goldschmidt (1888-1947)
- Les mer om Asta N?rregaards (1853-1933) portrett Goldschmidt (1888-1947)
