Dette kan Espen Dietrichs fortelle oss om. Han har v?rt professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo siden midten av 90-tallet. I tillegg er han er medlem av "Den norske nevrolitter?re klubb". Klubben best?r av omtrent 15-20 nevrologer som er litt over middels interessert i grensene mellom nevrologi, hjerneforskning og kunst og kultur. For er det noen sammenheng mellom hjernen v?r og opplevelsen av kunst? Hvordan henger nevrologi og kunst sammen?
Men aller f?rst – hva er nevrologi?
Nevrologi er sykdomsl?ren knyttet til hjernen og nervesystemet. Alt fra ? skj?nne hvordan hjerneceller virker, hvordan hjerneceller kommuniserer, til ? finne ut ?rsaken til sykdommer og behandling av sykdommer.
Dietrichs forklarer at n?r han og andre som forsker p? nevrologi og sykdommer knyttet til hjernen ser en kunstner som har malt, eller en forfatter som har skrevet, er det vanskelig ? betrakte kunsten uten ? ha med sin faglige bakgrunn.
Hvordan vises endringer i hjernen i kunsten?
Et eksempel p? en maler som gikk igjennom en nevrologisk sykdom, og dermed ogs? hadde en drastisk endring i kunstnerisk uttrykk, var den spanske maleren Francisco de Goya. Han var en samfunnskritisk billedkunstner som var aktiv p? 1800-tallet. Han var kjent for sine romantiske bilder, fargerike str?k, og virkelighetsn?re tiln?rming. Dette ser man godt i maleriet under.
I l?pet av livet fikk han en hjernebetennelse, og var syk i ett ?r. Da han kom seg etter sykdommen hadde han komplett endret kunstnerisk uttrykk. P? maleriet under ser man et eksempel p? utviklingen han hadde i sykdoms?rene.
Goya som hadde malt fargerike, romantiske motiver, gikk n? inn i sin svarte fase hvor han bare malte monster p? svart bakgrunn.
Andre argumenterer for at historien om Alice i eventyrland ogs? er knyttet til hjernen og sykdom. Forfatter Lewis Carroll hadde nemlig migrene med aura, forklarer Dietrichs. Aura er en tilstand der sansene blir forstyrret av smertene i hjernen. Da kan man blant annet f? visuelle forstyrrelser. Det er mange som tror at alle de rare episodene i Alice i eventyrland egentlig er basert p? Carrolls synsforstyrrelser knyttet til migrenen. Et eksempel er Cheshire Cat. Han satt rolig i treet, f?r han plutselig begynte ? forsvinne, til slutt var det bare ? smilet igjen.
Rus og dop kan ogs? endre kunstnerens uttrykk, da dette ogs? forstyrrer nervene. Rusens p?virkning kan man se hos Vincent van Gogh, eller v?r egen Edvard Munch.
Her er antageligvis kunstnerne p?virket av en rus som var veldig vanlig p? slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet: Absint. Absintrusen er spesiell, for ikke bare blir du full, men du ser gult ogs?. Absint inneholder ikke bare alkohol nemlig, men ogs? et giftstoff som heter malurt. Malurt p?virker hjernen slik at du opplever fargeforstyrrelser.
Opplever kunstere kunst p? en spesiell m?te?
Dietrichs kan fortelle at ulike mennesker har ulike hjerner og ulike nervetr?der som trekkes ulike retninger. Derfor opplever vi verden – og kunst, forskjellig. I et maleri kan du tolke det ene, mens en annen tolker det andre. Slik er vi forskjellig skrudd sammen.
Derfor kan vi konkludere med at hjernen p?virker hvordan kunst ser ut, enten du lager den, eller observerer den. Slik kan vi ogs? si at ja, kunstnerhjernen er ulik den "vanlige" hjernen, men ikke n?dvendigvis i kraft av ? v?re kunstnerhjerne. Det er fordi alle hjerner er forskjellige.
Hvordan hjernen p?virkes av kunst er et stort og spennende tema. Espen Dietrichs er en av ekspertene du m?ter n?r Universitetet i Oslo inviterer til en kveld i Universitetets aula, der vi utforsker akkurat dette: Hjernen og kunst. Her vil han ogs? vise flere eksempler p? kunstnere som har blitt p?virket av nevrologiske tilstander. Bli med inn i Aulaen den 5. juni!