I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om h?yreekstremisme. H?r Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen diskutere hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.
22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett ?r etter terroren og reiste sp?rsm?l om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? B?r ti?rsmarkeringen benyttes til ? f? fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.
Mens 22. juli-terroristen m?tte streve med ? f? digital tilgang til h?yreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag n?rmest snuble over h?yreekstreme akt?rer og voldelig tankegods - 24 timer i d?gnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg h?yreekstremisme p? nett i podkast-serien ?10 ?r etter 22. juli? - Universitetsplassen.
10 ?r etter terroren p? Ut?ya viser en stor studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke f?tt den hjelpen de trenger og burde hatt krav p?.
At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og p? Ut?ya for 10 ?r siden, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker b?de for analytikere og forskere som n? f?lger terrortrusselen n?ye, blant dem Siv S?rensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
– Mange unge kvier seg for ? engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordf?rer i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun ogs? ble drept etter hun overlevde massakren p? Ut?ya for ti ?r siden. Trusler og hets mot politikere har ?kt kraftig de siste ?rene, viser forskning, som professor og ekstremismeforsker Tore Bj?rgo st?r bak.
Rett etter terroren 22. juli for ti ?r siden gikk ?hele Norge? i rosetog. Mange opplevde at b?de nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen p? lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, if?lge Anders Ravik Jupsk?s og Anne Talsnes.
Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen m?te dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i b?rekraft, n? som b?rekraft er del av de nye l?replanene i skolen?
Penger finnes over alt – men f? tenker over egentlig hva det er. Antropologen Tian S?rhaug er gjest i Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Med programlederne Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig snakker han om overgangen fra mynter og sedler til digital valuta.
Hjerneforskerne og de som forsker p? kunstig intelligens finner inspirasjon hos hverandre. Professor i nevrovitenskap Marianne Fyhn og Klas Pettersen fra NORA - Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium m?tes til en samtale i podkasten Universitetsplassen.
- Opplever du at du eksisterer dersom ingen anerkjenner din eksistens, sp?r Nils- Erik Flat? som er fylkesleder i Oslo og Viken FRI, foreningen for kj?nns- og seksualitetsmangfold.
Norske ungdomsskoleelever gj?r det d?rligere i naturfag n? enn tidligere, ogs? sammenlignet med v?re nordiske naboland. Mange ingeni?rer har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre ? l?re naturfag, er det egentlig s? viktig?
Foreldre lurer mye p? hvordan de skal forholde seg til at barna bruker mer og mer tid p? skjerm. Medieforsker Eiri Elvestad og Live Nelvik diskuterer dilemmaet i podkasten Universitetsplassen.
Kreft ber?rer oss alle. Hvert ?r blir en av tre nordmenn rammet av kreft. Heldigvis overlever stadig flere. Men kampen for ? bekjempe sykdommen er brutal. For behandlingen av kreft best?r av kirurgi, cellegift, str?ling og for noen immunterapi.
Politikere og forskere er enige. En gr?nn omstilling av samfunnet m? foreg? p? rettferdig vis. Men ofte leder milj?tiltak til motstand fra grupper som mener seg urettferdig behandlet, eller de ender opp i kompromisser som ikke tar oss n?rmere en n?dvendig omstilling.
Barnefattigdommen i Norge ?ker, og den har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som p?virker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen.
Stadig flere har begynt ? snakke om hydrogen som en viktig klimal?sning. Om bl?tt, gr?tt og gr?nt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen?
Antall studier av psykedelika har blitt mangedobla de siste ?rene. I Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen sp?r Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig om vi st?r midt i en revurdering av rusfeltet. Sosiolog Willy Pedersen og antropolog Anna H?if?dt er gjester.
Ting g?r i stykker. Ogs? i kroppen. Men medisinsk forskning har gjort det mulig ? erstatte noen ?delagte deler med biomaterialer. I denne podkasten forklarer forskerne H?vard Haugen og Badra Hussein hva biomaterialer er og hvordan de brukes - og ikke minst hvordan de forsker p? nye biomaterialer for ? lage nytt bein.
Nordmenn er i verdenstoppen n?r det kommer til kaffedrikking. Barista Tim Wendelboe og antropolog Runar D?ving er gjester i Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Med programlederne Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig snakker de om hvorfor kaffen betyr s? mye for oss.
Hvilket vaksinepass b?r vi f? i Norge, og hvorfor er det slik at vi ogs? kan miste litt frihet ved ? innf?re vaksinepass? Og hva med fattige land, hvordan kan rike lands vaksinasjonsprogrammer og vaksinepass p?virke dem?
Middelalderens munker og trubadurer fant opp den romantiske kj?rligheten. H?r Sissel Gran og Line Cecilie Engh diskutere romantikk og begj?r i podkasten Universitetsplassen.
Ulikhetene ?ker i Norge, likevel er det ingen som snakker om klasse. Sosiolog Maren Toft er gjest i Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen med antropologene Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig.
- Individualismen st?r sterkt i Sverige. Det er lite tradisjon for at staten blander seg inn i hvordan den enkelte lever sitt liv. I Norge er det et sterkere ?vi? og mindre sperrer for statlig innblanding, sier Cathrine Holst. Sammen med Jostein Askim diskuterer hun norsk og svensk h?ndtering av pandemien i denne episoden av podkasten Universitetsplassen.
- At inntektene i Norge falt med fem prosent i fjor er ikke den alvorligste virkningen av pandemien. Konsekvensene av nedstengningen i form av reduksjon i sosial kontakt og bortfall av aktiviteter bekymrer meg vel s? mye, sier ?konomiprofessor Steinar Holden. Han m?ter VG-kommentator Astrid Meland i podkasten Universitetsplassen.
