1930-talet: Nedre Blindern

Utbygging langs ein aust-vestg?ande akse
Den tidlegaste utbygginga p? Blindern f?lgde ein aust-vestg?ande akse.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Svein Rosselands hus
Institutt for teoretisk astrofysikk, Svein Rosselands hus, var eit av dei tidlegaste universitetsbygningane som vart oppf?rt.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Nys?dd og nyplanta
Nyplanta vegetasjon framf?re nordfasaden til Fysikkbygningen. Biletet er teke for arkitektane Bryn og Ellefsen i 1935.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Matauk
1940–1943. Fysikarar pl?yer opp potet?keren utanfor Fysikkbygningen. Professor Hylleraas f?rer plogen, medan studentane Romberg og Skavlem fungerer som hestar.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)
I 1923 vann arkitekten Sverre Pedersen konkurransen om ? laga ein reguleringsplan for universitetsomr?det p? Blindern. Pedersen sin nyklassisistiske plan var monumental, der vegar, plassar, bygningar og plantning skulle plasserast om ein sentralakse.
Aust-vestg?ande akse
Dei f?rste husa som vart bygde var Farmasibygningen, Astrofysikkbygningen (Svein Rosselands hus) og Fysikkbygningen. Bygningane vart teikna av arkitektane Finn Bryn og Johan Ellefsen og ligg langs ein akse som g?r fr? Halvor Blinderens plass i aust til Svein Rosselands hus i vest. Aksen vart markert med lindeallé langs Sem S?lands vei som enno eksisterer.
S?r-nordg?ande akse
Arkitekt Pedersen sin originale plan var at aksen fr? s?r til nord skulle g? fr? Frognerparken gjennom Fysikkbygningen og vidare nord, men aksen vart ikkje fullf?rt etter planen. I dag stoppar han i skulpturen Velle (1994) av Jon Gundersen, som st?r p? plassen framf?re Helga Engs hus. Aksen fortset forskuva nordover forbi Georg Sverdrups hus, over Frederikkeplassen og vidare gjennom l?nnealleen til HF- og SV-anlegga som vart bygd p? 60-talet.
1960-talet: ?vre Blindern

Legging av brustein
For ? dekka behovet for brustein vart heile gater i Halden kj?pt opp og frakta til Blindern. Totalt 42 000 m2 stein vart lagt i l?pet av anleggsperioden. Biletet viser arbeidet med Frederikkeplassen.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Fr? stein?rken til tett med lauv
Med to fem meter breie ganvegar tok Steine h?gde for eit kraftig aukande tal p? studentar. Etter kvart som ?ra har g?tt, har dei nyplanta trea vakse seg store og frodige.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Asalskogen
Ei brei planting av svenskeasal skulle fungera som ein buffer mellom Blindern og Niels Henrik Abels veg, som p? 1960-talet var planlagd som ein firefelts motorveg.
Foto: Jorun Hovind

Planteikning av asalskogen
Utsnitt av hagearkitekt Sverre K. Steine sin planteplan for den tette asalplantninga langs Niels Henrik Abels vei (1962).
Foto: Nasjonalmuseet
I 1958 vann Leif Olav Moen arkitektkonkurransen om ? bygga HF-fakultetet med prosjektet "Campus". Det modernistiske forslaget var inspirert av amerikanske universitet og colleges. Moen teikna etterkvart òg SV- og MN-kompleksa. Saman med Frode Rinnan og Olav Tveten sine universitetssenter, skapte bygningane ei meir open og mindre monumental form, med eit friare forhold til akse og symmetri.
Hagearkitekt Sverre K. Steine planla gr?ntanlegget p? ?vre Blindern i tett 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med Moen.
Parkanlegget
Parkanlegget vart bygd med brusteinsbelagde plassar og gangvegar, st?rre treplantingar og opne grasflater med lange siktelinjer. I tillegg fekk mange av bygningane mindre, meir intime anlegg. Meisla betong var eit sentralt materiale. Moen brukte òg vatn som eit viktig element. Framf?re fleire av institutta finn du fredelege vasspegel med sm? springvatn. Den store fontena ved Frederikkeplassen er sentral i anlegget.
Ein del tre fr? tida f?r utbygginga vart tekne vare p?. Det var ikkje mange av desse, sidan store delar av Blindern i utgangspunktet var dyrka mark. Alt i alt vart det planta meir enn 600 tre. Lind og platanl?nn pregar omr?det, saman med svenskeasal. Einsarta og store treplantingar var eit velkjent verkemiddel for ? skapa s?rprega anlegg.
Samspel mellom arkitektur, terreng og plantning
I tr?d med ideala fr? modernismen, skulle det vera samspel mellom arkitekturen, terrenget og plantane. Alleen av platanl?nner p? midtaksen understrekar retninga til anlegget og bind saman dei ulike bygningskompleksa. Som ein kontrast til dette, ser vi at den doble rekka av svenskeasal p? idrettsplenen er forskyvd i forhold til HF-bygningane. P? den m?ten blir bygningane si linjef?ring broten opp, og det blir skap ein asymmetrisk og ledig komposisjon utan ? bryta med dei enkle, reine formene.
For Steine var det viktig at eit stort anlegg som er knytt til bygningar og reguleringsplanar skulle ha plantar som tek omsyn til heilskapen. Han ?nska ikkje at anlegget skulle likna ein botanisk hage, men var ogs? tydeleg p? at store landskapsplantingar kunne bli rikare med s?rprega planteslekter til utsmykking. Han brukte blomstrande buskar som rododendron, s?tmispel og sargenteple og meir eksotiske trelag som hjertetre og hjortesumar. Rosebed var ogs? ein viktig del av planane hans. Framleis er det mykje roser p? Blindern i dag, sj?lv om utvalet av sortar har endra seg gjennom ?ra.
1990-talet: Helga Engs hus og HumSam-biblioteket

Det nye Universitetsbiblioteket
Blindern er meir heilskapleg no som Georg Sverdrups hus og Helga Engs hus st?r ferdig oppf?rt.
Foto: Bjarne Aasen

Universitetsbiblioteket
Formklippa b?kehekkar framf?re fasaden til Universitetsbiblioteket. Sidan 1970-talet har det vore viktig ? ta omsyn til universell utforming. Her ser vi glatte granittheller som er lagt ned i brusteinen for ? gjera det lettare ? ferdast.
Foto: Kjetil Ree (CC BY-SA 3.0)

Kunnskapens tre
Sammen med de lyssatte kirsebærtrærne utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet er dette bjørketreet et kjærkomment lyspunkt i desembermørket. Bjørka fikk nye, energibesparende LED-lys høsten 2010.
Foto: Bjarne Aasen

d-biblioteksparken.jpg
Epletreet i biblioteksparken st?r i full blomst.
Foto: Arthur Sand
Den siste store byggeperioden var p? 1990-talet, d? Helga Engs hus og bibliotekbygninga Georg Sverdrups hus (Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor) vart bygde. Denne tida var prega av postmodernismen sitt inntog i norsk arkitektur, der det vart stilt sp?rsm?l ved mange av modernismen sine vedtekne normer. D? anlegget stod ferdig, hadde vi f?tt eit omr?de med element fr? nyklassisismen, modernismen og postmodernismen.
Landskapsarkitekt Bjarne Aasen planla dei nye uteanlegga som skulle binda saman den ?vre og nedre delen av Blindern.
Studenttorget ved Helga Engs hus
Studenttorget blir avgrensa av det nyare Helga Engs hus og den eldre Farmasibygningen. Eit stort bj?rketre p? plassen blir tent med lys i adventstida. P? nordsida mot Blindernveien er plassen delvis lukka med ein formklippa hekk av agnb?k og formklippa b?ketre. Aasen innf?rte formklippa buskar og tre p? Blindern og plukkar med det opp element fr? klassisk hagekunst.
Plassen langs HumSam-bibliotektet
Den lange plassen langs den monumentale fasaden til biblioteket g?r over i ei brei trapp opp til Frederikkeplassen. Trappa er laga med inspirasjon fr? Michelangelos trapper p? Capitolh?gda i Roma. Trappeamfiet framf?re hovudinngangen har benkeplater av sibirsk lerk. Dei ulike niv?a og avsatsane gir rommet eit livleg og variert preg.
Ein gangveg gjennom Biblioteksparken koplar plassen til Blindern T-banestasjon og gir universitetet ein ny hovudtilkomst. Dette er med p? ? gjera omr?det framf?re Georg Sverdrups hus til eit tyngdepunkt i Blindernanlegget.
Logg inn for ? kommentere