Vi er mange her i dag som er brennende opptatt av ? verne om og dyrke fram denne kraften i samfunnet, i de neste generasjoner og i oss selv. For universitetene er det selvsagt et ansvar ? n?re undringen og denne ?driven? i studentene og i oss selv som forskere og undervisere.
For hva er vi, som samfunn, som universitet uten nysgjerrighet? Hva er vi uten de gode sp?rsm?lene, de vanskelige sp?rsm?lene, og de smertefulle sp?rsm?lene? Og hva er vi som samfunn uten nysgjerrigperer, uten eventyrere og uten dem som setter i gang selv om alle sa det var umulig? Uten dem som utfordrer sannheter, kulturer og ideologier?
Et samfunn som ikke stiller sp?rsm?l, som ikke utfordrer det best?ende, er et samfunn i vanskeligheter.
Universitetene skal inspirere og oppfordre til kunnskaps- og sannhetss?ken i hele samfunnet. Det er selve kjernen i virksomheten v?r.
Jeg har av selvf?lgelige grunner tenkt ekstra mye p? slike sp?rsm?l det siste ?ret, p? universitetets rolle i samfunnet og ikke minst hvilke enorme verdier vi forvalter her p? UiO. Det er temmelig overveldende n?r man tenker etter, og noe vi alle kan v?re stolte av. For:
Universitetene forvalter store deler av nasjonens kollektive hukommelse og v?rt verdigrunnlag. Det er en kunnskaps-bank som har og har hatt skyh?y avkastning langt utenfor landets grenser. Det ene innskuddet bygger p? det forrige, og i all beskjedenhet m? vi vel kunne si at universitetet i dag forvalter Norges st?rste og viktigste formue.
Nei, det kan ikke stemme tenker dere kanskje. Det m? jo v?re Statens pensjonsfond Utland som h?ndterer Norges viktigste formue n? og i framtiden. Men: Verdien av Norges pensjonsfond utland er ingenting sammenlignet med humankapitalen v?r, eller n?verdien av fremtidige arbeidsinntekter, om jeg n? for et ?yeblikk skulle bruke ?konomenes spr?k.
Derfor er ogs? Universitetets viktigste bidrag til samfunnet studentene vi utdanner. Studenten blir lege, l?rer, jurist. Studenten blir tannlegen du desperat trenger n?r du har tannverk, psykologen som m?ter deg med varme og kunnskap, ?konomen som legger premisser for en skattepolitikk til fellesskapets beste, arkeologen som bevarer fortidens skj?reste gjenstander. Studenten blir yndlingsforfatteren din, n?ringslivslederen, tech-gründeren og diplomaten som fremforhandler en fredsavtale i Syria.
Og UiO-studenten blir stortingspresident, generalsekret?r i NATO, eller kunnskapsminister.
Det er ingen tvil om at UiO skaper samfunnsnytte, og studentene er v?rt klart viktigste bidrag.
Vi vil som ledere for et av europas fremste forskninguniversiteter derfor sette studentene f?rst - sette den forskningsbaserte undervisningen f?rst.
God utdanning handler om ? ha gode undervisere, samt dyktige og motiverte studenter. N?r Norges beste studenter, legger sine beste ?r i v?re hender fortjener de at vi gir dem det beste vi kan tilby Studentene skal m?tes med kunnskap og respekt og f?le seg inkludert i det akademiske fellesskapet ved UiO.
Samtidig skal studentene v?re bevisst de forpliktelser som ligger i ? ta utdanningen ved et godt internasjonalt og globalt orientert universitet.
Dette m? v?re v?r felles kontrakt.
Jeg har selv hatt ?ren av ? forelese p? grunnkurset for nye kjemistudenter gjennom flere h?stsemestre. Og det har v?rt blant de store gledene i mitt eget liv - en tidlig h?stmorgen ? m?te et stort auditorium fylt med forventningsfulle studenter med stjerner i ?ya.
Vi vil jobbe for at stjernene forblir i studentenes ?yne gjennom hele studiet.
Da m? forskning og utdanning veves tettere sammen og berike hverandre i hverdagen. Da f?r undervisningen ?kt status og ?kt kvalitet. Da blir studentene i st?rre grad medprodusenter av kunnskap, deres evne til kritisk tenkning, til ? ta i bruk ny kunnskap og nye teknologier, vil ?ke.
Dagens unge skal anvende sin kunnskap p? problemstillinger og i et samfunn som vil v?re forskjellig fra det vi har i dag. Nye teknologier, nye forretningsmodeller og en verden i rask endring krever kandidater med kritisk sans, som b?de kan statistikk og spr?k, som er innovative og som kan koble kunnskap fra mange fagfelt.
Kunnskap p? tvers - tverrfaglighet/flerfaglighet vil ikke minst v?re avgj?rende for ? l?se presserende globale og lokale samfunnsutfordringer.
Skal vi lykkes m? vi tenke annerledes enn f?r.
Vi vil derfor at universitetet bygger sin virksomhet p? en b?rekraft-plattform.
P? samme m?te som mine slektninger p? et karrig sm?bruk i indre Sogn satte sin ?re i ? gi fra seg et g?rdsbruk som var bedre enn det de en gang i tiden overtok, hviler det et lignende ansvar p? en hver ny generasjon. Vi m? sette v?r ?re i ? tenke mer p? kommende generasjoner enn p? oss selv, i ? overlevere til neste generasjon en jord, et samfunn i bedre stand enn den vi selv overtok. Det gjorde de oppunder breen i Jostedal hvor utfordringene var langt mer eksistensielle enn vi har i dagens overflodssamfunn - i v?r del av verden.
For mine slektninger handlet forvalteransvaret om overlevelse, om beredskap mot fare og u?r. Men det handlet ogs? om kj?rlighet, selv om det nok sjelden ble uttalt av mine f?m?lte slektninger. Det handlet likevel om det tror jeg: ? gj?re det du kunne for at neste generasjon kunne leve et bedre liv enn det du selv hadde gjort.
N?r du lever i og av naturen kommer forvalteransvaret n?rmere deg, men selv om vi n? lever lenger unna naturen er vi ikke fritatt fra forvalteransvaret. Det fortoner seg bare annerledes.
Hvordan tar vi vare p? behovene til mennesker som lever i dag, uten ? ?delegge fremtidige generasjoners muligheter til ? dekke sine? …spurte en ikke helt ukjent UiO-utdannet kvinnelig statsminister i 1994.
S? hva betyr en b?rekraft-plattform for UiO? Vi starter ikke p? bar bakke. Vi har en ambisi?s og gr?nn plan for bygg og campusutvikling og universitetets investeringer er p? god vei over i verdens strengeste fossilfrie fond.
Men b?rekraftsideen strekker seg lenger. Det som kjennetegner FNs b?rekraftsm?l er at de har en helhetlig tiln?rming til utvikling. Og det er nettopp en slik fremtidsrettet tiln?rming et breddeuniversitet som UiO kan bidra til. Det er en erkjennelse av at et fagomr?de alene ikke kan l?se v?re store samfunnsutfordringer.
Derfor er det bra at FNs b?rekraftsm?l n? danner et bakteppe for globalt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og politikkutvikling – vi f?r satse p? at Trump ikke melder USA ut av FN ogs?. Og det er bra at b?rekraftsm?lene danner grunnmuren n?r EUs nye rammeprogram for forskning skal utvikles.
Under paraplyen av b?rekraftsm?lene ligger alle v?re globale samfunnsproblemer. Ogs? utviklingen av et b?rekraftig n?ringsliv. Dette er v?re felles utfordringer, og Universitetet har et s?rlig ansvar for ? bidra til ? l?se disse. Vi vet dessuten at vi m? v?re ut?lmodige.
Felles utfordringer m? l?ses i fellesskap. Det p?troppende rektoratet har dermed valgt samspill som hovedstikkord. Vi skaper mer n?r vi 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er – n?r ulike mennesker, generasjoner, kompetanser, perspektiver og kulturer m?tes. Nysgjerrigheten blomstrer ikke av isolasjon, men i m?ter mellom ulike mennesker.
UiO ligger i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa. Vi 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er allerede tett med sykehus, n?ringsliv, skoler, kulturinstitusjoner, offentlige og private akt?rer. Men samspillet m? intensiveres. Ikke bare m? vi bringe forskningen ut i samfunnet, vi m? ogs? bringe samfunnet inn i forskningen. Kunnskap m? deles hurtigere enn f?r. Da kan vi h?ste enda st?rre gevinster p? tvers av institusjoner, bedrifter, sektorer og landegrenser.
Vi vil at UiO skal forbedre sin evne til samspill internt og eksternt.
Slik kan den uavhengige grunnforskningen, som er UiOs fundament, f? praktisk anvendelse; slik kan den kritiske tenkningen vi st?r for fungere som rettesnor i et samfunn med voldsomme endringer; og slik kan vi bidra til ? l?se samfunnets utfordringer p? kort og lang sikt.
For ? lykkes kreves det betydelig ressurser i form av fornybar hjernekraft og et fysisk og psykisk arbeidsmilj? hvor nysgjerrigheten f?r n?ring og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et blomstrer.
Det krever en campus som utvikles i et langsiktig perspektiv, som ?pnes for omverdenen og blir bedre integrert med byen. Vi m? legge til rette for at n?ringsliv, byliv, studentboliger, studenthus og andre m?teplasser kan finne rom mellom undervisning og forskning, slik at det stimuleres til 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录, trivsel og utvikling av dynamiske forsknings-, utdannings- og innovasjonsmilj?er.
Det krever at vi gj?r mer for ? s?rge for at studentene fullf?rer utdanningene de har begynt p? og at vi gir de unge forskertalentene albuerom, karriereveier - ja kort sagt - muligheter.
Universitetet st?r hele tiden i ulike spenningsfelt. Vi skal jobbe langsiktig, og med t?lmodighet, samtidig som kunnskapen m? komme til anvendelse n?. Vi skal hegne om den vitenskapelige frihet, men samtidig levere forskning som samfunnet opplever som nyttig. Vi skal jobbe godt internt, men ogs? v?re utadrettet og ?pen for omverden. Vi skal jobbe nasjonalt, men ogs? internasjonalt, vi skal v?re relevante i dag, men - ogs? i morgen - og om 10 ?r – 20 ?r. Derfor m? vi ogs? t?le ? forbli irrelevante i et samtidsbilde.
I en tid, hvor alt g?r raskt, skal universitetene ogs? bruke tid til ? se n?rmere etter. Til ? reflektere over konsekvenser p? lang sikt, som en motvekt mot kortsiktig gevinst, enkle l?sninger og moteriktighet.
Kunsten i akademia og p? andre arenaer er ? finne denne balansegangen. Det er ikke et enten eller.
Vi ser n? at universitetenes og den vitenskapelige ekspertisens legitimitet utfordres i det offentlige ordskiftet. Mye oppmerksomhet rettes mot deloffentligheter som i liten grad lar seg overrisle av kunnskap fra forskningsrapporter. I en verden der b?de sannhets- og kunnskapssyn er under press, m? universitetene gj?re en samlet og betydelig innsats for ? f? frem hvordan det forskes, hvorfor, og hva forskning bidrar med.
Kunnskap leder til arbeidsplasser og nye produkter og tjenester - men ikke bare til dette. Kunnskap hjelper oss ? forst? sosial og kulturell endring. Og kunnskap bidrar til ? skape tillit mellom mennesker i et samfunn og mellom mennesker og offentlige institusjoner og forvaltning.
Denne v?ren ble Norge k?ret til verdens lykkeligste land. ?Takk byr?kratene for at nordmenn er s? lykkelige?, skrev Harald Eia p? Facebook, med klar referanse til tillittsforskningen til Fukuyama, Rothstein og UiOs egen Johan P. Olsen.
Poenget er at velfungerende institusjoner som m?ter folk med respekt gj?r at vi stoler p? hverandre. Hvordan vi organiserer samfunnet har stor betydning for probleml?sningsevnen v?r, for velferden v?r og for velstanden v?r. Samfunnsutfordringene og kollektiv probleml?sning er avhengig av at felles beslutninger tuftes p? fagkunnskap og forvaltes av p?litelige institusjoner med h?y etisk standard.
Og da er vi tilbake til der vi startet, ved universitetets samfunnsnytte.
I over 200 ?r har studenter og forskere fra Universitetet i Oslo spilt en sentral rolle i norsk historie og samfunnsliv. Ja, s? viktig var etableringen av v?rt eget universitet at grunnleggingsdatoen 2. september var Norges nasjonaldag fram til vi fikk grunnloven i 1814. Dette minner oss om at universitetet ogs? er en viktig samfunnsakt?r, verdib?rer og kulturinstitusjon.
Universitetet bidrar til at vi ser oss selv og v?r tid i en st?rre sammenheng, i en historie, i en tradisjon. Og i en tid der folk helst retter kameraet mot seg selv, er det kanskje ekstra viktig at universitetet bidrar med ? supplere med vidvinkel der selfiene i dag ofte r?der.
?Langsomt seiler v?r jord mot en ukjent havn.? skriver Inger Hagerup.
Og slik er det jo, vi vet ikke hvordan fremtiden vil se ut. Men selv om havnen vi seiler mot er ukjent er det v?rt ansvar ? gj?re at vi kommer frem i god behold. At farvannet er rolig, at stadig nye mannskaper navigerer godt. Skal vi ?skape det godt? som Hagerup skriver, er det ikke tilfeldig hvilke ferdigheter og verdier vi som utdanningsinstitusjon l?rer bort.
Og nettopp her vil jeg rette en stor takk til n?v?rende rektor Ole Petter Ottersen. Dette har du jobbet standhaftig for. Ditt utrettelige forsvar for akademias verdier og v?re liberale friheter har v?rt imponerende og inspirerende.
Du har ogs? hatt store ambisjoner for UiO og virkelig siktet mot stjernene. Du har gitt UiO en mer internasjonal profil. Den internasjonale ekspertgruppen du inviterte til ? analysere UiO har dessuten gitt oss verdifulle innspill utenfra. Vi overtar en godt rustet skute.
Jeg vil ogs? takke deg pro-rektor Ragnhild Hennum for ditt engasjement i likestillingsarbeidet og for ? ha holdt i det viktige arbeidet med ? heve utdanningskvaliteten ved UiO. Og vise-rektor Knut F?gri, du har v?rt et forbilde for hvordan man m?ter studentene med respekt og med medmenneskelighet.
Jeg skal selvf?lgelig ikke lede Universitetet i Oslo alene. N?rmest vil jeg ha prorektor Gro Bj?rnerud Mo som skal ha et spesielt ansvar for utdanning og l?ringsmilj?. Viserektor ?se Gornitzka som skal ha et spesielt ansvar for forskning og internasjonalisering, og viserektor Per Morten Sandset som skal ha et spesielt ansvar for forskning og innovasjon.
Jeg vil takke for deres tillit og ser frem til godt samspill; med dere og med hele universitetet. Det er en stor glede ? f? st? i spissen for et s? sterkt team; faglig og menneskelig.
Det er en stor ?re ? f? lede Norges beste universitet. Den fantastiske, og dessverre nylig avd?de, professor Hans Rosling har sagt at ?? styre et universitet er som ? gjete katter.? Jeg vet ikke jeg Ole Petter, om du vil skrive under p? det? Jeg er dog sikker p? at vi begge drives av en kj?rlighet til - og en fascinasjon for dette viktige, kreative fellesskapet som g?r under navnet Universitetet i Oslo - dette fellesskapet som betyr s? mye for v?r samfunns felles fremtid.
Jeg takker for tilliten som er vist meg og mitt team, og vi gleder oss til ? ta fatt 1. august.