Forslagsstillere
- Professor Marit Melhuus, Sosialantropologisk institutt
- F?rsteamanuensis Hilde Bondevik, Avd. for helsefag
- Professor Fr?ydis Hertzberg, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning
- Professor Karl Ove Moene, leder Centre for the Study of Equality, Social Organization and Performance, ?konomisk institutt
- Professor Jorun ?kland, Senter for tverrfaglig kj?nnsforskning
Valgplattform
Presentasjon
Jeg er professor i historie med tidsrommet 1500-1800 som spesialfelt. Doktoravhandlingen min (1998) handlet om vold i Norge p? 1600-tallet. Fra 1997 var jeg forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, hvor jeg bl.a. skrev bind II av H?yesteretts historie (2005). Siden jeg ble ansatt ved UiO i 2006 har jeg arbeidet med kulturhistorie, musikkhistorie og globalhistorie, og med generell historie- og vitenskapsteori.
Jeg var styreleder for 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?dets Program for kulturforskning fra 2003 til 2008 og forskningsleder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie fra 2009 til 2012. Fra 2011 har jeg ogs? v?rt medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. I mange ?r var jeg musikkanmelder i NRK P2, jeg har v?rt fast spaltist i flere aviser, og drevet en serie historieformidlingsarrangementer p? Litteraturhuset her i Oslo. Jeg har v?rt medforfatter av flere l?reb?ker.
V?ren 2009 var jeg gjesteforsker ved University of Cambridge. I de tre f?rste m?nedene av 2013 var jeg gjesteprofessor ved University of Chicago.
Bakgrunn og motivasjon
Jeg vil bli medlem av universitetsstyret fordi jeg er sterkt engasjert i forskning, undervisning og formidling, og fordi det p?g?r viktige diskusjoner om vilk?rene for disse oppgavene n?. Jeg tror jeg kan v?re en ansvarlig og lydh?r representant for mine kolleger i en tid da den frie forskningen er presset, der virkningene av store reformer er i ferd med ? bli ?penbare, og der forholdet mellom administrasjon og kjernevirksomhet er blitt et brennpunkt for debatten om hvordan vi kan fremme bedre l?ringsmilj?, forskning og kunnskapsoverf?ring.
Min styrke som kandidat m? v?re at jeg har bred akademisk erfaring. Jeg har alltid v?rt engasjert i tverrfaglig arbeid: Som programstyreleder i NFR fikk jeg innblikk b?de i ulike akademiske kulturer og i samfunnet som omgir dem; i instituttsektoren var jeg del av et bredt sammensatt forskningsmilj?. Jeg har hatt prosjekt亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er med jurister og musikkforskere, og skrevet sammen med folk med andre bakgrunner enn min egen. Som forskningsleder ved mitt eget institutt har jeg b?de hatt n?rt innblikk i andre forskeres dagligliv og tatt del i prosesser og beslutninger p? fakultetsniv?. Jeg har erfaring b?de som forsker og l?rer ved utenlandske eliteuniversiteter, og jeg har brukt mye tid p? formidling b?de av andres og egen forskning til brede m?lgrupper – ogs? av forskning i skj?ringspunktet mellom humaniora og naturvitenskap. Jeg er humanist, men jeg har en interesse og selvsagt respekt for andre fagtradisjoner og for fagenes egenart.
Valgplattform
Universitetet er presset. Den politiske viljen til ? satse p? forskning er liten. I denne situasjonen er det en overordnet utfordring ? foreta n?dvendige prioriteringer, samtidig som vi bevarer det akademiske mangfoldet som definerer et stort universitet. Da b?r ledelse f?rst og fremst handle om ? gi kolleger rom og tillit, ikke om ? ut?ve detaljert kontroll.
Universitetsstyret skal bidra til ? skape gode arbeidsmilj?er, preget av nysgjerrighet og kjennskap. Jeg er opptatt av ? bygge en kultur for gjensidig anerkjennelse, b?de innad p? fagomr?dene og mellom dem. Jeg vil bidra til likestillingsarbeid og til at universitetet legger til rette for en bedret kj?nnsbalanse i vitenskapelige stillinger og lederstillinger.
Jeg er skeptisk til ? basere universitetsledelse p? forh?ndsdefinerte resultater. Ledelsens fremste oppgave b?r v?re ? legge til rette for forskning, undervisning og formidling av s? h?y kvalitet som mulig. Rankingplasseringer har helt marginal betydning i seg selv og st?r ikke i noe n?dvendig forhold til kvaliteten p? v?rt arbeid.
Faglige prioriteringer er n?dvendige, men f?ringene b?r ikke bli for omfattende: Universitetet skal bruke ekstra midler p? ? bel?nne og l?fte frem virkelig fremragende milj?er, men det er ?deleggende ? g? hele fagomr?der B-stempler og ta fra dem insitamentet til ? v?re ambisi?se. Ledelsen skal prioritere, men kompetansen til ? vurdere faglig kvalitet finnes i fagmilj?ene selv. Dette er et dilemma som tilsier at ledelsen er tilbakeholden n?r den legger rammene for den faglige virksomheten.
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录, undervisning og formidling henger ul?selig sammen som universitetets definerte hovedoppgaver. Det er rimelig at arbeidet med disse oppgavene m?les, for eksempel gjennom publiseringspoeng, men tellekantsystemet b?de kan og b?r brukes fleksibelt og med respekt for fagenes egenart. Jeg er opptatt av at det ogs? gis anerkjennelse for formidling: l?rebokskrivning, popularisering og forskningsbaserte bidrag til den offentlige samtalen. Det er viktig med en diskusjon om hvordan god formidling kan stimuleres og bel?nnes.
Kvalitet i undervisningen er avgj?rende, men kvalitetskravene m? g? begge veier: Skal vi kunne heve niv?et p? undervisningen, m? studentene v?re ?pne for ? bli utfordret. M?let m? v?re bedre og mer forskningsbasert undervisning, og studenter som er bevisste p? studiekvalitet – ogs? p? sin egen vitale rolle i en kvalitativt god l?ringssituasjon.
Det er viktig ? skape en kultur hvor vi l?rer av kollegers erfaringer. Ikke minst gjelder dette for undervisning – og spesielt for veiledning. Individuell veiledning er et omr?de der norske universiteter er gode, men vi b?r hjelpe hverandre til ? bli enda bedre.
Forskerutdanningen m? tilpasses en situasjon der stadig f?rre av de som tar doktorgraden, f?r stillinger ved universitetet – samtidig som ettersp?rselen etter forskningskompetanse utenfor det tradisjonelle akademia er ?kende. Dette krever b?de en tydeligere yrkesorientering og en ?kt konsentrasjon om felles, grunnleggende etiske og teoretiske sp?rsm?l.
Administrasjonen b?r selvsagt v?re s? effektiv som mulig. Rutineoppgavene vil ofte kunne sentraliseres. Men ofte vil en effektiv administrasjon kreve umiddelbar kunnskap om undervisnings- og forskningsarbeidet, og da b?r den v?re n?r den vitenskapelige staben.
Verdien av det lokale gjelder ogs? for forskning og undervisning. Vi m? verne om universitetets mangfold og stimulere initiativer fra fagmilj?ene og forskerne selv. N?r vi skal l?fte hele samfunnets kunnskapsgrunnlag, m? det l?ftes nedenfra – med ledelsens og administrasjonens hjelp.