N? n?rmer det seg eksamenstid og mange sitter med obligatoriske hjemmeoppgaver. Da passer det godt ? mine enhver om den nyttige genren kommentarer. En s?kalt kommentar best?r av fortl?pende observasjoner om en tekst organisert gjennom s?kalte lemmata. Det vil si at man tar ut brokker av en tekst (gjerne markert i fet som i Colemans kommentar p? illustrasjonen nedenfor) som man mener krever en forklaring eller fortolkning og s? kommenterer man i vei. Er det nevnt en sandal i teksten kan man kommentere sandalbruk. Forekommer det et mytologisk navn, kan man kommentere det. Er det referanser til historiske personer eller hendelser som krever forklaring, kommenterer man det. Er det en rar eller vanskelig konstruksjon kommenterer man det. Er det brukt et spesielt litter?rt virkemiddel kommenterer man det. Osv. osv.
Copia (rikdom)
Kommentaren blir ofte omtalt som en parasittisk genre ettersom den lever av og trykkes sammen med en originaltekst. Mens noen kommentarer, s?nn som den i illustrasjonen fra den nyttige serien av kommentarer som g?r under navnet Cambridge Green and Yellows, plasserer originalteksten i sin helhet f?rst og kommentarene etter, finner man i eldre tid ofte kommentarer der teksten og kommentaren p? et eller annet vis er trykket parallelt. N?r kommentaren blir vesentlig lengre enn teksten kan dette by p? typografiske utfordringen og det kan virke som om originalteksten blir aldeles spist opp (se illustrasjon nedenfor). Med kommentarer p? nettet, som det ogs? finnes flere av forsvinner dette (for online kommentarer til greske og latinske tekster, g? f.eks. til nettstedet Perseus – skj?nt mesteparten av disse kommentarene er ikke laget for nettet, men gamle kommentarer som er lagt ut etter at opphavsretten er ute).
Forskjellig layout: Til venstre en side fra Robert Colemans kommentar til Vergils Ekloger i serien Cambridge Green & Yellows (1977). Lemmata (sitatene fra originalteksten) er tydelig markert i fete typer.Til h?yre: En side fra en 1500-tallskommentar til Dantes Divina Commedia der teksten er helt omsluttet av kommentarer. Sistnevnte ogs? et eksempel p? at kommentarer ikke bare lages til tekster p? gresk og latin. Klassikere av alle slag blir ustyrt med kommentarer (av og til kan man lure p? om det er det som er definisjonen p? en klassiker - alts? at man f?r en kommentar).
I forklaringene er det ikke minst vanlig ? komme opp med relevante passasjer for sammenligning etter et ?cf? (fra latin confer, sammenlign!), s?kalte paralleller. Kommentaren vever dermed teksten inn i et nett av andre tekster (ikke rart at intertekstualitet har slat an blant filologer).
Mulighetene er som man ser mange, og fordelen ved kommentargenren er at man ikke beh?ver ? f?lge noen spesiell r?d tr?d. N?r man omtaler genren, trekkes ofte begrepet copia (overflod eller rikdom) frem. Alt som er av interesse med utgangspunkt I teksten kan I prinsippet kommenteres, og man trenger ikke anlegge ett og bare ett perspektiv eller en r?d tr?d.
Hermeneutisk dyr
Men at man ikke f?lger noen r?d tr?d, betyr selvsagt ikke at forfatteren ikke har en mening om verket. Hva man trekker frem som "kommentabelt" og hvordan man gj?r det gir seg ikke selv. Kommentarer er definitivt et ?hermeneutiske dyr?, alts? et fortolkende vesen, og det er derfor viktig ? lese innledende material som sier noe om kommentarens st?sted. Hvordan man tolker en detalj m? alltid sees i lys av en helhet og vice versa. I min doktoravhandling og senere bok om kommentarer til diktene man normalt attribuerer Sulpicia, leste jeg nettopp kommentarer som fortolkninger og plasserte dem i sine respektive intellektuelle kontekster. Kommentaren har da ogs? f?tt mer oppmerksomhet som en vitenskapelig genre i det siste, se f.eks. Christina Kraus og Christopher Stray, Classical Commentaries. Explorations in a scholarly genre (Oxford University Press 2016).
Noen har v?rt redde for denne hermeneutiske dimensjonen og f.eks. den store Ibsen-kommentaren ?nsket ? unng? fortolkende kommentarer eller kommentarer som utvider leserens horisont (alts? kommentarer som en samtidig leser I det ?yeblikket ikke ville sittet inne med). Det er synd for sluttproduktet, som har blitt noks? kjedelig og mindre nyttig enn det kunne ha v?rt, men om dette har jeg skrevet for lenge siden. En annen utvikling som virkelig er ?pen om sitt eget st?sted er en type kommentarer som er skrevet ut fra en bestemt teori, f.eks. Irene de Jongs narratologiske kommentarer til Homer.
Ogs? for dem som ikke kan originalspr?ket!
Mange som ikke kan originalspr?ket skygger unna kommentarer ettersom de jo oftest er trykket sammen med teksten i original, men ettersom eldre tekster stort sett er utstyrt med kapittelnumre eller verselinjer, er ikke dette noe hinder. Dessuten er de fleste kommentarer utstyrt med gode og poengterte innledninger . Disse er gjerne tematisk organisert og g?r p? historisk kontekst, spr?k og stil, manuskriptoverlevering osv. Ikke minst kan man f? mange fine strukturanalyser i disse innledningene - f.eks. til antikke taler.
Andre kan la seg skremme av at kommentarene kan virke gamle og st?vete. Joda, kommentargenren er gammel (de f?rste kommentarene vi har er fra antikken), men opplysningene i dem g?r sjelden ut p? dato og de er gullgruver for ? ta en litt ut av sin egen verden og sitt eget prosjekt nettopp fordi de s? slavisk f?lger tekstens struktur snarere enn sin egen argumentasjonsrekke slik en vitenskapelig artikkel eller monografi gj?r.
Hylles p? YouTube
La meg avslutte denne kj?rlighetserkl?ringen til kommentaren i et helt moderne hj?rne. Nemlig med en lenke til en egen rap p? YouTube. En hyllest til den nevnte serien Cambridge Green and Yellows (i tittelbildet til dette blogginnlegget og dagens produktplassering).
Logg inn for ? kommentere