Thorleif Dahls kulturbibliotek lanserer en nyoversettelse av Ammianus Marcellinus, Romersk historie, onsdag 3.mars kl. 12.15 p? UB. Dette er et p? alle m?ter sv?rt verk (den norske utgaven er p? 650 s.) og verket er en viktig kilde til historien om keiserne Constantius II og Julian den s?kalt frafalne og perioden fra 353-378 e.Kr. For nordmenn er Ammianus kanskje spesielt interessant som inspirasjon til Ibsens Kejser og Galil?er. Tidligere lektor Kari Skard har oversatt alt vi har av dette verket til et moderne norsk. Men dette er ikke det eneste som skjer p? den antikke historieskrivingsfronten i Norge i ?r.B?de Polybs historie og Tacitus' Historiae er varslet p? norsk I l?pet av ?ret.
Lektor Kari Skard er en typisk representant for heltene - eller ettersom det de siste ti ?r dreier seg utelukkende om damer, b?r jeg vel kunne skrive heltinnene - som har st?tt for en viktig utvidelse av det antikke historiske repertoire p? norsk etter ?rtusenskiftet. Den mest kanoniske antikke historiografien ble oversatt til norsk av den utrettelige Henning M?rland i andre halvdel av forrige ?rhundre. Da fikk vi Herodot, Thukydid og Tacitus’ Annaler p? norsk. I tillegg oversatte M?rland ogs? de to store antikke biografene, Plutark og Sueton. Men antikkens historiografi har mer ? by p? enn disse tre store, og det er her de norske kvinnelige oversetterne kommer inn.
Med fare for ? overse noen, var mange?rig lektor i gresk ved Universitetet i Oslo, Bente Lassen, den som ?pnet ballet med en oversettelse av Josefus, Den J?diske krig i 2002. S? kom Gunn Haaland med de f?srte fem b?kene av Livius’ historie i 2012. De tidligere lektorene ved henholdsvis Grefsen gymnas og Universitetet i Oslo, oversetter-radarparet Anne-Katrine Frihagen og Bj?rg Tosterud som st?r bak flere viktige oversettelser til norsk (sist Legenda Aurea, helgenlegender fra middelalderen i serien Verdens hellige skrifter), kommer senere i ?r med en oversettelse til norsk av Tacitus’ Historiae (som dekker firekeiser?ret og flavierne). Senere i ?r kommer ogs? Bente Lassen ut med Polybs historieverk som omhandler perioden 264 BC to 146 BC og har f?tt den talende tittelen Romas vei til verdensherred?mme p? norsk. I denne sammenheng b?r ogs? Mette Heuch Bergs oversettelse av Plinius den yngres brev nevnes. Dette er riktignok ikke historiografi i streng forstand, men en sv?rt viktig kilde til romersk historie – ikke minst Vesuvs utbrudd.
Takket v?re disse ildsjelene begynner vi ? f? en sv?rt god dekning av antikk historie p? norsk .Skj?nt vi venter selvsagt p? mer Livius og det ville ogs? v?rt fint ? ha Dio Cassius.'
Clio, historiens muse av Artemisia Gentileschi (1593-ca. 1696), f?r her ogs? lov til ? representere de norske historiske oversettermusene.
Logg inn for ? kommentere