Det er historisk sus over Kanonseriens utgivelse av Den guddommelige Augustus’ bragder som er oversatt av Hilde Brendeford Andreassen og kom ut p? tampen av 2019. Jeg har i sommer hatt den glede ? lese gjennom denne unike teksten p? nytt i forbindelse med en anmeldelse for Klassisk forum. Augustus er et evig aktuelt emne – n? sist i forbindelse med Mark Zuckerbergs Covid 19-frisyre (se illustrasjon) - og teksten fortjener virkelig mange lesere utenfor leserkretsen til Klassisk forum, s? hva bedre enn et lite augusteisk blogginnlegg i m?neden august – m?neden som nettopp er oppkalt etter ham!
Augustus og det augusteiske
Augustus (63 f.Kr-14 e. Kr) og den augusteiske epoken er en viktig, men fortsatt omstridt periode i romersk historie. Augustus' regjeringstid er kulturelt sett den mest blomstrende i hele Romerrikets historie. Det er f.eks. i denne perioden de mest kjente dikterne som Horats og Vergil utfoldet seg. Epoken kalles da ogs? ofte for den romerske gullalder.
Politisk er epoken mindre entydig positiv. Augustus er en overgangsfigur mellom republikk og keiserd?mme. Og ti tusenkroners sp?rsm?let er ofte om han var mannen som reddet Roma fra en lang periode med borgerkrig og skapte en ny fred (Pax romana), eller om han var den som satte spikeren i kista for den romerske republikk og innf?rte eneveldet? Dette er selvsagt et sp?rsm?l av typen om glasset halvfullt eller halvtomt og har med utvalget av kilder og perspektiv ? gj?re. Hva var prisen det romerske folk eller den romerske elite betalte for freden? Svaret vil nok v?re ganske forskjellig. Prosjektet hadde uansett definitivt sin pris. Det har ogs? v?rt store sp?rsm?l knyttet til sp?rsm?l som ytringsfrihet og propaganda p? agendaen n?r det gjelder vurderingen av Augustus' politikk. Hvor tett var kunstnerne knyttet til regimet? Forel? det for eksempel et slags press for ? skrive en bestemt form for litteratur?
Synet p? Augustus har vekslet opp gjennom tidene ikke bare i historieskrivningen og forskningen, men ogs? i politikken og popul?rkulturen. Da man feiret 2000-?rs jubileet for hans f?dsel i 1937 inviterte Mussolini Hitler p? bes?k til utstillingen i Roma hvor Hitler endte opp med ? se utstillingen to ganger. Feiringen av hans d?d i 2014 var en helt annen aff?re. Sp?rsm?let ble igjen tematisert i pressen i forbindelse med at Facebook-grunnleggeren Mark Zuckerberg erkl?rte Augustus som sin store helt. .En fin oversikt over Augustus’ vekslende popularitet er boken redigert av Penelope Goodman, Afterlives of Augustus, AD 14-2014, som er et resultat av en konferanse om Augustus’ etterliv holdt i jubileums?ret for hans d?d, 2014.
Essensielt for forst?elsen av epoken er selvsagt kildene. I dette tilfellet er vi s? heldige at vi til og med har en samtidig fremstilling fra den viktigste parten (Augustus), men det er selvf?lgelig - nettopp - et partsinnlegg.
Et partsinnlegg
Den guddommelige Augustus’ bragder – ogs? kjent som Res gestae eller Monumentum Ancyranum - er Augustus’ fors?k p? ? styre fortellingen om sitt eget regime og er langt p? vei, som oversetteren Hilde Brendfjord Andreassen skriver, ? regne som et ?vellykket stykke propaganda?. Den ble risset inn p? bronses?yler reist utenfor Augustus’ mausoleum og ogs? gravert inn p? monumenter rundt omkring i det romerske imperium. Den dag i dag kan man gjenfinne den p? de hvite veggene til den amerikanske arkitekten Richard Meiers paviljong rundt Augustus’ fredsalter, Ara pacis, i Roma (se nedenfor). De romerske bronses?ylene overlevde dessverre ikke, men det gjorde tre gode kopier fra provinsen Galatia i Lilleasia. Ut fra disse har det v?rt mulig ? rekonstruere en tekst som m? v?re sv?rt n?r originalen. Ettersom den beste latinske versjonen befant seg i Ankara b?rer teksten ofte navnet Monumentum Ancyranum. Selv om dette i innskriftssammenheng er en lang tekst er den sv?rt overkommelig for en moderne leser. Den fyller litt over 30 sider i Kanon-seriens n? etter hvert kjente format og er inndelt i 36 sm? kapitler.
Ved f?rste ?yekast kan teksten se likefrem og enkel ut – n?kternt spr?k, mye oppramsing, tematisk organisering - , men dette er en tvers igjennom retorisk tekst b?de i sin form og innhold. Augustus’ utfordring var gjennom hele sitt virke at han ikke m?tte virke som en monark. Etter drapet p? Caesar var eneveldet definitivt ingen farbar vei. Samtidig var den romerske republikk sv?rt vanskelig ? styre. Augustus’ l?sning blir ? skaffe seg makt ved hjelp av de republikanske institusjonene. Ja, hans prosjekt er ? restaurere republikken og ? fremme seg selv under dekke av fedrene skikker (mos maiorum). I dette prosjektet inngikk alt fra gjenoppliving av religi?se festivaler til byutvikling. Og det er nettopp dette prosjektet som skal fremstilles i denne teksten – bl.a. gjennom lister over byggeprosjekter og henvisning til republikanske titler.
Prosjektet hadde som nevnt sin pris. Ikke minst var Augustus’ vei til makten en blodig aff?re. Dette glattes elegant over i den effektive ?pningen: ?Da jeg var 19 ?r gammel, samlet jeg en h?r p? eget initiativ og for private midler, og med den befridde jeg staten som var undertrykt av tyranniet til en fraksjon.? Her ser vi hvordan Augustus b?de klarer ? fremheve seg selv og sin egen handlekraft (?p? eget initiativ? og ?private midler?). Det som her omtales er imidlertid en ti?rsperiode med blodig borgerkrig fra Caesars d?d (44 f.kr.) til slaget ved Actium (31. f. Kr) med skiftende allianser og h?y aggressivitet p? alle kanter.
Gitt at dette presenteres som en innskrift som kan leses av folk som var med p? de forskjellige begivenhetene kan Augustus selvsagt ikke lyve om hendelsesforl?pet, men han kan v?re n?ye med utvalget og spinne hendelsene slik vi allerede har sett. Han nevner f.eks. ikke navnet p? sine romerske motstandere, Brutus og Marcus Antonius. Alt dette blir mer enn synlig i den norske utgavens supre fotnoter. Teksten kan definitivt til tider virke noe kjedelig da den er preget av oppramsinger og tall, men tall og statistikk er samtidig som kjent et godt triks for ? virke for ? virke mer objektiv og troverdig.
Teksten er heller ikke fri for trekk av det man kan kalle augusteisk ideologi, som f.eks. idealet om ? sk?ne de slagne (som jo ikek alltid ble fulgt). Dyden clementia (barmhjertighet) var risset inn p? skjoldet Augustus fikk som en hyllest av senatet mot slutten av sitt liv. Denne dyden er ogs? helt i tr?d med Anchises’ r?d til Aeneas i sjette bok av Vergils store epos Aeneiden. Et viktig punkt n?r man diskuterer koblingen mellom litteratur og politikk.
L?rebok i selviscenesettelse og endringsledelse
Augustus var p? mange m?ter en mester i selviscenesettelse. I f?lge biografen Sveton skal han sin siste levedag ha bedt ?om et speil og lot h?ret kjemme og de hengende kinner massere og spurte s? de venner som hadde f?tt slippe inn om de ikke syntes at han hadde spilt sin rolle i livets komedie noks? bra? (overs. H. M?rland, Romerske keisere). Denne iscenesttelsen foregikk ikke minst gjennom denne unike innskriften, res gestae som vi n? har f?tt oversatt. Augustus skj?nte verdien av ? beherske fortellingen om seg selv og sitt regime. Det er litt som ? h?re dagens mantra for ledelsfilosofer: lag en fortelling!
Gjennom hele verket legitimerer Augustus sin makt ved ? til det kjedsommelige peke p? de republikanske vervene han innehadde og at hans beslutninger var sanksjonert av senatet. Han gj?r ogs? et nummer ut av at han selv flere ganger sa nei til utmerkelser senatet ?nsket ? gi ham. Og han understreker da ogs? mot slutten at han ikke regjerte gjennom makt (potestas), men autoritet (auctoritas). Sammen med referansene til fedrene skikker er dette en genial l?sning av dilemmaet han sto overfor. Han kunne ikke bli sett p? som en eneveldig monark, men republikken fungerte alts? ikke. Det er derfor ikke for ingen ting at de norske ledelsesguruene Steinar Bjartveit, Kjetil Eikeset og Trond Kj?rstad i sin lekre coffeetable bok om romerske ledere utnevner Augustus til den f?dte endringsleder.
Logg inn for ? kommentere