Hele denne h?sten har jeg lest Sallusts versjon av den s?kalte catilinariske sammensvergelse med studentene p? emnet LAT2403 Romersk historieskrivere. Et verk som for ?vrig er oversatt av Egil Kraggerud i hans bok Ibsen & Catilina . Dette er fortellingen om en av de mest dramatiske og veldokumenterte episodene i romersk historie: Catilinas angivelige fors?k p? statskupp i 63 f.Kr. under Ciceros konsulat. Skj?nt hovedvekten av kildene er sv?rt partiske, dvs. de best?r bl.a. av Ciceros fire glitrende taler mot Catilina. For Cicero er dette hans st?rste bragd og han lar sjelden en anledning g? fra seg til ? nevne sin redning av staten. Seneca d.y. skriver i Om livets korthet (De brevitate vitae 5.1) at Cicero rost sitt konsulat ?ikke uten grunn, men uten stans? (non sine causa, sed sine fine). Sallust gir imidlertid Cicero og hans taler en noe mindre rolle i sitt verk – om det var av politiske ?rsaker eller fordi de var s? kjent skal jeg la ligge her. Sallust er imidlertid ikke fri for ? gjengi taler slik skikken er i antikk historieskrivning, men lar derimot flere andre slippe til. For det f?rste lar han antagonisten Catilina slippe til med to retorisk velformede taler (kap. 20 og 58). For det andre fremstiller han b?de Cato og Caesars taler i senatet i forbindelse med konspirat?renes straff (kap.52 og 53). Og det var da vi leste Catos tale og kom til formuleringen animus in consulendo liber at en av studentene bemerket at han hadde sett akkurat denne passasjen p? Dagsrevyen kvelden f?r.
Et kjapt Google-s?k i pausen avsl?rte at dette var NATOs motto og at det pryder veggen i hovedforsamlingen (se bilde)og hadde v?rt et yndet poeng i taler fra mang en NATO-topp (tror ikke Jens Stoltenberg har brukt det enda, men det kan jo komme n? som han har f?tt fornyet sin periode). P? forelesningen satt vi imidlertid igjen med masse sp?rsm?l: Hvordan kan det ha seg at NATO har valgt dette mottoet? Og hva betyr det egentlig? Betyr den opprinnelige konteksten noe for forst?elsen? Betyr denne nye bruken noe for v?r forst?else av Catos tale? Mange av disse sp?rsm?lene er typiske n?r man ser p? bruken av latinske mottoer, som jo oftest blir presentert helt uten noen kontekst – ja, det er i grunnen deres natur: de skal fungere som bevingede ord som – hvis man skal fortsette i metaforen – kan fly i l?se luften uten ? vite noe om historie eller kultur.
Mottoet i Catos tale
Sallust lar som nevnt b?de Caesar og Cato holde taler i sitt verk. Disse ble holdt i senatet etter at konspirat?rene som var igjen i Roma var tatt til fange. Sp?rsm?let som var oppe til debatt var hva man skulle gj?re med disse? Cicero hadde riktignok et unntakstilstandsvetak i ryggen, men straff av romerske borgere var likevel et s?rt punkt. Skulle de d?mmes til d?den slik Silanus foreslo eller f? livsvarig opphold i forvaring slik Caesar tar til orde for? Forsamlingen vakler, men etter Catos tale stemmer de for d?dsstraff – noe som senere blir holdt mot Cicero av hans fiender (og ble ?rsak til at han blir sendt i eksil).
Cato den yngre (95 BC-49) - av og til kjent som Cato Uticensis ettersom han tok sitt eget liv som en god stoiker i Utica etter ? ha tapt for Caesar ved Thapsus – er kjent som en konservativ talsmann i den romerske senrepublikk. Sallust lar ham selv komme inn p? i sin tale at han nok hadde ikke f? fiender pga. sin moralske konservatisme. Catos tale er et svar til Caesar og et argument for d?dsstraff. Som ledd i talen kommer han med en forklaring p? hvorfor Romerriket har blitt s? stort. Dette skyldes ikke v?pen eller ressurser (da hadde jo Roma v?rt i mye bedre stand i samtiden i f?lge Cato: ?Hvis det hadde v?rt slik ville vi jo hatt en stat som var aldeles storartet?. Nei, det skyldes i f?lge Cato: ?hjemme flid, ute et rettferdig styre og i dr?ftelser et fritt sinn som ikke l? under for synd og begj?r? (domi industria, foris iustum imperium, animus in consulendo liber, neque delicto neque lubidini obnoxius). Sitatet er alts? en del av Catos forklaring p? romerrikets vekst. Det kan jo evt. gi vann p? m?lla til folk som mener NATO har en dr?m om ? v?re imperiebygger, men mer om det senere.
P? NATOs nettside skriver de at det er vanskelig ? finne en adekvat oversettelse. De mener at det n?rmeste kanskje er den franske oversettelsen, l’esprit libre dans la consultation. Et spesielt vanskelig punkt er oversettelsen av animus som jo har utallige betydninger p? latin og betyr sjel. B?de Egil Kraggerud og den tidligere Sallustoversetteren Trygve Width bruker ?sinn? p? norsk. P? engelsk brukes ofte ?mind? og man har pr?vd seg med mer og mindre kryptiske versjoner: ?A mind unfettered in deliberation? som Wikipedia oppgir og ?in counsel an independent spirit? slik det er gjengitt p? NATOs sider.
Veien til NATO
Hvordan havnet s? dette sitatet – klippet ut av sin sammenheng - p? veggen i NATOs m?terom 16? Historien fortelles p? NATOs nettside. Det var den belgiske ambassad?ren André de Staerke som ble bedt av NATOs andre generalsekreter, Paul Henry Spaak, ? finne et latinsk motto i forbindelse med flyttingen av NATOs hovedkvarter til Porte Dauphine i 1959. Han gjenforteller episoden i sin avskjedstale i 1976, og den er verdt ? sitere fra (deler av den blir da ogs? beh?rig sitert p? NATOs side og hele talen ligger ogs? der) :
Many years ago, when the Headquarters of the Alliance was transferred to Porte Dauphine in Paris, Mr. Paul-Henri Spaak – who was then Secretary General – asked me to give him in Latin - that fine Latin prose that carries out wisdom within it - a maxim reflecting in a few words the collective aim of the Atlantic Alliance and the independence of its members. In my studious childhood I had been through San Gimignano. Amid that unbelievable landscape of rival towers, I saw a striking sentence in the Palazzo de Podestà. It was engraved on the seatback of the man who presided over the destinies of the city:Animus in consulendo liber”: Man’s mind ” ranges unrestrained in counsel”. Mr. Spaak adopted the maxim. For a long time it adorned the conference area in the Porte Dauphine building. Then you took it up, Mr. Chairman, and placed it where it really belongs: here in Brussels in the North Atlantic Council’s main conference chamber. The mind ranges unrestrained in counsel. This is at once the ultimate resource and goal of this free ranging alliance which we formed to safeguard our future. (s.17-18)
Historien er noks? typisk for slike mottoer. For det f?rste r?per den noe om latinens status (utover at man kan uttrykke seg kortere enn p? de fleste moderne spr?k). For det andre viser den at ingen br?d seg noe om den opprinnelige konteksten. Ja, mottoet var ikke hentet fra originalen, men fra en tradisjon.
Jeg har dessverre ikke funnet noe bilde av denne stolen eller tribunen fra San Gimignano. Selve palasset er fra 1290. Kanskje noen lesere kan spore opp resten av historien? Fortellingen om NATOs motto har imidlertid enda et kapittel. Universitetet som overtok lokalene til NATO da de flyttet til Brussel, Paris IX Dauphine, lot ikke bare mottoet bli st?ende i bygningen, men gjorde det til sitt eget motto.
Cato i NATO
For en som har lest Sallust en hel h?st er det p? en m?te skuffende at konteksten er glemt. For dem som gjenkjenner sitatet og husker konteksten gir det imidlertid sitatet og dets plassering en ekstra dimensjon og mye ? tenke p?, selv om disse deimensjonene antageligvis ikke var intendert. N?r man snakker om resepsjon er imidlertid intensjonen kun en del av historien. For de som kjenner Catos tale og hva han argumenterer for kan man lett f? assosiasjoner til drastiske virkemidler. P? den annen side er Catos hovedpoeng i talen – et poeng han for s? vidt har hentet i et forord i en tale av Demosthenes – at det ikke dreier seg om straff, men om forsvar mot ytterligere angrep. Sv?rt passende for en forsvarspakt, skulle man tro. For en som kjenner den umiddelbare konteksten i talen kan man videre raskt begynne ? se paralleller mellom NATOs ambisjoner og det romerske imperium. For de som kjenner Catos omd?mme, vil man kanskje kunne gj?re et poeng ut av organisasjonens potensielle konservatisme og moralske ryggrad. Cato den yngre var som nevnt kjent for sin konservatisme. De som s? TV serien Rome vil umiddelbart huske ham dersom jeg nevner at han var mannen i svart (et personlig statement mot tidens gull og glitter og et trekk som var hentet fra beskrivelsen av ham hos Plutark).
Men la meg avslutte mindre politisk. At sitatet er hentet nettopp fra en tale passer selvsagt sv?rt godt i et m?terom. Dette er ikke minst en retorisk arena. Som generalsekret?r Joseph Luns gjorde et poeng av i sin avskjedstale nettopp til den belgiske ambassad?ren ble de f?rste diplomater kalt talere (p? engelsk ?orators? ) og de Staerke blir fremhevet nettopp for sin ?eloquence? (eloquentia, "veltalenhet"): Som han sier ?the eloquence of your style was matched only by the depth of your erudition?. Sitatet har da ogs? f?tt et videre liv i flere NATO-taler. S? gjenst?r det ? se hvordan Stoltenbergs retorikk vil prege dette rommet i de neste ?rene og hvordan utsendingene lever opp til Catos ord.
Logg inn for ? kommentere