B?de studentene ved King?s college London og University College London holder p? tradisjonen med ? sette opp antikke dramaer. Som IFIKK-studentene gjorde med brask og bram med fremf?ring av scener fra Aristofanes?Froskene i h?st (se tidligere blogginnlegg) holder King?s p? tradisjonen med fremf?ring p? gammelgresk, mens UCL kj?rer det hele p? engelsk. Dvs. i ?r brukte King?s studentene en blanding av engelsk og gammelgresk. Begge forestillingene var definitivt fremf?ringer for v?r tid med tydelig preg av sin resepsjonshistorie.
Disse forestillingene er hundre prosent studentdrevet. Studentene st?r for alt fra regi til kostyme og PR. Dvs. p? King?s college er studentene s? heldige at de f?r kostymer fra National theatre. Studentene studerer ikke n?dvendigvis bare klassiske spr?k, men representerer et bredt spektrum av universitetet.
Medea og Lysistrata: protofeminister?
I ?r hadde studentgruppene klart ? legge forestillingene til akkurat samme uke – og det samme uken som England markerte at det er hundre ?r siden de f?rste engelske kvinnene (skj?nt langt fra alle) fikk stemmerett. Det var derfor sv?rt passende at kompaniene satte opp de to kanskje aller mest kjente kvinnedramaene fra antikken; Euripides?tragedie Medea og Aristofanes?komedie Lysistrata.
Begge dramaene fremstiller som kjent sterke og aktive kvinneskikkelser. Medea tar en grusom hevn over sin utro ektemann, mens Lysistrata stanser Peloponneskrigen med sin sexstreik. ? kalle disse dramaene feministiske eller protofeministiske er likevel problematisk og h?yst diskutabelt i en antikk kontekst. Hva var det man lo av hos Aristofanes? Og Medea er og blir et monster. Euripides?komedie kom da ogs? p? siste plass i den antikke tragediekonkurransen. Men i resepsjonen av disse dramaene har de ofte antatt en feministisk tolkning og spilt en viktig rolle i kampen for kvinners rettigheter.
Medea som suffragette p? KIng?s
Som Professor Edith Hall - bl.a. ekspert p? resepsjonen av gresk tragedie og aktiv i opprettelsen av det sv?rt nyttige Oxford Archive of Performance of Ancient Drama - skriver i programmet til King?s Colleges oppsetning, fikk Euripides Medea en popularitetsboom p? 1970-tallet samtidig med det som ofte kalles ”second wave feminism”, men – mindre kjent – det var ogs? sv?rt popul?rt rett etter ?rhundreskiftet akkurat samtidig med suffragette-bevegelsens kamp for stemmerett. Og en fremf?ring av greskprofessoren og den liberale intellektuelle Gilbert Murrays oversettelse av dramaet i 1907 ble en anledning til generell protest. Murrays oversettelse av Medeas ber?mte monolog om kvinnens lodd der hun uttaler at hun heller vil g? i krigen enn ? f?de barn (ofte kalt feministmonologen, vers 230 ff.), ble da ogs? en standard ingrediens p? suffragettem?ter. Selv om ikke suffragettene direkte drepte sine barn, var de ikke fremmede for ? ty til vold. ”Deeds not words”, var Emily Pankhursts motto. I f?lge Hall, var det p? denne tiden at Medeas situasjon for f?rste gang ble sett p? med sympati.
Studentene ved King?s college har tatt med seg denne historien og plassert dramaet nettopp i England p? begynnelsen av 1900-tallet. Og kvinnekoret besto selvsagt av suffragetter. Det fungerte sv?rt godt, selv om det for meg var mer underlig at de snakket gammelgresk enn i den mer autentiske oppsetningen av Froskene som Robert Berge og co. satte opp p? IFIKK h?sten 2017. Koret er ofte en vanskelig akt?r ? fremstille p? en modere scene – s?rlig hvis man velger en moderne setting – men her var det noks? naturlig at Medea var omgitt av en kvinnegruppe som uttalte seg og kommenterte. Dette gjorde ogs? Medea-skikkelsen mer politisk enn personlig. Selv om det ikke manglet f?lelser i fremf?ringen, var det den kl?ktige og triumferende kvinnen som ble sittende igjen p? min netthinne. ”Deeds not words”, indeed!
Karnevalsstemning, men sindig Lysistrata ved UCL
Nylig har Lysistrata v?rt inspirasjon for Spike Lees film Chi-raq (2015) som finner sted i Chicagos gangsterverden, men ogs? alluderer til Irak- og Afghanistankrigene. Elementer av Lysistratas taktikk har blitt gjenfunnet i nobelprisvinnende Leyma Gbowees fredskampanje i Liberia og i anti-Trumpkampanjen (”Vote Trump, get dumped”). Som Medea var Lysistrata en poul?r skikkelse hos suffragettene og hadde sin kanskje st?rste popul?re b?lge samtidig med 70-tallsfeminismen. UCL-studentene hadde imidlertid valgt ? legge handlingen til et borgerkrigsherjet renessanse England. Men selv om de i programheftet trykket et essay av greskprofessor og Aristofanes-eksperten Alan Sommerstein som advarte mot ? se Lysistrata som en ”starry eyed pacifist”, f?yde ogs? denne produksjonen seg inn i en tydelig kj?nnspolitisk tradisjon.
Regiss?rens begrunnelse for ? legge handlingen til renessansen var i f?lge programheftet mangfoldig. Hans hovedbegrunnelse var en kobling mellom Aristofanes? oppned komedie og det karnevaleske i renessansekulturen, s?rlig slik man finner det hos renessansehumanisten Francois Rabelais (ikke minst fremstilt av teoretikeren Mikhail Baktin). I Rabelais?diktning ble gjerne slaver konger og guder mennesker og det hele i en grotesk ramme av eksess og besk satire. Men ogs? her spiller det feministiske en rolle ettersom regiss?ren peker p? det han kaller protofeministene Thomas More og Thomas Eliot. Ogs? designprogrammet bar preg av renessanse og protofeminisme. Her var det imidlertid ikke noen karnevalesk scene som var funnet frem, men Artemisia Gentileschis versjon av Judith som dreper Holofernes (1614-20).
UCL-studentene blandet denne renessansebakgrunnen med det de selv kalte ”Renaissance meets club-kid-aesthetics”. I en av sluttscenene folder dette seg praktfullt ut der de starter med renessansedans som s? utarter til en moderne nattklubbscene. Studentene (og publikum) hadde ?penbart mye moro av ? blande kj?nnene – her var det menn som spilte kvinner og kvinner som spilte menn, men Lysistrata fremsto som relativt klok og sindig midt oppi det hele. Spartanerne var t?ffe skotter med tilh?rende dialekt (ikke spesielt lett ? forst? for en nordmann, men vakte stor ?tgaum).
Antikken for alle
Begge forestillingene var s? ? si fullbooket. En stor del av publikum besto av skoleklasser. King?s colleges produksjon inngikk ogs? i kampanjen Classics for all, en kampanje som arbeider for st?rre utbredelse av antikken i skolen. www.classicsforall.org.uk.
Logg inn for ? kommentere