Jeg har v?rt ti dager p? Det norske institutt i Roma for ? undervise p? det tverrfaglige bacheloremnet ANT2210 Den Augusteiske gullalder. Benyttet anledningen til ? se den nye utstillingen i Colosseum, Colosseum: An icon. Jeg trosset tursitmaskineriet (trikset er ? kj?pe billetter p? Forum Romanum – de gjelder i to dager og gir adgang til Colosseum, Palatin og Forum Romanum) og ble ikke skuffet, selv om man jo gjerne sympatiserer med Stendhal som allerede i 1827 bemerket at hvis han hadde makt ville han ha v?rt en tyrann som kunne ha stengt Colosseum for alle andre mens han selv oppholdt seg i Roma (fra dagb?kene).
Colosseum ble bygget under de flaviske keiserne Vespasian og Titus og ?pnet av Titus i 80 e.Kr. med et heidundrande spektakel (viktigste er dikteren Martial (ca. 30/41-102/4 e.Kr) og hans epigramsamling som g?r nettopp under navnet Liber spectaculorum) . Det flaviske amfiteateret ble bygget over deler av keiser Neros palass, i omr?det der en kolossos statue av keiseren hadde st?tt. Med bl.a. penger fra erobringen av Jerusalem ?nsket de ? gi noe tilbake til Romas befolkning som kunne symbolisere en ny start. Ironisk da at monumentet etter hvert fikk navnet Colosseum nettopp fra kolossos-statuen til Nero, snarere enn det flaviske amfiteater.
Colosseum er definitivt det mest ber?mte monumentet fra antikkens Roma, men det er ikke noe uproblematisk eller enkelt monument ? forst? og forholde seg til. For det f?rste er bygget sv?rt ?delagt av historien, b?de bruken av bygget som stenbrudd og diverse rekonstruksjoner gj?r det vanskelig for arkeologene ? fullt ut bli enige om ganske vesentlige sider ved bygget. For det andre er de antikke kildene om Colosseum og dets bruk mindre opplysende enn man kan tro n?r man leser moderne guideb?ker. Ikke minst gjelder dette sp?rsm?let om de kristne martyrene. Det finnes faktisk ingen samtidig dokumentasjon for at dette faktisk foregikk i Colosseum. For det tredje, er det utfordrende ? forholde seg til et s? monument med s? bokstavelig talt blodig innhold (Martials beskrivelser av ?pningslekene i Liber Spectaculorum er ikke for de skj?re). Hva er det egentlig vi ser p?? Opplever vi en slags skrekkblandet fryd? Er dette n?rt eller fremmed? Hvordan kan dette symbolisere Roma i antikken?
Et bes?k i Colosseum reiser raskt flere sp?rsm?l enn man f?r svar p? (bortsett fra n?r man har en skr?sikker og overfladisk guide ved sin side). Men, som Mary Beard og Keith Hopkins p?peker i en tynn, men glitrende og perspektivrik bok om Colosseum i serien Wonders of the World, er det kanskje nettopp fordi monumentet reiser s? mange sp?rsm?l som ogs? er relevante for v?rt forhold til den romerske kulturen generelt at det er blitt slikt et mektig symbol med en s? spennende og til dels bisarr resepsjonshistorie.
Det er denne resepsjonshistorien som er gjenstand for den nye utstillingen i Colosseums andreetasje. Den er lekkert satt opp, selv om noen kanskje kan synes det blir vel mye plakater og litt lite gjenstander. Den er pedagogisk delt inn i seksjoner. Katalogen er sv?rt informativt og kommer med enda flere eksempler enn utstillingen kan vise frem (bl.a. Huang Young Pings Colosseum som st?r i Astrup Fearnley museet i Oslo og som er mitt vignettbilde til denne bloggen). I utstillingen er nok min favoritt modellen av arkitekten Carlo Fontanas forslag til barokk kirke midt i monumentet (1725).
Filmcollagen er ogs? vel verdt ? stoppe opp og se p?. Colosseum har en egen historie som filmstjerne. Filmcollagen gjengir b?de kjente og ukjente scener fra b?de spillefilm og dokumentar (type filmavis). Det er ogs? en siste seksjon under tittelen ?Myth of our time? der man viser frem moderne kunstneres bruk av Colosseum – bl.a. Colosseum laget av bildekk.
Opplevelsen av Colosseum har v?rt sv?rt forskjellig opp gjennom historien – b?de mentalitetshistorisk og rent fysisk. Mens man p? 17- og 1800-tallet helst skulle se Colosseum i m?neskinn (ud?deliggjort bl.a. Goethes italienske reise og Henry James’ novelle Daisy Miller) og botanikere studerte den egenartede floraen, var dette i middelalderen bebodd av r?vere og baroner. P? 1700-tallet ble monumentet ogs? overtatt av kirken som hadde installert hele pasjonshistorien i ruinen. Det kristne ?inventaret? ble sammen med alle plantene fjernet av arkeologene p? 1870-tallet, skj?nt Mussolini fikk gjeninnsatt et kors p? den ene siden og p? langfredag er det fortsatt en prosesjon og gudstjeneste i Colosseum.
Dette kan man virkelig skrive mye om og fordype seg i. Mulig det kommer noen enkeltdrypp utover semesteret ogs? i denne bloggen. Det som er sikkert er at utstillingen er vel verdt ? se og katalogen gir enda mer kj?tt p? bena. Selve utstillingen st?r til januar 2018. Har man virkelig lyst til ? fordype seg finnes det ogs? muligheter innenfor rammen av UiO-emnet, Roma 2020: Roma sted og symbol som bl.a. har boken av Hopkins og Beard p? pensum. Her er p?meldingfristen i juni.
Post Scriptum
Katalogens bakside gjengir f?lgende sitat fra Mark Twain, The Innocents Abroad (1869)
Everybody knows the picture of the Coliseum; everybody recognises at once that ?looped and windiwed? band-box with a side bitten out.
Selv om Colosseum i dag er verdens mest bes?kte turistattraksjon m? vi like vel erkjenne at ikke alle kjenner det. I drosjen p? vei hjem fra Gardermoen spurte taxisj?f?ren hvor vi hadde v?rt. Da vi svarte Roma spurte ham om dette ikke l? i Italia. Joda, svarte vi. ?Hva kan man se der??, spurte han. Min samboer startet ? si noe om antikken. Da sj?f?ren spurte n?r og hva antikken var, viste min samboer til Colosseum. Det var fortsatt ganske blankt p? sj?f?rsiden.
Logg inn for ? kommentere