I g?r var jeg p? boklansering av boken Artificial Intelligence in Greek and Roman Epic. Det vil si jeg klarte ? komme en time for sent pga. en feil i min automatiske kalender og fikk ikke med meg annet enn den velfortjente applausen. Som plaster p? s?ret for min gode kollega her ved UiO, Silvio B?r (en av de to redakt?rene for antologien) vil jeg gjerne benytte anledningen til ? bedrive litt PR for hans bok og samtidig komme med noen refleksjoner rundt temaet.
Antikken: god ? tenke med ogs? p? dette feltet
"?h nei, skal antikkforskere kaste seg p? denne trenden ogs?", kan man lett tenke. Hva har s? vi ? bidra med? Vi m? ikke bli helt som den greske faren i filmen My big fat Greek wedding som stadig hevder at ?everything is Greek? - t.o.m. ordet kimono. P? den annen side: Refleksjon rundt menneskers forhold til teknologi og tanken p? kunstige intelligenser og mennesker g?r selvsagt langt tilbake. Ikke minst har det en plass i antikkens mytologi. En utforskning av antikkens fremstillinger kan utvide v?rt syn p? dette.
Antikkens myter blir ogs? fortsatt brukt som forklaringsmodeller. Det opplevde jeg senest p? en konferanse i Bergen om humaniora og KI. Hovedtaleren, teknologifilosofen, Shannon Vallor, snakket der om sin siste bok, The AI Mirror: How to reclaim our humanity in an age of machine thinking (Oxford University Press). I hennes bok spiller myten om Narcissus slik den er fortalt hos den romerske dikteren Ovid en n?kkelrolle for hennes tenkning rundt disse tematikkene.
Episk KI
Silvio B?r og Andriana Domouzis bok tar for seg b?de konsepter og fremstillinger av kunstig intelligens i antikkens epos. Boken tar ogs? for seg bruken av slike antikke figurer i moderne behandlinger av roboter og kunstig intelligens.
N?r man begynner ? se etter er det faktisk ganske mange eksempler p? en form for kunstige intelligenser, kyborger eller roboter i den episke poesien. Allerede den trojanske hest er jo en form for maskin, om den kanskje ikke er s? intelligent - dvs. bruken av den var meget intelligent.
Den mest kjente KI-figuren i denne samlingen er nok Pygmalions elfenbensskulptur som man finner beskrevet i en episode i 10. bok av Ovids Metamorfoser. Skulpt?ren Pygmalion er skuffet over virkelighetens kvinner og skaper seg derfor heller sin egen kunstige dr?mmedame (eller sexbot?) i form av en skulptur. Den blir s? vakker og livaktig at kunstneren blir forelsket i den. Ja, Ovid skriver at ansiktet var s? realistisk at leseren ville ha trodd at den levde (virginis est verae facies, quam vivere credas, 10.250). Kunstneren blir simpelthen forelsket i sin egen skapning. Han ender opp med ? be til kj?rlighetsgudinnen om ? f? en lignende kone og hun gir simpelthen skulpturen liv. P? den m?ten ender skulpturen opp som en virkelig kvinne like vel. Denne episoden ble senere utgangspunkt for George Bernard Shaws skuespill Pygmalion og den senere musikalen My fair lady.
En annen episk karakter som har v?rt en del brukt i resepsjonen er Talos (se illustrasjonen i innledningen til dette blogginnlegget). Dette er en figur mest kjent fra Apollonios Argonautica (mot slutten av fjerde bok). Her er Talos eller ?mannen av bronse? (overs. Fauskanger 2021), n?rmest det vi ville kalt en kyborg (robot som er dels mekanisk og dels organisk)ettersom han er laget av bronse, men ogs? har en arterie. Denne har f?tt sitt etterliv bl.a. i videospillet The Talos principle (2014) som har et underliggende filosofisk plot. I dette spillet hevder den fiktive antikke filosofen Straton fra Stageira at den mytologiske Talos-figuren impliserer at ogs? mennesker egentlig er maskiner – bare at vi er biologiske maskiner).
Prometheus og det (u)menneskelige
Kunstig intelligenser eller selvdrevne roboter (automata) finnes ogs? utenfor eposet. Det viste Silvios medredakt?r i et foredrag om fragmentene til Evripides’ tragedie Protesilaus der en kunstig versjon av hovedpersonen spiller en stor rolle (lenke). Enda mer ber?mt og relevant for moderne diskusjoner av KI er imidlertid en annen karakter kjent fra b?de tragedie og andre tekster, Promethevs. I en av fortellingene om ham skaper han menneskene ut av leire. Men for at de skal f? liv, m? han – som Pygmalion – f? guddommelig hjelp. Athene m? bl?se ?nd inn i skapningene. Akkurat dette ?yeblikket er faktisk avbildet p? universitetet i Oslos midtbygning i skulpturgruppen laget av Mathias Skeibrok.
Mens George Bernard Shaws versjon av myten om Pygmalion utnytter de mer psykologiske sidene ved myten snarere enn det kunstige eller mekaniske, har Promethevs-myten ofte v?rt brukt nettopp i teknologisk ?yemed. Mary Shelleys roman Frankenstein b?rer undertittelen –?the modern Prometheus?. Hennes Promethevs, Frankenstein, gir liv til et monster og ikke et menneske. Og ogs? atombombens oppfinner, Robert Oppenheimer, har f?tt merkelappen "en amerikansk Promethevs". I disse tilfellene handler det om teknologi som l?per l?psk i det de f?r sitt eget liv.
Da jeg for en god del ?r siden var med p? ? skrive Humaniora. En innf?ring (Universitetsforlaget) - en l?rebok for emnet Exfac for de humanistiske fagene – valgte vi nettopp Promethevs-myten som gjennomgangstema. Tanken var at myten kunne brukes til ? tematisere det menneskelige og menneskeskapte – objektet for de humanistiske vitenskapene. P? omslaget har vi b?de den klassiske gavlgruppen p? universitetet i Oslo og terminator i Arnold Schwartzeneggers skikkelse.
Vi forfattere har flere ganger snakket om vi skulle oppdatere boken – ikke minst i forhold til den digitale utviklingen – men en ting ville vi ikke trengt ? kaste ut: Promethevs-myten. Her kunne en inngang v?rt ? tematisere det menneskelige nettopp gjennom grenseflatene til det umenneskelige og hva slags problemstillinger det stiller oss overfor. Det er et eksempel p? at de klassiske fortellingene er relevante og kan v?re gode ? tenke med. Og for dem som vil g? i dybden p? dette, kan man n? bl.a. lese Silvio B?r og Andriana Domoutzis bok.
Logg inn for ? kommentere