Jeg har relativt nylig hatt den glede ? skrive en biografi om Rebecca Hammering Bang i oversetterforeningens oversetterleksikon, NOleks. Dette er en gullgruve av et nettsted for folk interessert i oversettelse, norsk kulturhistorie og – ikke minst - antikkresepsjon i Norge. Siden sin spede start rommer det n? nesten 200 biografier og ca. 25 temaartikler og leksikonet ?tar m?l av seg til ? dekke den litter?re oversettingens historie i Norge.? Til n? har leksikonet omtaler av 20 oversettere fra latin og gresk. Det er etter hvert mange fra antikkmilj?et som har bidratt med artikler og flere av skribentene er tilknyttet forskergruppen Antikken p? norsk som holder til p? Universitetet i Oslo og som har et eget temaomr?de om oversettelse.
Leksikonet har ogs? en viktig temaartikkel om Homer p? norsk skrevet av Christine Amadou. Her forteller hun bl.a. om hvordan Homeroversettelser til tider har befunnet seg i kjernen av norske kulturkamper. Selv er jeg i gang med ? skrive en lignende artikkel om Vergil p? norsk, men det tar sin tid og er i mer enn en forstand "en annen historie". N? skal det imidlertid dreie seg om biografien jeg har skrevet om Rebecca Hammering Bang. For meg har dette v?rt et nytt og spennende bekjentskap. I utgangspunktet m? jeg innr?mme at jeg ?frittet meg? oppgaven ? skrive om henne fordi jeg syntes navnet h?rtes ut som en radioteaterkarakter og at jeg var nysgjerrig p? kvinnen bak ikke bare noen antikke oversettelser, men ogs? det faghistorisk viktige bibliografien, Antikken i Norge (1952), men arbeidet med hennes biografi og bibliografi har vist seg ? v?re mye mer inspirerende enn jeg hadde forestilt meg.
Bibliotekar og klassisk filolog
Denne v?ren feires det at vi endelig har f?tt en norsk oversettelse av Ovids Metamorfoser av Thea Selliaas Thorsen. Og jeg har tidligere p? denne bloggen skrevet om de mange kvinnene som i det siste har bidratt til ? oversette gresk og romersk historiografi. Men da Rebecca Hammering Bang virket som oversetter av antikke tekster til norsk var hun den f?rste kvinne p? feltet, dvs. hun var den f?rste oversetter av klassiske antikke tekster. Ragnhild Marie Foss, som Victoria Moestue har skrevet en biografi om i leksikonet, var enda tidligere ute med sine oversettelser av latinske hymner og sekvenser (1938). Hammering Bang var ogs? s? vidt jeg har klart ? bringe p? det rene, den f?rste kvinne som tok hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo (1932) - med en oppgave om Tacitus' spr?k.
Hammering Bang var f?dt i Troms? (1902) og startet tidlig i arbeidslivet med diverse kontorposter og ogs? oppdrag som guvernante i Sogn og Polen. Hun var ikke bare en tidlig karrierekvinne. Hun kan faktisk sies ? ha hatt to karrierer: bibliotekar og klassisk filolog. Hun startet ved universitetsbiblioteket, men tok samtidig hovedfag i latin og bisto klassisk institutt som sensor og hjelpel?rer. Hun d?de av sykdom relativt ung.
Kvinnesak og store menn
Hammering Bang ga totalt ut seks b?ker; fire oversettelser og to verk som kan kategoriseres som bibliografiske. Av oversettelsene er det s?rlig hennes klassiske oversettelser som har f?tt betydning og er mest relevante for denne bloggen. Men de ?vrige verkene fortjener ogs? oppmerksomhet. Ikke minst bidrar de til forst?elsen av Hammering Bangs kombinasjon av bibliografisk n?yaktighet og sans for st?rre idehistoriske sammenhenger slik jeg argumenterer for i min NOleks -artikkel.
P? en dag som i dag er det imidlertid kanskje aller mest relevant ? reflektere over kombinasjonen av interesse for store menn og feminisme i hennes oversettervirksomhet. Mens det er hennes oversettelser av keiser Mark Aurels Til meg selv og Plutarks dobbelbiografi om Aleksander den store og Julius Caesar som virkelig har blitt st?ende, startet hun sin oversetterkarriere med oversettelsen av en annen statsmann, nemlig Benjamin Franklins selvbiografi og den britisk- amerikanske antropologen, Ashley Montagus The natural superiority of women (1953). Denne boken argumenterer bl.a. ut fra biologi for kvinnens overlegenhet og boken medf?rte at Montagu ble utnevnt som eneste mannlige akt?r i det som kalles "second wave feminism".
Boken om kvinnens overlegenhet ble bredt omtalt i norske aviser og Hammering Bangs oversettelse, Kvinnen er mannens overmann, som kom allerede ?ret etter, ble beh?rig reklamert for, se eksempel p? annonse i Dagbladet 12.10.1954 (hentet fra Nasjonalbiblioteket).
Det finnes lite informasjon om Hammering Bangs valg av denne boken for sin oversettervirksomhet og den er heller ikke utstyrt med noe forord, men vi f?r glimt av en feministisk interesse ogs? i hennes ?vrige virksomhet. I 1950 holdt hun et radioforedrag i NRKs programpost "Hus og Heim" om Sapfo. Og i hennes oversettelse av Plutark legger hun vekt p? Men heller ikke her glemte Hammering Bang sitt kvinneperspektiv: I forordet trekker hun nettopp frem Plutarks kvinnesyn slik det kom til uttrykk i tr?steskriftet han skrev til sin kone Timoxena ved deres datters d?d. Hun omtaler kvinnesynet som uvanlig, men nettopp dette og ?hans humane innstilling i det hele gj?r det til en lykke at nettopp han kom til ? spille en stor rolle som en formidler av antikkens tanker og viten og av historien om dens store menn til den vesteuropeiske kultur.? (s. 6-7).
I hennes oversettelser av de antikke b?kene av og om store menn stiller hun heller ikke sitt eget lys under en skjeppe. Hun fremst?r som en l?rd og modig oversetter som bl.a. argumenterer mot tidligere oversetterkolleger av Mark Aurels til tider ganske dunkle verk som innr?mmet at de hadde m?ttet ty til strategier som utbredt bruk av fotnoter eller simpelthen kutt i teksten i sineutgaver. Hammering Bang derimot hevder bramfritt i sitt forord at hun gjennom sitt arbeid har n?dd ?en forbausende klarhet? og derfor ikke trenger noter ? skrifte i. Og hun avslutter passasjen om oversettelsen som f?lger: ?Man vet at ens oppfatning kan diskuteres, men man har lyst til ? st? ved den.? (s.45)
?tgaum og noen (aktuelle) eksempler til slutt
Hammering Bang fikk sv?rt god omtale for sine oversettelser av nestorer innenfor klassisk filologi i Norge som Samson Eitrem og Knut Kleve. B?de hennes filologiske p?litelighet og sikre spr?ksans har st?tt seg ettersom begge hennes klassiske oversettelser fortsatt er i bruk. I den nyeste versjonen fra 2022 st?r det at teksten er ?noe revidert? av Harald Kavli og Jens Oscar Jenssen, men revisjonene besto f?rst og fremst i ? standardisere steds- og personnavn i tr?d med Store norske leksikon.
Hammering Bang oversatte mest prosa, men inni disse arbeidene finner vi ogs? noen gjendiktninger av poesi. Bl.a. den stoiske n?kkelteksten, Kleanthes’ hymne til Zevs (ca. 300 f. Kr), hylles i en av anmeldelsene og gjengis faktisk i en egen diktantologi av Dreyer-sjefen ?ystein Parmann.
I sin omfattende innledning til Mark Aurel-oversettelsen kommer Hammering Bang inn p? Romerriket og keiserens rolle generelt. Her kommer hun ogs? med en aldri s? liten gjendiktning – p? heksameter. Denne fikk jeg ikke plass til i min NOleks-artikkel, men gjengir den her – ogs? som et lite frempek til mitt arbeid med Vergil-oversettelser til norsk. Passasjen er den kjente delen i bok 6 av Aeneiden der Anchises, faren til Aeneas, redegj?r for hva som er romernes oppgave.
tu regere imperio populos, Romane, memento
(hae tibi erunt artes), pacique imponere morem,
parcere subiectis et debellare superbos.
Du skal regjere folkene, Roma, herske med velde.
Dette skal v?re din oppgave – bringe dem freden,
Sk?ne dem du har sl?tt, sl? ned dem som reiser seg mot deg.
(Vergil, Aeneiden 6. 851-3, overs. Av Hammering Bang i forordet til Mark Aurel, Til Mig Selv.)
Denne passasjen har ofte blitt sett p? som en n?kkel til ? forst? romerne. Ja, et slags program. Den er b?de blitt ansett som en slags ?imperialistisk misjonsbefaling? og et m?l om ? sikre pax romana (den romerske fred). Dette er en passasje som har blitt brukt mye opp gjennom tidene og ikke minst blitt sett p? som en inspirasjon for amerikanernes ?manifest destiny?. Den er heller ikke uaktuell i v?r tid.
Uaktuelle er heller ikke Mark Aurels selvhjelpsr?d som Rebecca Hammering oversatte i sin helhet. Han var en av de gode keiserne og hans tekst Til meg selv har blitt sett p? som en slags stoisk selvhjelpsbok. Det f?lgende kunne man jo ?nske seg at noen hver la seg p? minne:
Si hver morgen til deg selv: I dag kommer jeg til ? treffe folk som blander seg i alt, som er utakknemlige, uforskammede, fulle av falskhet, misunnelse, egoisme. Alt dette kommer til dem fordi de er uvitende om godt og ondt. Men jeg har kommet til erkjennelse av det godes natur - det gode er vakkert - og av det ondes natur - det er heslig. Jeg har innsikt i det menneskes natur som handler ondt – han er i slekt med meg. Ikke s? at han er av samme blod og s?d, men vi har begge f?tt del i verdensfornuften (nous), i det gudommelige. Fordi jeg har denne innsikt, kan ingen som gj?r ondt, skade meg. For ingen av dem kan f? meg innviklet i noe heslig. Jeg kan heller ikke bli sint p? eller hate et menneske som er i slekt med meg. Vi er mennesker skapt til ? virke sammen som f?tter og hender, som ?yelokkene, som tennene i overkjeven med tennene i underkjeven. ? motarbeide hverandre er mot naturen. Men det ? bli sint p? et annet menneske og vende seg fra ham er det samme som ? motarbeide ham.
(Mark Aurel, Til Meg Selv, 2.1, overs. R.Hammering Bang)
Logg inn for ? kommentere