Jeg rakk ikke skrive mitt ?rlige julegavetips-blogginnlegg f?r jul, men klassikere g?r som kjent ikke ut p? dato - hverken nye eller gamle – s? nedenfor f?lger en rekke klassiske bokforslag for et norsk antikkinteressert publikum sammen med et lite oppsamlingsheat av andre tips.
Som man vil skj?nne av denne lille tipslisten skyldes manglende blogginnlegg denne h?sten overhodet ikke at det er stille p? antikkfronten. Tvert imot! Jeg har ogs? som intensjon ? blogge litt mer fremover. Men i tilfelle dette blir et tomt nytt?rsforsett – eller uansett –starter jeg med en liten anbefaling av andre antikkblogger.
Antikkblogger – nye og gamle
Det er etter hvert en ganske stor flora av antikkblogger, selv om jeg tror at jeg fortsatt er den eneste antikkbloggren p? norsk. En god oversikt finner man f.eks. p? nettsidene til The institute of classicl studies (Det er en artig ?velse ? legge merke til hvor nasjonalt orienterte mange av de forskjellige bloggene er).
En blogg som ikke har kommet med p? listen til The Institute of Classical Studies er min kollega Silvio B?rs blogg ?Classics for you?. Her kan du bl.a. finne omtaler av ?gamle? antikkoversettelser og forskningsartikler- og b?ker. Jeg benytter ogs? anledningen til ? gj?re reklame for en videoserie Silvio har laget om forholdet mellom antikk retorikk og moderne kognisjonsvitenskap. Selv om ingen retorikkinteressert vil bli forundret over at den antikke mnemoteknikken f.eks. er helt i tr?d med moderne hjerneforskning, er det artig ? f? dette bekreftet og f? en fysiologiske forklaring p? hvorfor det funker. For at dette funker er jo den klassiske retorikkens levedyktighet et godt bevis p?.
En annen blogg som ikke er kommet med p? listen er Antigone. De kaller seg fors?vidt et tidsskrift, men artiklene har et uformelt preg s? jeg tar dem med her like vel. Det er et imponerende kobbel av forfattere man har stablet p? bena og her er det b?de artikler som har utspring i dagsaktuelle temaer (f.eks. hvordan antikke filosofer ville taklet en pandemi) og ikke (f.eks. om bibeloversetteren Hieronymus eller hvordan best l?re latin. Felles for alle artiklene er at de er skrevet for et antikkinteressert publikum som ikke n?dvendigvis har studert antikken. Nettstedet er utstyrt med en tematisk oversikt, s? her er det enkelt ? navigere.
Nye norske oversettelser: Epos, kj?rlighetsdikt og dannelsesroman
Gyldendals Kanonserie fortsetter ufortr?dent med ? utgi viktige antikke tekster p? norsk i moderne og metrisk spr?kdrakt og dermed utvide v?r horisont n?r det gjelder antikkens litteratur. 2021 s? hele fire utgivelser mot slutten av ?ret – tre tekster som aldri har v?rt oversatt f?r og en nyoversettelse.
Ulvhild Fauskanger har oversatt det greske eposet Argonautika av Apollonios fra Rhodos (3.?rh. f.Kr). Dette verket ligger kronologisk mellom de Homeriske eposene og Vergil, men handlingsmessig g?r den enda lengre tilbake i mytisk tid enn Troja, nemlig til fortellingen om Jason og det gyldne skinn. Her f?lger vi helten Jason og hans skip Argos (derav navnet Argonautika) p? en eventyrlig reise med episke hindringer. Fortellingen er fullspekket av eventyrelementer som onde herskere og gode hjelpere, dvs s. i dette tilfellet er hjelperen Medea som jo etter hvert ikke viser seg som noen typisk god hjelper. Kj?rlighetshistorien og utviklingen mellom de to i bok tre er et h?ydepunkt.
Kj?rlighet er ogs? temaet i de oversatte diktene av Sapfo og Sulpicia. Per Esben Myren-Svelstad har kastet seg over antikkens kanskje st?rste kj?rlighetsdikter og definitivt mest kjente kvinnelige dikter, Sapfo, og hennes fragmentarisk overleverte dikt. Iris Brekke Aasen har p? den annen side oversatt en av de mindre kjente dikterne, Sulpicia og hennes dikterkrets. Til sammen viser de b?de kontinuitet og variasjon i den antikke kj?rlighetsdiktningen. Skj?nt det er selvsagt vanskelig ? bed?mme fullt ut ettersom vi kun har fragmenter av Sapfos diktning bevart. Heller ikke Sulpicias corpus er for s? vidt stort (ca. 40 verselinjer), men her er i hvertfall alle diktene hele. Og begge kvinnene proklamerer en kj?rlighet som ikke skyr unna det fysiske.
Til slutt har Bente Lassen oversatt det som ofte kalles en dannelsesroman, men som ogs? kan omtales som en h?ndbok i ledelse, Xenofons Kyropedi. Dette er fortellingen om kong Kyros den store eller den eldre (ca. 590/80-529 f. Kr). Han var konge over Perserriket da det var omtrent p? sitt st?rste og er kanskje s?rlig kjent fra Herodots historieskriving. Forfatteren Xenofon var omtrent samtidig med Platon og selv b?de h?rf?rer, historiker og mer filosofisk forfatter (han skrev en biografi over Sokrates). Hans mest kjente verk Anabasis var lenge en typisk pensumtekst for nybegynnere i gresk, men i dette verket viser han seg fra en litt mer mangfoldig side. Selv om det ikke i dag er like kjent, var det et forbilde for senere tiders fyrstespeil, f.eks. mest kjent er selvsagt Machiavellis Fyrsten.
Mytologi x 2
Den antikke mytologien har definitivt ikke mistet sin attraksjon – heller ikke i Norge. P? det siste albumet til den norske artisten Aurora er for eksempel hver sang koblet til en gresk gud.
Medea og Jason fra det nylig oversatte Argonautica m?ter vi igjen i NRKs nye kulturkommentator Inger Merethe Hobbelstads gjenfortelling av antikke myter, De greske mytene. Guder og helter fra de gamle fortellingene. Boken er nok mest skrevet for et yngre publikum og er ogs? rikt illustrert. Jeg har tenkt ? pr?ve den ut p? min ni?ring i l?pet av semesteret. M? dog innr?mme at illustrasjonene ikke er helt etter min smak, men jeg har nok blitt bortskjemt av de utallige renessanse- og barokkmaleriene med mytologisk tema.
En annen journalist, Morgenbladets Lena Lindgren, har kastet seg over myten om Ekko i sitt kritikerroste essay om kunstig intelligens og dagens medieteknologi. Her brukes myten om Ekko, mest kjent fra nettopp Ovids Metamorfoser, som en slags forklaringsmodell eller ramme for et moderne fenomen – ikke helt ulikt Finn Sk?rderuds bruk av Narcissus i sin bok Uro. En reise i det moderne selvet. Boken har ogs? interessant nok avf?dt en hel debatt i Klassekampen om fortolkningen av den antikke myten og Ovids versjon av den i Metamorfosene (3.339-550).
_edited.jpg)
Bokhistorie, keisere og en ukjent Caesarmorder
G?r vi utenfor landets grenser har en av de store klassiske bestselgerne dette ?ret v?rt den spanske klassiske filologen Irene Vallejos bok El infinito en un junco: La invencion de los libros del mondo antiguo. Denne bokhistoriske reisen gjennom antikken har h?stet glitrende kritikker og min spanske familie har slukt den i et jafs i sommer. Den omtales b?de som en litteraturhistorie og en hyllest til boken selv. Boken har g?tt sin seiersgang gjennom verden og er akkurat kommet ut i norsk oversettelse som Evigheten i et siv. Historien om boken. Jeg har forel?pig kun sett den p? nettet.
Mary Beard er evig produktiv. Det siste fra hennes h?nd er n? en bok om de 12 keiserne med tittelen, Twelve Caesars. Dette kan jo h?res ut som en moderne versjon av Suetonius keiserbiografier, men det er det ikke. Beards utgangspunkt er de mange antikke keiserportrettene og deres skjebner opp gjennom kunsthistorien. (Les gjerne ogs? intervjuet med henne i en artikkel i Antigone).
Et romersk utgangspunkt har ogs? Peter Stothard. I romanen The last assassin forteller han historien om perioden rundt mordet p? Julius Caesar fra perspektivet til en av de relativt ukjente Casear morderne, Cassius fra Parma. Cassius var poet, men hans verk er dessverre tapt. Det eneste vi har bevart er et brev til Cicero (ad Fam 12.13), men han er bl.a. nevnt av Horats (Ep. 1.4.3). Skj?nt han er nok, som Sulpicia og hennes krets, blant det man vel kaller ?minor poets? og Horats’ kommenterer f?rst og fremst at Tibull er en mye bedre dikter enn Cassius.
Orfeus-konsert
Denne v?ren skal jeg bl.a. holde tre forelesninger om antikken p? scene og film p? emnet ANT1500 Antikken i ettertiden. P? min opera-forelesning hadde jeg lagt opp til ? ta utgangspunkt i Orfeus-operaer – ikke minst inspirert av at Den norske opera satte opp Offenvbachs operette Orfeus i underverdenen (kanskje mest ber?mt for sitt ber?mte can can-nummer). Pga. Covid-avlysninger rakk jeg selv aldri ? se denne versjonen eller ? organisere en utflukt for studentene. Det er sv?rt synd for forestillingen virket sv?rt interessant fra et antikksynspunkt – ikke minst m?ten de blandet antikt og moderne og bl.a. utstyrte skuespillerne med s?kalte ?padded bellies? (mageputer) kjent fra antikkens komedie (gj?r et bildes?k p? Google eller sjekk ut Den norske operas teaser her).
Som et lite plaster p? s?ret kommer er det fortsatt mulig ? f? med seg en barokk Orfeus-konsert: Orfeus-myten var usedvanlig popul?r i operaens barndom – minst 30 Orfeus-operaer i tillegg til kantater og arier spiller p? denne myten i l?pet av operaens f?rste knappe 200 ?r. Ensemblet Oslo Circle lover en musikalsk reise gjennom barokkens store komponister, fra Claudio Monteverdi til Jean-Baptiste Lully. Det blir nok ikke spektakul?r iscenesettelse, men musikken f?r tale for seg. Jeg har i hvertfall sikret meg billett.
Logg inn for ? kommentere