I skriveriene rundt sommerens siste norske litter?re snakkis, Hjorth versus Hjorth og debatten om virkelighetslitteratur og levende modeller, har mange hevdet at Helga Hjorths romansvar til s?steren Vigdis Hjorths roman Arv og milj? er litteraturhistoriens f?rste eksempel p? at en levende modell tar litter?rt til motm?le. I farten kommer jeg ikke p? noe antikt eksempel, men tenker at dette er en glimrende anledning til ? presentere ett av mine favorittdikt og et eksempel p? hvordan den litter?re resepsjonen kan ta til motm?le p? modellens vegne.
Romersk elegi: antikk virkelighetslitteratur?
Betegnelsen romersk kj?rlighetselegi brukes om en type antikke tilsynelatende sv?rt selvutleverende dikt der det dikteriske og stort sett mannlige jeg’et forteller om sitt forhold til sin elskede i forskjellige faser av et kj?rlighetsforhold p? s?kalte elegiske distika. Kvinnene er som hos s?strene Hjorth ikke omtalt med sine virkelige navn. Dikterne har gitt dem metrisk ekvivalente pseudonymer som den senere forfatteren Apuleius har gjort rede for (Apologia 10).
Lenge var det vanlig ? lese disse diktene sv?rt biografisk og Apuleius ble brukt for alt han var verdt. Filologene arrangerte diktene kronologisk og lette etter de virkelige kvinnene. Etter hvert har dette i forskningen blitt balansert av et syn p? de elegiske kvinnene,de s?kalte elegiske puellae, som forfatternes konstruksjoner.
P? norsk er genren best kjent gjennom Thea Selliaas Thorsens oversettelser av den romerske elegiker par excellence, Ovid (43 f.Kr.- 17/18 e. Kr), men den som banet vei for denne typen dikt var dikteren Catull (84-54 (?) f. Kr.). Blant hans 116 overleverte dikt finner vi 25 dikt om hans forhold til Lesbia – kvinnen han elsket og etter hvert ogs? hatet. I f?lge Apuleius skal den virkelige Lesbia ikke ha v?rt hvem som helst, men senrepublikkens femme fatale, Clodia, s?ster av populisten Clodius og eks-elskerinne av Caelius som Cicero forsvarer i sin tale Pro Caelio (utgangspunkt for Steven Saylors kriminalroman The Venus Throw).
Mens Catulls beskrivelser i de f?rste diktene er fulle av beundring vendes han etter hvert mot henne ettersom forholdet skrider frem og Lesbia er ham utro. Skj?nt han klarer ikke ? la v?re ? elske henne, hans begj?r bare ?ker. De mest kjente Lesbia-diktene er fra den lykkelige fasen. Det er s?rlig disse som har g?tt inn p? skolenes pensum. I ett av disse har Catull elegant skrevet inn Lesbia i sin gjendiktning av Sapfos kanskje mest ber?mte dikt, fragment 31, "Han synes meg lik en gud" (Catull 51, Ille mi par esse deo videtur).
Noen av de mest leste diktene er de s?kalte spurvediktene som handler om Lesbias spurv (passer). Derfor er det ogs? typisk at senere portretter av Lesbia ofte utstyrer henne nettopp med en fugl. Her er dikt 2 gjengitt i Johann Grip og Henning Hagerups gjendiktning:
Spurv du som er min kj?restes yndling,
som hun liker ? leke med og holde i fanget,
du som hun frister med fingeren sin,
s? du hakker den med gr?dige bitt,
hun, den skinnende , som er mitt begj?r,
du som hun pleier ? more seg med,
hennes lindring og store tr?st
n?r den sterke gl?den er kj?lnet:
Kunne jeg leke med deg slik som hun gj?r
og fjerne alle plager og sorger,
ville det v?re en like stor glede
som gulleplet var for den unge jenta
da det endelig l?ste hennes knyttede belte.
I dikt tre er derimot spurven d?d og dikteren oppfordrer alle kj?rlighetens guder og dyrkere av Venus til ? gr?te h?ylytt.
Modellens svar
Hvordan ville de antikke modellene ha beskrevet disse relasjonene? Hvordan s? de p? ? bli brukt i diktning? Fra antikken har vi kun de mannlige dikternes versjoner av forholdet. Dvs. vi har muligens en kvinnelig elegiker, Sulpicia, som jeg har skrevet om tidligere, men heller ikke her har vi to sider av samme relasjon. Dikteren Ovid har riktignok utstyrt oss med noen mytiske kvinners stemmer i sine heltinnebrev – noen av dem sogar med svar fra sine mannlige mytiske elskere. Men i den mer virkelighetsn?re elegien er kvinnene tause, hvis de ikke s? vidt f?r opptrer i dr?mme eller som sp?kelser.
Dette har den amerikanske dikteren og satirikeren Dorothy Parker (1893-1967) pr?vd ? rette p? i sitt dikt ?A letter from Lesbia?. Vil tippe familien Hjorth vil si seg enig i Lesbias r?d. Ellers taler diktet for seg selv.
Dorothy Parker, “From a letter from Lesbia”
... So, praise the gods, at last he’s away!
And let me tend you this advice my dear:
Take any lover that you will, or may,
Except a poet. All of them are queer.
It’s just the same - quarrel or a kiss
Is but a tune to play on his pipe.
He’s always hymning that or wailing this;
Myself, I much prefer the business type.
That thing he wrote, the time the sparrow died -
(Oh, most unpleasant - gloomy, tedious words!)
I called it sweet, and made believe I cried;
The stupid fool! I?ve always hated birds ...
Logg inn for ? kommentere