Etter litt skjelving er jeg kommet frem til at det f?rste innlegget p? denne bloggen b?r v?re et flammende innlegg for antikkresepsjonsstudienes relevans. ? studere antikken i ettertiden har lenge v?rt en artig ting man har gjort i tillegg til de ?egentlige? antikkstudiene. Mens de "egentlige antikkstudiene" i st?rst mulig grad har s?kt ? finne ut hvordan tingenes tilstand var i antikken selv, har studier av den klassiske tradisjon v?rt et eget ?departement? der man har sett p? f.eks. Shakespeares bruk av episoder fra Metamorfosene som en bekreftelse av Ovids storhet. Men hvorfor er vi opptatt av antikken? Hvordan har den blitt overlevert? Hvordan preger overleveringen v?re tolkninger av antikke tekster og monumenter? Det ? studere hvordan antikken er blitt brukt og studert i ettertiden s?ker svar p? slike sp?rsm?l og flere. Ikke minst gir det ? ta andre tiders tolkninger av antikken med i betraktning i v?rt m?te med antikken oss b?de nye innfallsvinkler og - kanskje aller viktigst - en bevissthet om v?re egne briller i m?tet med antikken.
Universitetetsbiblioteket i Oslo har akkurat f?tt tilgang til hele Oxford handbooks online-serien (dette er et godt tips til alle studenter!) . Da vi ansatte fikk mail om dette gikk jeg sporenstreks til The Oxford Handbook of Roman Studies redigert av Alessandro Barchiesi og Walter Scheidel. Boken er for det f?rste et glimrende eksempel p? at resepsjonsstudiene I mange kretser allerede er integrert I antikkstudiet. Redakt?rene helt naturlig lagt inn resepsjon som en av tiln?rmingene (approaches) til antikken p? linje med antropologi og kj?nn. For det andre er artikkelen om resepsjon av Andrew Laird sv?rt ?to the point? (i tillegg til at den anbefaler min bok fra 2002 i seksjonen ?Further reading?). Artikkelen starter med en referanse til maleren Henri Matisse som setter problemstillingen p? spissen:
Henri Matisse once remarked that a spectator who responds to an artwork by trying to identify with those who lived at the time it was created is impoverishing himself, “a bit like the man who searches, with retrospective jealousy, the past of the woman he loves” (Flam 1973:135). Something similar could be said of anyone who’s interest is Roman culture excludes the richness of reception. The importance of Rome consists in the enormity and dynamism of it’s legacy (s.2).
Og s? fortsetter Laird med en akademisk versjon av Monthy Python’s ber?mte svar p? sp?rsm?let “What did we ever get from the Romans”.
Logg inn for ? kommentere