Denne h?sten har v?rt spesielt travel da jeg endte opp med ? stille til valg som prodekan for forskning ved det Humanistiske fakultet, at jeg var en del p? reise og at det var gledelig mange som fulgte mine kurs i h?st (s? det ble mer oppgaveretting enn antatt). Det har derfor ikke v?rt spesielt mye tid til ? blogge, men det betyr ikke at det har manglet klassiske ting ? blogge om, eller at jeg ettersom jeg ble valgt til prodekan for forskning kommer til ? slutte ? blogge. Man kan jo nemlig kombinere politikk med fag, slik jeg gjorde da jeg i november var p? r?dsm?te ved Det norske institutt i Roma. Da fikk vi ikke bare v?rt p? ?rets L’Orange forelesning om Palmyra av Rubina Raja (som man for?vrig kan h?re p? ved ? klikke p? lenken), men ogs? lagt inn et bes?k p? den store Ovid-utstillingen i Scuderie del Quirinale (den gamle pavelige stallen) i programmet.
Metamorfosene og kunsten
Hvordan lage en utstilling om en dikter, kan man tenke. Vel, i tilfellet Ovid er det enklere enn for de fleste. Ovids Metamorfoser har inspirert sv?rt mange kunstnere opp gjennom tidene. Som det st?r i Moses Hadas’ antikke litteraturhistorie "European literature and art would be poorer for the loss of the Metamorphoses than for the loss of Homer" (216). Dette kommer tydelig frem i Otto Steen Dues danske oversettelser av verket (Centrum Forlag 1989 og 2005). Hans f?rste versjon er ?pepret? med illustrasjoner av barokkens mestere, mens hans metrisk forbedrete andreutgave har valgt Picassos illustrasjoner. Det fine med denne utstillingen er imidlertid at den ikke bare viser kunst inspirert av Ovid, men ogs? antikk kunst f?r og samtidig med hans verk. Dermed settes Ovids verk i perspektiv fra to kanter.
Den romerske dikteren Publius Ovidius Naso (43 f.Kr- 17/18 e.Kr) er kjent som en av Romas st?rste kj?rlighetsdiktere. Men hans mest ber?mte verk er hans forunderlige epos Metamorfosene, skj?nt – som man vil forst? – slutter han ikke ? skrive om kj?rlighet innen den episke rammen heller. Dette er et bredt anlagt verk som innenfor em kronologisk ramme fra verdens tilblivelse til Julius Caesars apoteose forteller over 250 mytologiske fortellinger med hovedvekt p? temaet forvandling. Mens noen av mytene er sv?rt kjent, men her fortelles med et litt annet fokus – f.eks. Medea-myten (bok VII) hvor Ovid legger mye av vekten p? svigerfaren Aesons foryngelse p? vei hjem fra Kolkhis – fortelles andre myter som ellers er noks? obskure, som forvandlingen av Myrrha (bok X) for ? ta en annen skikkelse p? M.
Felles for mange av mytene er at de er opphavsmyter (aitiologiske myter) – alts? at de forteller om hvordan et eller annet ble til. En typisk slik, er fortellingen om Apollon og Dafne. Denne eogs? et tydelig eksempel p? at Ovid ikkeglemmer at han er kj?rlighetens eller erotikkens dikter. viser ikke bare hvordan laurb?rteer ble til og hvorfor Apollon har en laurb?rkrans, men fremstiller ogs? guden Apollon som en klassisk beiler. Han fors?ker b?de det ene og det andre f?r ? overbevise Dafne, men da Dafne ikke lar seg forf?re, lar hun seg heller forvandle til et et laurb?rtre. Skj?nt beileren Apollon gir seg ikke og omfavner henne ogs? som tre og erkl?rer at ? Siden du ikke kan blive min hustru, skal du dog altid v?re mit tr?? (I.557 oversatt av Otto Steen Due).
Den visuelle dikter
En grunn til Ovids popularitet i kunsten, er hans sans for visuelle detaljer. Ovids fortelling om Dafne og Apollon er ogs? et godt eksempel i s? m?te. Her beskriver han f.eks. en typisk ?wet look?- eller Nike- effekt under selve jakten p? Dafne:
Ogs? nu er hun smuk, hendes ynder blottes af bl?sten,
modvinden f?r hendes kl?’r til at smyge sig om hendes former ,
og hendes h?rlokker st?r som en fane tilbage i brisen
(527ff, overs. Otto Steen Due).
Videre er selve forvandlingen er s? visuelt detaljert at det ikke er merkelig at billedkunstnere og skulpt?rer har latt seg inspirere:
… arme og ben bliver tunge,
et tynt lag bark vokser frem over brysternes yndige kurver,
h?ret forvandles til blade, og armene bliver til grene,
foden, der just var s? rap, skyder tr?ge r?dder i jorden,
ansigtet bliver til krone – og str?ler stadig af sk?nhhed.
(547-551, overs. O. Steen Due)
Den mest kjente kunstneriske fremstilllingen av denne myten er unektelig Berninis skulptur, Dafne og Apollon, i Museo Borghese (Roma). Denne var naturlig nok ikke p? Ovidutstillingen i denne omgang, men det var flere andre ber?mte kunstnere (Tizian, Jusepe di Ribera, Poussin). Og selv om hovedvekten l? p? tiden frem til og med barokken, var det ogs? med en moderne neon installasjon. I denne forbindelse kan det ogs? passe ? nevne en svensk Apollon og Dafne installasjon fra 2000 av Michael Richter, p? Universitetet i Uppsala. Denne ble i god tid f?r #Metoo opphav til heftig debatt i Sverige om det ? faktisk vise frem et voldtektsfors?k. Denne mer problematiske siden av Ovid og hans verk er i mindre grad tematisert i utstillingen og den ellers fyldige katalogen.
Antikk kontekst og bokillustrasjoner
Der utstillingen kanskje er mest original er i fremvisningen av antikke eksempler fra tiden b?de f?r og etter Ovid. De f?rste rommene er viet Ovids samtid og der f?r man nok av bevis p? at Ovids erotiske interesser ikke var enest?ende. Her er det erotiske lamper, speil og fresker. Skj?nt utstillingen kontrasterer ogs? Ovids fremstilling av myter med fokus p? det erotiske, fluide og forvandlende med en mer moralsk forbilledlig fremstilling av myter i det augusteiske billedprogram. Her kan man se erotiske scener sidestilt med med mer Augusteisk oppbyggelige relieffer og skulpturer. Bl.a. f?r man se skulpturfragmenter av de ofte mer moralsk oppbyggelig fremstilte Niobidene (som f?r sin rettmessige straff) fra den relativt nyutgravde villaen til Messalla ved Ciampino utenfor Roma (funnet i 2013).
Et sp?rsm?l i Ovidforskningen er hvor kjente de forskljellige mytene han bruker var. Ovid fremstilles som en som bekjente seg til det s?kalte neoteriske litteratursynet der man gjerne skulle trekke frem obskure myter eller bruke kjente myter p? en ny m?te. Det er selvsagt vanskelig ? bed?mme hva som var obskurt i Ovids samtid. Det er ogs? vanskelig ? forestille seg at mye av dette var obskurt ettersom det for oss er sv?rt kjent pga. Ovid. Derfor er det ekstra interessant at utstillingen ogs? har med flere eldre vaser med mytologiske motiver, f.eks. et r?dfigur krater som fremstiller Jupiter og Europa fra 370-60 f.kr.
Tilbake til resepsjonen, er det interessant er ogs? utstilingens eksempler p? bokillustrasjoner fra sene manuskriprer og trykkekunstens barndom. Her ser man bokstavelig talt hvordan teksten f?r visuelt liv. Ovid var sv?rt popul?r b?de i senmiddelaldren (12. ?rhundre kalles ofte en aetas Ovidiana) og renessansen. Ikke minst ga man ut kommenterte utgaver av Metamorfosene. Noen av disse var allegoriske, som Pierrre Bersuires Ovidius moralizatus (1340). Her blir det jo ofte en konflikt for en moderne leser mellom den antikke teksten og den moralske utlegning. Enda et tolkningslag utgj?r da illustrasjonene – som av og til forholder seg noks? fritt til disse tekstene.
Ovids triumf
Scuderie del Quirinale har spesialisert seg i popul?re tempor?re tematiske utstillinger. Lokalene er sv?rt behagelige og alle utstillingene er pedagogisk lagt opp og f?lger en indikert rute fra A-?. Man kan ogs? benytte seg av en gratis audioguide som finnes p? flere spr?k. Og blir man sliten kan man ta en pause midtveis i cafeen med en av Romas beste utsikter (ikke minst rundt solnedgang er dette et strategisk stopp).
Dessverre er den fyldige katalogen kun tilgjengelig p? italiensk. Her har man virkelig samlet et stjernelag av italienske Ovideksperter p? ett brett. Billedkvaliteten er imidlertid super, s? selv for folk som ikke leser italiensk kan det v?re vel verdt ? drasse med seg disse ekstra kiloene hjem (som de fleste utstillingskataloger er den veldig tung). De har ogs? laget en artige souvenirer man kan ta med seg hjem, bl. a. kopper med Ovidsitater. Dessverre er ogs? her fokuset p? latin og italiensk. Den engelske oversettelsen har g?tt litt over stokk og stein – men det blir jo litt morsomt i seg selv (selv om det ogs? er litt trist).
Utstillingen stenger 20. januar, s? her er det bare ? skynde seg. Skulle noen f? lyst til ? lese Ovid, s? finnes det forel?pig ingen norsk oversettelse av Metamorfosene. Her m? man g? til de danske oversettelsene av Otto Steen Due. Skj?nt det ryktes at Thea Selliaas Thorsen, som har oversatt mesteparten av Ovids erotiske diktning til moderne norsk er i full gang. S? her er det bare ? glede seg.
Ovid ble sendt i eksil av Augustus i ?r 8 e.Kr. I f?lge ham selv pga. ?en dikt og en feil? (carmen et error, Tristia 4.10). Men selv om guder og politiske ledere har makt i Ovids verk, s? holdt han den dikteriske makten for sterkere. Og i slutten av Metamorfosene foruts? han sin egen suksess:
Nu har jeg fuldendt et v?rk, som hverken Jupiters vrede,
hverken ild eller jern eller tidens tand kan fort?re.
lad da blot nu den dag, der ikke har magt over andet
end dette mit legeme, komme og ende mit jordiske levned.
Den bedste del af mit selv vil for altid str?le p? himlen,
Mit navn skal aldrig forg? og slettes av menneskers minde.
Hvor end Romerenes v?lde behersker lande og riger,
Skal jeg l?ses af folk; evindelig skal jeg i ryet
- dersom skjalde form?r at udgrunde fremtiden – leve.
(15.871-879, overs O. Steen Due)
Denne utstillingen som kanskje paradoksalt nok er en del av bimellenniumsfeiringen av Ovids d?d (som fant sted i 17 eller 18 e. Kr), er et sl?ende bevis p? at Ovid fikk rett og at han er h?yst levende.
Logg inn for ? kommentere