Som en motvekt til all hyllesten og relevansen av antikken som jeg har trukket frem i mine siste innlegg burde en rapport fra workshopen Rejecting the classics v?re en god motmedisin. Men interessante innlegg til tross, workshop?en endte opp med ? minne om Monthy Python?s sketsj ?What have the Romans ever done for us??. Dvs. fors?kene p? ? angripe antikken i de forskjellige eksemplene endte sv?rt ofte opp som en bekreftelse av antikkens verdi. Det var snarere fortellingene om antikken og metodene man brukte for ? forst? antikken som ble avvist i de forskjellige foredragsholdernes eksempler. Antikken selv var simpelthen for viktig til ? bli overlatt til de tradisjonelle eller r?dende fremstillingene.
Et av de kanskje mest interessante innleggene handlet om en fascistisk triumfbue til ?re for de carthaginske Fileni-br?drene nevnt i Sallusts verk om romernes krig mot den numidiske kongen Jugurtha (kap. 79), Arco dei Fileni. Denne buen skulle etter sigende st? der det var et alter over br?drene som valgte ? bli begravet levende for sitt fedreland. N?r Gadafi river ned denne fascistsisk triumfbuen p? 1970-tallet er det a) et sp?rsm?l om det er fascismen eller antikken han vil til livs, b) et eksempel p? at dette monumentet er verdt ? bruke dynamitt p? for Gadafi, og c) konsekvensen er paradoksalt nok at man ender opp n?rmere det opprinnelige alteret som antageligvis var et monument av sand.
P? samme m?te ender den italienske forfatteren Alberto Savinios angrep p? Dantes versjon av Odyssevs?siste reise i hans drama Capitano Ulisse (skrevet ca. 1924, fremf?rt fremf?rt 1938) og Berthold Brechts sp?rsm?l i hans korttekst "Odyssevs og sirenene" (1925-33) rundt realitetene ved voksen Odyssevs puttet i ?rene til sine menn for at de skulle unng? ? lokkes av sirenenes sang med ? stille viktige sp?rsm?l til selve myten og dermed bekrefte dens verdi for tenkning.
Logg inn for ? kommentere