Da den franske skulpt?ren Auguste Rodin bes?kte British Museum for f?rste gang i 1881 ble han straks grepet av Parthenonskulpturene. Han skulle siden tilbringe mye tid i museet med tegneblokken sin.
Rodin ble inspirert av uttrykket og etterlignet til og med skulpturenes fragmentariske tilstand. Den hodel?se torso ble med ham en ny moderne genre snarere enn et produkt av tidens tann. Rodin kalles ofte den moderne skulpturs far, men mye av sin inspirasjon fikk han fra antikken. Det viser denne nye utstillingen i Britisk Museum til fulle.
Sammenstilling med ekstra mening
? blande eller sidestille det antikke og moderne er en popul?r ?velse for tiden. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om utstillingen The Classical Now og nevnte i den forbindelse ogs? Musée d?árt classique de Mougins som har gjort sidestilling av det antikke og det moderne til et permanent grep. Det er mange grunner til at slike sammenstillinger kan v?re meningsfulle. Den konkrete historiske sammenhengen mellom Rodin og Parthenonskulpturene – Rodins konkrete studier av skulpturene i Britisk Museum - gir imidlertid akkurat denne sammenstillingen ekstra mening.
Det er ogs? en ytterligere parallell mellom Rodin og Parthenonskulpturene – mange av hans egne skulpturer var, som Parthenonskulpturene, i utgangspunktet arkitektonisk skulptur. B?de ?Tenkeren? og ?Kysset? var ikke f?rst selvstendige skulpturer, men del av en monumentald?r kalt "Helvetesporten" som skulle v?re en del av et nytt dekorativt museum i Paris. Museet ble aldri bygget, men Rodin fortsatte ? arbeide med gipsmodeller av "Helvetsporten" – og noen av delene fikk sitt eget liv. Utstillingen minner oss om denne opprinnelige st?rre konteksten - b?de rent fysisk, men ogs? fortolkningsmessig ettersom b?de Parthenonskulpturene og Rodins arkitekturskulpturer er deler av st?rre fortellinger. "Helvetesporten" hentet sitt tema fra Dantes Inferno. Det elskende paret i Kysset skulle opprinnelig v?re Paulo og Francesa (Inf. canto V) og ?Tenkeren? satt p? toppen av Helvete som en slags Minosfigur. "Tenkeren" var visstnok ikek kunstnerens tittel i det hele tatt. Er han snarere d?mmende eller s?rgende enn tenkende?
? tenke over denne st?rre konteksten for Rodins skulpturer f?r meg ogs? til ? spekulere over hva som hadde skjedd med fortolkningen dersom de antikke skulpturene hadde v?rt l?srevet fra sin fysiske kontekst? Tenk om de kun hadde hatt generelle titler som ?Sittende kvinner? og jeg ikke hadde visst at de var del av en mytisk scene. Hadde det gjort noe med mitt inntrykk?
Det er imidlertid ikke bare Parthenonskulpturene Rodins skulpturer sammenstilles med. Her er ogs? gresk skulptur fra hans egen samling. En samling han selv ofte blandet med egne skulpturer i sitt hjem. Ja, han laget til og med sm? "collager" av dem - gjerne sammen med egne ting - kalt "assemblages". Utstillingen har dermed en presedens i Rodins egen praksis. Videre viser hans antikksamling og m?ten han stilte den ut p? at han overhodet ikke la skjul p? sin antikkinspirasjon. Tvert imot. I utstillingen underst?ttes dette ogs? av sitater de han fremhever gresk skulptur som sin evige l?remester.
Nytt lys
Selve utstillingen er elegant gjennomf?rt. Den f?rer tilskuerne gjennom for meg akkurat passe mange objekter og lar objektene stort sett tale for seg. Skulpturene er samlet tematisk under poetiske, men effektive overskrifter, som ?Movement?, bla bla. Det er generelt begrenset med tekst. Dette er ikke en utstilling der det tar lengre tid ? lese plakatene enn ? se p? objektene. At man kj?per billett til et bestemt tidspunkt gj?r ogs? at det er begrenset med mennesker og at den f?les som sv?rt fredelig sammenlignet med resten av Britisk Museum. Og den er sv?rt lekkert lyssatt.
Men det er ikke bare den lekre lyssettingen som gj?r at vi ser b?de Parthenonskulpturene og Rodins skulpturer i et nytt lys. ? se modernitetens skulpt?r i dialog med det antikke og i nnenfor rammen av arkitektoniske monumenter som omtalt ovenfor, gir en viktig dimensjon. For meg gjorde den nye konteksten at jeg s? p? Parthenonskulpturene p? en ny m?te, dvs. jeg f?lte at jeg s? dem for f?rste gang. At de var f?rre og n?rmere enn de er i det store Duveen gallery gjorde at jeg ble st?ende mye lengre foran hver enkelt skulptur og s? helt andre detaljer. Joda – disse detaljene hadde jeg nok sett p? bilder, men det er noe helt spesielt ? se dem i tre dimensjoner: Hestenes oppspilte nesebor, krokete fingre, negler – hele wetlook-effekten. Kort sagt, en type realisme som ga inntrykk – samtidig som de hadde en slags helt spesiell opph?yet eleganse og letthet – til tross for at de jo er store (og tunge).
Fidias-Rodin: 1-0
Rodin gir Parthenons sjefsskulpt?r Fidias (ca. 480-30 f. Kr) en slags evig f?rsteplass i kunsthistorien. I f?lge utstillingsmaterialet uttalte Rodin at ?No artist will ever surpass Pheidias… The greatest of the sculptors, who appeared at the time when the entire human dream could be contained in the pediment of a temple, will never be equalled.?
Etter ? ha sett utstillingen m? jeg bare si meg enig med Rodin. Joda, Rodin er imponerende og gj?r inntrykk – men Parthenonskulpturene har et eller annet magisk over seg, som ikke er til ? komme unna. For meg var det viktigste med sammenstillingen at jeg ble invitert til ? forholde meg til antikk kunst p? samme m?te som jeg forholder meg til moderne. For en som er opptatt av antikken, antikk kultur og tradisjon blir mitt blikk ofte styrt av hva skulpturene kan fortelle meg om et eller annet ved det antikke samfunn eller den klassiske tradisjon. Den estetiske og f?lelsesmessige dimensjonen blir dermed for meg ofte satt litt i bakgrunnen. Her fikk jeg lov til ? bli st?ende og nyte.
Sammenlignet med utstillingen The Classical Now– en sammenligning som er noks? urettferdig gitt kvaliteten p? de antikke objektene (The Classical now hadde relativt ukjente mindre verk i sin sidestilling) og utstillingslokalene (det var til dels trangt p? King?s college)– er ikke hovedinteressen for British Museum slik jeg ser det ? utforske de store abstrakte sp?rsm?lene om hvorfor antikkens kunst appellerer generelt p? en forskningsbasert m?te, men ? vise og glede seg over ett eksempel p? pur inspirasjon og fruktbar dialog.
Strategisk for Britisk Museum?
Parthenonskulpturene er ubestridte mesterverk i kunsthistorien, men de er ogs? sv?rt omstridt. Som kjent var det Lord Elgin som i tidsrommet 1801-5 tok med seg store fragmenter av Parthenonskulpturene til England og de kalles i dag ofte "The elgin marbles". Var dette en redningsaksjon eller et tyveri? Reddet han skulpturene fra ytterligere ?deleggelse og bragte dem til et st?rre publikum og en kontekst som kunne ta bedre vare p? dem, eller var det et en regelrett plyndring av kulturskatter? Og uansett - b?r ikke British Museum n? endelig levere tilbake ?the Elgin marbles?? Et tomt rom st?r klart i det fortsatt relativt nye Akropolis-museet i Athen.
Det er mange argumenter b?de for ? la skulpturene bli i England og ? flytte dem tilbake til Athen. N?r denne utstillingen s? tydelig viser at skulpturene har f?tt sin egen engelske historie blir den ogs? et innspill i denne debatten. ? f?re skulpturene ?tilbake? vil v?re ? rive dem l?s fra denne n? sv?rt s? etablerte nye konteksten. En kontekst som man kan hevde har gitt en type merverdi gjennom bl.a. Rodins bes?k og imitasjon.
Utstillingen har h?stet str?lende kritikker. Den st?r til 29. juli. Har man ikke anledning til ? se den, s? har de laget en fin katalog (som jeg akkurat angrer p? at jeg ikke kj?pte – den var litt tung). Det ligger ogs? en del materiale p? nett.
Logg inn for ? kommentere