"En rose er en rose er en rose", skrev Gertrude Stein i diktet fra 1913, ofte tolket som at tingene er hva de er. Men er det like enkelt med Benny Motzfeldts ikoniske osteklokke i Benny-serien fra 1960?
Nei, i hvert fall ikke hjemme hos oss. Ikke g?r den 21 cm h?ye kuppelen i gr?nt glass p? teakfatet inn i kj?leskapet, og n?r det skal serveres ost og r?dvin, er det langt mer praktisk ? bruke Inger Waages morsomme fat fra Stavanger Flint. Oppvask av den tynne teakbunnen til osteklokken er en risikosport; ligger den for lenge i vann, kuver eller sprekker den lett. Derfor er bruktmarkedet fullt av Benny-glasskupler uten bunn. Osteklokken fra Norges legendariske glassdesigner har alts? utspilt sin opprinnelig tiltenkte rolle.
Likevel er det h?p for en osteklokke, s?rlig n?r den med kulen p? toppen nesten ligner l?kkuplene p? ortodokse kirker. Det gr?nne glasset f?r ulike val?rer etter d?gnets skiftende lysforhold. Bunnen av teak er selvsagt original p? v?rt eksemplar, og skinner etter en omgang med treolje. Hadeland-klistremerket, som hold p? ? falle av glasset, er diskret festet med en knert Karlsons lim. Alt er klart for et nytt liv.
Retro er stikkordet: Osteklokken har f?tt en ny status, n? som designobjekt, dekorasjon, sosial mark?r, glassmonter for skiftende utstillinger av sm?ting; kongler, en d?d sommerfugl, en mus av teak, noe et barn har laget. Men kanskje er en osteklokke likevel en osteklokke?
Litteratur
Guffey, Elizabeth E. Retro The Culture of Revival. London: Reaction Books, 2006.
Kunstindustrimuseet. Glasskunstneren Benny Motzfeldt. Oslo: Kunstindustrimuseet, 1973.
Wildhagen, Fredrik. Formgitt i Norge. Oslo: Unipub, 2011.
Logg inn for ? kommentere