Moomin-Mania: fra Franck til fetisj

N?r alt kommer til stykket, trenger vi vitterlig flere kopper? Nei, sa Kaj Franck. Joda, sa Iittala.

Mummikoppene har blitt popul?re samlerobjekter (bilde l?nt fra moomin.com)

Bor man i en av de st?rre byene her til lands har man garantert p? et eller annet tidspunkt sett dem - lange rekker av tr?tte, forventningsfulle fjes i fluktstoler som er villige til ? vente i opptil flere dager for ? sikre seg et yndet samlerobjekt p? lanseringsdagen. Man har h?rt om s?kalte ‘sneakerheads’ utenfor YME p? Karl Johan, og vinentusiaster som sover utenfor Vinmonopolet, men 9. august i ?r var det alts? utenfor kj?kkenutstyr-kjeder som Kitch’n og Illums Bolighus oppstyret var. M?let for dagen? ? sikre seg en kopp. 

Aller f?rst er det viktig ? p?peke at det ?penbart ikke er snakk om en hvilken som helst kopp. Siden tidlig 90-tall har finske Iittala jevnt og trutt lansert nye ‘mummi-kopper’ - en i utgangspunktet rimelig streit porselenskopp som har blitt dekorert med et motiv fra Tove Janssons folkekj?re Mummidal. Koppene er ettertraktede, og har en trofast fanskare verden over som stadig vokser seg st?rre. 

At vi mennesker kan ha en trang til ? samle p? og eie ting er for lengst gammelt nytt. En anelse ironisk er det likevel at Iittala valgte Teema-serien som lerret for de s?te, nostalgiske Moomin-produktene. Teema er navnet p? den nyere, litt oppdaterte versjonen av klassikeren Kilta fra 1952 som jeg skrev om i mitt forrige innlegg. Mummikoppen er i seg selv den rake motsetningen p? hovedtanken som l? bak Kilta. De yndige og detaljerte motivene er nesten s? langt som overhodet mulig fra Kaj Francks utsagn om at ‘Color is the only decoration needed’. Tanken om koppen som et rent bruksobjekt, nesten mer et verkt?y, blir et vagt minne n?r de kj?pes av samlere med det m?l for ?yet ? ha dem p? utstilling.

Franck hadde et m?l om ? designe s? gode bruksting at de skulle bidra til ? minimere hvor mange gjenstander forbrukeren trengte ? forholde seg til. Lite visste han at bare noen ti?r senere skulle folk st? i hopetall for ? kj?pe enda en kopp de ikke kom til ? bruke, og attp?til fordi de samlet p? dekoren p? dem. Mummikopp-milj?et har med ?rene blitt dedikerte nok til ? lage en egen app kalt Mukify, s? man lettere kan holde orden p? samlingen. Appen gir deg ikke bare fullstendig oversikt over alle koppene som finnes, men ogs? verdien p? hver enkelt av dem. Med statusen som samlerobjekt kommer tross alt gjerne en ?konomisk konsekvens, og her er mummikoppen intet unntak. De sjeldneste koppene har g?tt for sekssifrede bel?p p? auksjoner, og i skrivende stund ligger det 16 kopper p? finn.no med en prislapp p? over 10.000kr. Kaj Francks enkle kaffekopp har alts? beveget seg langt bort fra det opprinnelige bruksobjektet den var ment som, og istedet f?tt en kultstatus s? sterk at mange ikke s? mye som tar av etiketten engang. 

Det er lett ? se for seg at den finske designeren vrir seg i graven over mummi-manien som g?r sin seiersgang verden over, og ikke viser tegn til ? avta med det f?rste. Samtidig er det ikke godt ? vite om Kaj Francks dr?mmer lar seg oppfylle i overforbrukens tidsalder. Kanskje er den nostalgiske dekoren og kultstatusen koppen har f?tt med p? ? holde Teema-serien i live i en verden fylt til randen av billigere alternativer som fyller samme funksjon. En ting er ihvertfall sikkert, det er nok lenge igjen til vi har sett den siste mummikoppen. 

 

Litteratur:
Jantunen, P?ivi. ?Kaj & Franck : esineit? ja l?hikuvia = designs & impressions?. Helsinki: WSOY, 2011.

Einangshaug, Henrik. "M?tte ta sjansen". Dagbladet Trondheim, 14.08.2023. https://trondheim.dagbladet.no/nyheter/matte-ta-sjansen/80031099

 

 

 

Emneord: Arabia, Iittala, Finsk design, Kaj Franck, Skandinavisk design, Mummikopp Av Emma Rise Sanne
Publisert 24. okt. 2023 23:52 - Sist endret 25. okt. 2023 00:28
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.