Hostile design - en introduksjon

Hostile design har blitt en stadig mer kjent og anvendt designl?sning i noen av de st?rste byene verden over. Der hvor hjeml?shet, kriminalitet og rusmisbruk har blitt et vanlig syn p? gata, dukker det gjerne opp benker med spennende og “moderne” utforming. Plutselig er det pigger stasjonert p? d?rkarmer og utenfor offentlige bygg, og toaletter rundt sentrum har alle blitt installert med bl?lys. Hostile design er alts? en m?te ? kontrollere offentlige rom ved bruk av ulike designl?sninger, slik at ytterligere ressurser slipper ? bli delegert til ? kontrollere disse omr?dene. Om dette er en effektiv, vellykket og ikke minst empatisk l?sning vi b?r forvente av et velferdssamfunn i ?ret 2023, er oppe for diskusjon.

Bildet kan inneholde: anlegg, veidekke, infrastruktur, arkitektur, oransje.

Hostile design. Bilde: George Etheredge for The New York Times.

Hostile design blir ogs? kalt exclusionary design, defensive design eller unpleasant design. Alle variasjonene forteller oss noe om ulike opplevelser av konseptet og dets bruksomr?der i det offentlige rom. Hostile design skal fungere ekskluderende og ubehagelig for samfunnsgrupper som utnytter det offentlige rom p? en u?nsket m?te, og defensivt mot de som kunne tenkes ? skade dette omr?det i ulik grad. Hvor sikkerhetsvakter, politi og hjelpegrupper en gang patruljerte, hjalp og snakket med de som trengte det, er de n? erstattet med design som dytter disse menneskene ut av det offentlige rom. L?sninger slik som hostile design benyttes ettersom de er mer ?konomisk og ressurssparende enn sosiale l?sninger. Hostile design blir derfor sett p? av mange som en kjapp og billig l?sning p? et problem som g?r mye dypere. 

For i realiteten gj?r slike l?sninger ingenting for ? hjelpe disse samfunnsgruppene, men skaper heller en illusjon om et fredelig byrom. M?lgruppene, og problemet de representerer, blir n?dt til ? flytte seg til et annet sted, hvor det ikke er like “sjenerende” og synlig for resten av befolkningen. Til tross for den visuelle endringen slike designl?sninger bringer, s? har ikke hjeml?se funnet seg et hjem eller rusavhengige s?kt hjelp. I tillegg har innf?ringen av slikt design blitt synlig for resten av befolkningen, som klager p? den uempatiske inngangsvinkelen til problemet. Hva sitter man igjen med da? Jo, en designl?sning som st?r som et symbol for mangelen p? empati og vilje til ? bedre betingelsene for de svakstilte i samfunnet v?rt, en designl?sning som st?r som et symbol for hvem man ?nsker skal representeres i det offentlige rom og et symbol for makten autoritetene har til ? kontrollere hvem som skal f? lov til ? bruke det offentlige. Men, takket v?re slike designl?sninger s? slipper man hvertfall det ubehagelige synet av ? se folk sove i parkene og langs gata p? vei til jobb.

Hostile design er alts? et spennende tema innenfor designkulturell analyse, ettersom det utnytter design til noe mer enn estetisering: det er ogs? et fors?k p? ? kontrollere offentlige rom gjennom design. Dette skal jeg se mer p? i mine senere blogginnlegg.

Estetisering av hostile design. Bilde: Yumiko Hayakawa.

Litteratur:

Chellew, Cara. “Defending Suburbia: Exploring the Use of Defensive Urban Design Outside of the City Centre.” Canadian Journal of Urban Research 28, no. 1 (2019): 19–33. https://www.jstor.org/stable/26757401.


 

Emneord: Hostile design, offentlig rom Av Lisa Vaagland
Publisert 9. okt. 2023 11:52 - Sist endret 9. okt. 2023 12:01
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.