S?kalt ?second wave feminism? p? 60- og 70-tallet bidro til ? ?pne opp d?ren for b?de friere og st?rre representasjon av kvinnelig seksualitet i det offentlige. Magasinet Cosmopolitan sin ikonoklastiske sjefredakt?r Helen Gurley Brown (1922-2012) skapte b?lger da hun valgte ? publisere det f?rste nakne mannlige midtsideoppslaget av den amerikanske skuespilleren Burt Reynolds (1936-2018) i 1972. Fotografiet rammer inn den nakne filmstjernen liggende p? et bj?rneskinn p? gulvet, med armen plassert over skrittet og en sigarett i munnviken. Det ikoniske bildet ?pnet opp for en bredere eksponering av mannlig nakenhet i massemedia p? 1970-tallet.
Nattklubbeieren Douglas Lambert var inspirert av hvordan Hugh Hefner hadde kommersialisert markedet for nakenbilder, og ?nsket i utgangspunktet ? lage en publikasjon som kunne konkurrere med Playboy. Lambert sin kone hadde derimot en annen idé: ? lage et magasin med nakne menn rettet mot en kvinnelig m?lgruppe.
I juni 1973 kom dermed magasinet som fikk navnet Playgirl med sin f?rste utgave i magasinhyllene, med et oppdrag som lignet dens mange?rige motstykke: ? publisere midtsideoppslag av nakne menn, i tillegg til artikler skrevet for og av kvinner. P? det f?rste omslaget sitter en naken mann med bena i kors foran skrittet, mens en kvinne kj?rtegner ham bakfra. Det f?rste magasinet ble raskt utsolgt, og p? h?ydepunktet mot slutten av 70-tallet solgte hver utgave rundt 1,5 millioner eksemplarer i USA. N? kunne tilsynelatende kvinner objektifisere mannsfiguren p? lik linje som menn objektifisere kvinnefiguren.
Ikke bare skulle Playgirl ?pne opp for like muligheter av seksualisering av menn, men magasinet ble sett p? som en forkjemper for kvinners rettigheter. I flere ti?r representerte magasinet ?kvinnelige? kulturelle interesser, livsstil, kjendisnyheter i tillegg til nakne avbildninger av menn. Tidsskriftet inkluderte ogs? artikler om viktige temaer innen kvinnehelse, slik som abortrettigheter og ?kt forskning p? brystkreft.
Selv om Playgirl var tydelig markedsf?rt for kvinner, inkluderte lesertallet b?de kvinner og menn. Det er ikke noe sjokk at et magasin fullt av erotiske bilder av nakne menn tiltrakk seg et hemmelig publikum av homofile menn, spesielt i en tid da det var risikabelt ? v?re ?pen om legningen sin. Et magasin med et visuelt uttrykk basert p? nakne menn presenterte derfor en gyllen markedsf?ringsmulighet: hvorfor ikke ekspandere m?lgruppen til b?de kvinner og homofile menn samtidig?
Playgirl (som alltid har v?rt eid og publisert av menn) b?yde seg for det r?dende negative synet p? homofili. Homoseksualitet var klassifisert som en psykisk lidelse av American Psychiatric Association frem til 1974, og Playgirl slo derfor hardt ned p? en slik krysning gjennom presse og markedsf?ring. I det f?rste ?ret hevdet magasinet et kvinnelig lesertall p? 94 prosent. Realiteten var derimot en helt annen, og over tid har dette tallet blitt beskrevet internt av ansatte som under 50 prosent.
Mens Playgirl var en av de mest popul?re publikasjonene av amerikanske livsstilsmagasiner p? 70- og 80-tallet, mistet magasinet gradvis popularitet i l?pet av 90- og 2000-tallet. Dette f?rte igjen til en reduksjon i opplag og tilbakegang i antall utgivelser i ?renes l?p, i likhet med motsatsen, Playboy, sin skjebne. Magasinet publiserte siste fysiske utgave i 2016, har fjernet ?Magazine for Women? fra tittelen, og i dag er nettsiden Playgirlplus.com f?rst og fremst rettet mot en lesergruppe av homofile menn.
Logg inn for ? kommentere