Som skrevet i siste blogginnlegg, har Danmark hatt – og har - mange gode og levedyktige enkeltdesignere og produksjonsbedrifter. Mange av dem var p? en av sine h?yder akkurat p? det tidspunktet Superegget ble klekket. Arne Jacobsen var ferdig med sine tegninger av SAS Royal Hotel i K?benhavn med tilh?rende foyer-innredninger der designikonet stolen ”Egget” inngikk i 1958. Samme mann laget stolen ”Mauren” for kantinen i Novo Nordisk – et dansk helsefirma - i 1952, ”7-serien” kom i 1955 – begge i formpresset kryssfiner eller laminat, og stolen ”Svanen” kom ogs? flyvende inn i design-verdenen i 1958. Den siste er en noe enklere form for Egget - ogs? tegnet for SAS Royal Hotel. Slik sett kan man med ettertidens klokskap og manglende detaljkunnskap om datiden, hevde at Piet Heins revitalisering av en gammel fransk matematisk formel kom til rett tid. Det ser ut som om gjenoppdagelsen var riktig b?de i tiden og i formen. Om man ser rent stilistisk p? objektene, kan man hevde at Arne Jacobsens stol Egget og Heins bruk av superellipsen m? v?re unnfanget i samme ?yeblikk og av samme ?nd, men med to forskjellige problemstillinger ? l?se. Begge ble meget vellykkede – og kan sies ? v?re to tydelige designbarn av sin tid.
N?r til og med en svensk m?beldesigner – Bruno Mathsson - fanger ideen med den eliptiske formen anvendt som bordplate, kan det komme av at han, alts? m?bel-designeren, hele tiden er p? jakt etter l?sninger av stadig oppdukkende formproblemer. Elliptiske bord var ingen nyhet. De hadde v?rt i bruk siden rokokkoperioden p? slutten av 1700-tallet der den Gustavianske, Heppelwhitiske og Chippendaliske produksjon av spisebord med tilh?rende stoler – utstyrt med rette bakben og buede rygger - var h?yeste mote. Men i den bordformen kan man klart identifisere to ender. Den vanlige elipsen som m?belsnekkerne fra senbarokk og rokokko brukte som utgangspunkt, er i motsetning til superellipsen retningsbestemt og aksial bare én vei. Tradisjonelt er plasseringene for bordendene av slike bord derfor forbeholdt vertskapet, eller den vertskapet ?nsker ? gi en h?yre status og tilh?rende oppmerksomhet - enn resten av selskapet.?Alternativet er ? bruke midtpunktet p? langsiden av bordet til det samme – da blir posisjonen viktig i kraft av den som sitter der - ikke bordets form. Allikevel gir en slik plassering en todeling – vertskap versus gjest. Dersom ingen av de tilstedv?rende har en naturlig vertsrolle, blir det rivaliseringsposisjoner p? hver side av bordet? om hvem som er viktigst av de tilstedev?rende.
Det var den problemstillingen s? Mathsson kunne l?ses elegant ved bruk av superellipsen som bord. Alle satt ved siden av hverandre , ingen var viktigere enn den andre – og alle hadde samme oppfattelse av rang. Der Heppelwhite og hans 1700-talls kolleger slipte av renessansens firkantede, rettvinklede hierarkiske bordplate til en eliptisk, brakte en fransk matematiker, en dansk alt-mulig-mann og en svensk m?beldesigner sammen ro og fred inn der tidligere rivalisering om gang og sete rundt utallige forhandlings- og spisebord hadde regjert arenaen.
?
?
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere