En gutt ?nsket seg en spesiell gave. Den fikk han ikke.? Han m?tte kj?pe den selv. Etter samling i noe tid av penger til s? vel f?dselsdag som jul, hadde han muligheten til ? kj?pe den.
Langt nede p? Carl Johan i Oslo – ?verst p? toppen av Egertorvet ligger p? h?yre side, om du kommer fra slottet, Norges flotteste juvelerforretning – David Andersen AS. Dette var ikke noe vanlig butikk ? opps?ke for en gutt p? 13 ?r. Han burde heller ha beveget seg lenger ned og til h?yre – til Standard. Der solgte de modelljernbaner. Men dette var heller ingen naturlig gave ? ?nske seg. Gutter p? 13 ?r i 1965 ?nsket seg vanligvis blanke kruttlapp pistoler med r?de plasth?ndtak av merket ”Lone Ranger”, raketter med fallskjerm og strikkmotor, fotball og racerbilbaner – ikke blinkende messingfigurer, og slett ikke messingfigurer som l? i en liten skinnpose h?ytidelig snurpet sammen med en tynn skinnlisse liggende i en vakker innpakning fra David-Andersen.
Gangavstanden hjemmefra var ikke lang, og det var ikke vanskelig ? g? inn i butikken. Damen bak disken var vennlig, og fant frem en pose, og tok frem den lille skinnende kulen.
”Er det en slik du vil ha?” spurte hun forekommende.
Hun var vel like overrasket som guttens foreldrene over gavevalget. Det var akkurat en slik han ville ha. Blank, rund og skinnende messing i l?rpose.
Gutten gikk ut p? Carl Johan etter endt handel. Piet Heins Super?g l? tungt i lommen. Han satte kursen hjemover. N? skulle det testes om denne kulen virkelig kunne st? p? h?ykant uten ? falle overende. Det virket nesten magisk.
?
Fortsettelse f?lger…
?
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere