Kanskje er ogs? jeg en del av denne generasjonen. Med mine 24 ?r har jeg sv?rt f? traumer om episoder der jeg som barn ikke f?lte jeg strakk til. Hvorenn jeg gikk, m?tte jeg egentilpassede produkter. Handlevogna p? butikken, Ekstrasetet i traktoren. Eller kj?kkenstolen. Rundt bordet hos familien Steinnes sto det nemlig intet mindre enn tre Tripp Trapp stoler, en for hvert barn. Det var for oss helt selvsagt at stolen skulle tilpasses ettersom vi forandret oss. En slik etterp?klok effekt kommer ofte i etterkant av nye, gode designfunksjoner. Men hvor kom egentlig denne ideen fra? Hva var omstendighetene som gjorde at barn idag alltid sitter i riktig h?yde ved bordet - p? sine egne premisser?
Kanskje finner vi noe av l?sningen i nettopp dette ordet - "premisser".
P? begynnelsen av 1970-tallet begynte det ? skje mye med betingelsene folk satt for selg selv og andre. Kvinner kom mer ut i jobb. Ergonomi og kroppens krav var p? full fart fremover. Ny velstand satte standarden for hva vi burde bruke v?r tid og v?re penger p?. Et sammensurium av faktorer som munnet ut i blandt annet bedre tilpassede produkter.
Design er tross alt en avspeiling av hva som foreg?r i samfunnet til en hver tid. B?de i hjemmene, og i tankene til menneskene som lever i det.
Forhandlingsgenerasjonen er neste mann ut.?
Tripp trapp i et moderne hjem, og i kombinasjon med andre objekter som tilsammen speiler noen av dagens holdninger? Kilde: Living notes from NYC (blogg)
Logg inn for ? kommentere