Elisabeth Guffey gj?r en interessant analyse av fenomenet retro i boka Retro: The Culture of Revival. Hun hevder retro-fenomener markerer et skifte i v?r kollektive holdning til fortiden. Som eksempel p? dette, viser Guffey til Jugendstilens renessanse i popul?rkulturen p? 60-tallet. Kunsthistorien er som kjent full av referanser til, og gjenopptagelser av, tidligere tiders stiler, idealer og uttrykksformer. Slike tendenser ble s?rlig tydelig med 1800-tallets historisme, som hentet inspirasjon b?de fra gotikken, renessansen og barokken. Guffey argumenterer for at retrob?lgen p? 60-tallet skiller seg markant fra disse tidligere stilistiske gjenopplivelsesfors?kene, fordi den viser en sterk interesse for den moderne, industrielle fortiden. Retro overser den fjerne historien. ?Retro er ikke kun et slags motefenomen, men betegner en ny sensitivitet for den n?re historien i kontempor?re kulturuttrykk.
I f?lge Guffey er retrob?lger uttrykk for nostalgi, men med en god dose ironi; "half-ironic, half-longing, 'retro' considers the recent past with an unsentimental nostalgia". Retro er ikke n?dvendigvis uttrykk for ?nsker om ? gjeninnf?re tradisjoner og levesett. Retro unndrar seg historisk korrekthet og fungerer mer som en lek med fortidens uttrykk. Denne tolkningen av retro-begrepet er treffende for den m?ten Moods of Norway bygger opp sine butikkers scenografi med gamle ski, gr?tasser og norgesglass.?
Logg inn for ? kommentere