Taffelglass fra Drammen!

Drammen Glassverk ble ferdigstilt i 1873, da kjent som Tangen glassverk, og startet produksjon av apotekerglass og flasker i gr?nt glass. Virksomheten var lite l?nnsom, da det var stort svinn i produksjonen og sterk konkurranse fra andre flaskeprodusenter. Mellom 1877 og 1878 omla man driften til produksjon av hvitt glass, og verket fikk navnet Drammen Glassv?rk. Sortimentet bestod blant annet av parfymeflasker, blekkflasker, ?l- og vinglass. Da ogs? denne produktlinjen viste seg ? v?re ul?nnsom for glassverket, ble virksomheten lagt ned etter kort tid.

Driften ved verket ble tatt opp igjen med nye eiere i 1882. Denne gangen ble det startet produksjon av vindusglass, eller taffelglass, under ledelse av Petter Hetty, som skulle vise seg ? bli en stor suksess for bedriften. Foruten ? v?re en dyktig glassbl?ser, m? Hetty ha v?rt en lur forretningsmann; for anskaffelse av r?materialer til produksjonen etablerte han kontakt med skippere i Drammen, som leverte sand brukt som ballast i skipstrafikken til en god pris. ?P? 1890-tallet overtok Christiania Glassmagasin eierskapet og det ble gjennomf?rt en modernisering og utvidelse av driften. Med en m?lsetning om ? gi det importerte vindusglasset sterk konkurranse, skj?t produksjonen fart ved glassverket. Ved ?rhundreskiftet leverte Drammen Glassverk vindusglass til en stor andel av det norske markedet.

Produksjon av taffelglass var et intensivt arbeid som krevde dyktige h?ndverkere. Slike vindusglass ble tilvirket ved at man bl?ste store sylindere av glass, som s? ble kuttet av ved endene og snittet p? langs. Glassmassen ble s? brettet ut til en rektangul?r form og smeltet ut i strekkovnen til det fikk en plan flate. P? begynnelsen av 1900-tallet hadde verket s? stor kapasitet at det ble overproduksjon av vindusglass. For ? kunne holde en jevn drift av verket, startet man i 1908 produksjon av sylte- og konserveringsglass, i designet L?ve og Norge. Dette markerer begynnelsen p? norgesglassets lange reise gjennom det norske hverdagslivet i flere generasjoner. ?

Foto: Grethe Johnsrud / Hadeland Folkemuseum

http://www.digitaltmuseum.no/things/trykksak/HF/HF-06550