Fra draisine til bysykkel

Sykkel var oppfunnet av Karl Friedrich von Drais p? 1820tallet, for ? kunne g? fortere.?Hester var kostbart, de m?tte stelles, s? man brukte dem helst p? lengre distanser.?P? kortere avstand fantes ingen alternative til ? g? p? fots.??Draisine? eller sparkesykkel ?pnet nye perspektiv.?
?
?
Draisine som varemerke ble ikke langt enest?ende og var kopiert av vognmakere i flere land.?Den ble solgt som ?accelerator?; ?men den var ogs? kald ?hobby-horse?, som tyder p? en fritids bruk utenom det nyttige. Sparkesykkel var ogs? brukt av kvinner og ga dem frihet for ? komme selvstendig fra stedet.
?
Det er kanskje lurt ? fastholde at sykkel p? begynnelsen var brukt p? korte avstand og at den ga uavhengighet s?rlig til dem, som var bunnet av stand eller ?konomi.?Den var ogs? g?y ? g? p? sykkel bare for bevegelsens og hastighets skyld.?Draisine hadde mye nyttig p? seg, men den var ogs? provoserende i at den gikk imot fastsl?tte sosiale konvensjoner og atferdsregler.?Den var avantgarde. ?
?
Draisines begrensninger viste seg snart fordi den m?tte spakes.?Det var anstrengende og slitsomt p? kl?r og skoene.? Da pedal var oppfunnet?i 1860tallet steg antall?syklister stadig:??p? ?rhundreskiftet var det millioner over hele Europa og i USA.?Sykkel var ikke lengre avantgarde, den gikk over til et annet felt og ble til en investering som skulle stoles p?.?Industrien reagerte tilsvarende.
?
Avantgarden forfulgte andre spor: sykkel skulle tilf?res mer kraft.?Den f?rste motoriserte riddervogn var fremstilt av Daimler og Maybach i 1885, men motorsykkel som vi kjenner begynnes ? produsere omtrent 10 ?r senere.?I den videre utviklingen mistet den muskel drevne sykkel sin status til motorsykkel og med utbygging av veier til automobil.?Sykkel var devaluert til fattigmanns transportmiddel og dens mening forskj?vet igjen til et annet felt.?Sykkel hadde ?kt befolkningens mobilitetsgrad, som utl?ste krav til mer infrastruktur, s?rlig veier.?Den ?pnet mulighet for komfortable og fortere motoriserte transportmiddel. ?Etter hvert var sykkel nedvurdert og fortrengt fra veiene.?Prestisje fantes tiltagende i hastighet, komfort og kraft.?
?
Denne tendensen f?rst stanset i 1970tallet.?F?rste oljekrisen fremmede tvil om at hastighet, komfort og kraft kunne fortsettes i evighet.?Det var sp?rsm?l om drivstoff, men ogs? om infrastrukturen kunnes utbygges videre til ? m?te krav fra en stadig voksende menge av fart?y.?Man ogs? begynte ? forst? at emisjoner til motorer kunne bringe ulemper til milj? i det alminnelige og til menneskers helse i det spesielle.?En del av helseproblemer ble ogs? diagnostisert som mangel av mosjon.?Over alt begynte man ? skj?nne at der fantes grenser til komfort b?de i naturens ressurser og i menneskets levem?te.?
?
Sykkel vant ny attraktivitet.?Sykkelsport hadde aldri stoppet og ble fulgt med b?de ute som ?tour de France? og inne som d?gnlange bane renn.?Men p? 1990tallet oppdaget en ny generasjon racersykkel og terrengsykkel. ?Sykkel var ikke lengre bare fattigmanns hest som hindret bilistens fart, men selve bilister svang seg p? sykkel n?r de kom hjemme etter en kjedelig reise i bilen.
?
?kologi oppsto som et helt nytt felt.?Sykkelen passet inn ganske bra: den har ingen emisjoner og krever betydelig mindre infrastruktur enn biler; sykling er sunn. ?Den gode sannvittighet f?s relativ enkelt, fordi fordelene ved sykkelbruk er ogs? direkte.?Egentlig er den aktuelle mening om sykkel ikke s? langt ifra den opprinnelige meningen av ?draisine?:?veldig praktisk p? korte avstand, ?kt uavhengighet og g?y i bevegelsen.?Bysykkel ?ker mobilitet enda til fordi man ikke m? eie sykkel for ? bruke den.?Brukeren blir ganske lett.?
?
?
?
Emneord: historiske meningsforskyvninger Av Maximilian Guenter E Meyer
Publisert 20. okt. 2013 23:45 - Sist endret 24. juni 2015 09:24
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.