Forgiftet av design...reddet av Andrea?

“Design is medicinal, sometimes chemically active, sometimes just a placebo. Like any medicine it has side effects. Inside pollution is without a doubt one of the most harmful of them. Andrea could be considered like a sort of remedy for the side effects of design.” - M. Lehanneur

//

 

 

Forgiftet av design.

Analyser gjort av NASA p? 70-tallet viste at astronautene hadde et overraskende h?yt niv? av stoffer som glass fiber, isolasjonsmateriale, flammeherder og plast i sine kropper. Omgivelsene de hadde levd i hadde funnet veien inn i deres kropp i form av gasser kalt OVC (organic volatile compounds). Designobjektene vi omgir oss med i v?re hjem og p? v?re arbeidsplasser avgir disse gassene mange ?r etter at de er produsert. Det samme gj?r selve bygningene vi lever i. WHO anerkjenner disse gassene som klart kreftfremkallende.

 

Hvordan sove? Hvordan spise? Hvordan puste? Hvordan tro?

 

Den n? verdenskjente, futuristiske og radikale designeren Matthieu Lehanneur har en konseptuelt tiln?rming til design som er fjern fra den etterhvert s? dominerende funksjonalismen. Med utgangspunkt i vitenskap og filosofi tar han sikte p? ? skape helt nye produkter som forholder seg til den fremtiden vi faktisk allerede lever i. Nye liv og m?ter ? leve p? krever nye l?sninger. V?re kropper m? tilpasse seg et milj? i stadig forandring. Med en tiln?rming som redefinerer v?re behov i nye m?ter ? leve p?, kan vi kombinert med design skape nye ting som har betydning i v?re liv. M?te med nye objekter vi ikke vet hva er eller hva gj?r, skaper en blanding av usikkerhet og nysgjerrighet som f?r oss til ? enten avise det eller omfavne det, men ikke n?dvendigvis fordi vi kjenner til funksjonen. 

 

 

 

 

Design-detox?

 

Videre forskning av NASA viste at planter, og spesielt noen typer planter, har egenskapen til ? filtrere bort de skadelige OVC-gassene. Men en vanlig potteplante har liten effekt siden det er r?ttene og jorden og ikke bladene som filtrerer best og mest. For at det skulle ha noen hensikt ? bruke planter som “medisin” s? m? hele prosessen effektiviseres. ANDREA er resultatet av to ?rs arbeid og er en luftrenser med en levende plante som det aktive elementet. Luft sirkuleres gjennom hele planten, jorden og rotsystemet for ? f? den effekten som er n?dvendig for absorbering av OVC-gassene.

 

Dette er alts? et objekt som er designet for ? beskytte deg mot andre designobjekter og muligens ogs? mot den selv. Den er et dualistisk objekt som har en levende "sjel" i form av planten som lever i symbiose med "kroppen" for ? utf?re objektets "mening". Man f?r f?lelsen av at planten er opph?yet til en "hjerne" som styrer et slags futuristisk maskin, et romvesen.

 

Fungerer den bedre som en visualisering av et problem, som konsekvensen av produksjon og hvordan det p?virker v?re liv, heller enn ? v?re en medisin som faktisk virker? Objekter som resultat av konseptuelle prosesser med nyskapning som m?l har en tendens til ? havne i museer og samlinger. Det skjedde ogs? med Andrea, den fungerte mest som en avansert blomsterpotte. De blir likevel ofte en del av samtalen og er ofte s? oppsiktsvekkende enten visuelt eller funksjonelt at de spres raskt gjennom eteren og slik setter spor etter seg som fr? til nye ideer. Den naive innfallsvinkelen og det ganske s? banale l?sningen til Andrea skaper likevel en slags optimisme…den f?r oss ikke til ? tro at den fungerer, men den f?r oss til ? ville tro at den fungerer.

 

 

 

 

//

Mathieu Lehanneur, Gestalten, Berlin 2012
 
 
 
Av Anonym
Publisert 4. nov. 2014 00:07 - Sist endret 31. aug. 2015 14:10

Dette var interessant. En

Dette var interessant. En skummel bieffekt av alt vi omgir oss med.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 4. nov. 2014 00:27
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.