Tom, tom ting

 

 

 

Er det mulig for en ting - en bruksgjenstand - ? v?re helt tom for mening og innhold.

 

I utgangspunktet er det mulig ? tenke seg (og det har sikkert skjedd): Arkeologer kommer over en gjenstand som b?de er godt bevart (slik at det burde kunne gi et godt grunnlag for ? "lese" den / "ekstrahere skriptet" dens) og har et tydelig preg (for eksempel gjennom bruksmerker) av ? v?re en bruksgjenstand og ikke en fetisj - og likevel klarer arkelogene ikke ? fastsl? hva gjenstanden rent de facto har v?rt brukt til.

 

Da vil avstanden i tid og kultur ha forkludret v?r forst?lse av gjenstanden (og dens skript), sikkert mye p? grunn av at gjenstanden fylte en funksjon som vi ikke lenger har behov for. N?r behovet er borte, blir ikke gjenstanden lenger en bruksgjenstand.

 

Og s? et langt sprang: I ?r 2001 s? jeg p? eBay.fr at en selger hadde lagt ut til salg en flasket?rker. Dagens mennesker har bortimot null bruk for en flasket?rker; skulle den hatt noen bruksverdi i dag, ville det trolig v?rt som et slags (knallstygt) minimalistisk juletre. Imidlertid var ikke dette noen hvilken som helst flasket?rker - det var samme type flasket?rker - fra samme flasket?rkerprodusent - som Marcel Duchamps readymade flasket?rker-verk "Bottle Dryer".

 

For meg var dette helt str?lende: Duchamp hadde strippet gjenstanden for dens innhold og gjort den om til kunst fordi han var kunstner, stilte den ut og tilla den kunstneriske kvaliteter. Og s? dukker det opp p? eBay en identisk gjenstand - som ikke var blitt opph?yet. Jeg hadde sabla lyst p? den, for n? hadde jeg muligheten: Hvis jeg fikk tilslaget p? den, kunne jeg plassere den p? peishylla, og voil¨¤ s? hadde jeg produsert et kunstverk p? h?yde med noe av det beste fra det 20. ?rhundrets kunst - og som jeg attp?til hadde gitt en akk s? moderne, distansert metakvalitet.

 

Jeg var nok ikke den eneste som tenkte det - flasket?rkeren gikk nemlig skyh?yt i pris.

 

S? kommer poenget: Akkurat denne flasket?rkermodellen fra akkurat denne flasket?rkerprodusenten er kanskje tidenes mest innholdst?mte gjenstand. For det f?rste er det alts? "ingen" som bruker flasket?rkere lenger (i motsetning til for eksempel urinal). For det andre er det ingen som forholder seg til en flasket?rker og dens funksjon - og bruksverdi - (i alle fall ikke denne flasket?rkeren) etter Duchamp.

 

Og dermed - sett med dagens briller - har ikke Duchamp oppn?dd akkurat det motsatte av hva han ?nsket? I stedet for ? bruke en hverdagslig gjenstand til ? hverdagsliggj?re kunsten, opph?yet kunstens h?ystatus gjenstanden til ikke lenger ? v?re hverdagslig.

 

S? - hvordan henger s? dette sammen med "min ellevte ting"? (For jeg skal s? visst ikke skrive om flasket?rkere...)

 

Fors?ksvis skal jeg (fors?ke) ? dr?fte hvordan bruksgjenstander tillegges fetisjaktige egenskaper - som gjerne ikke har noe med gjenstandens bruksverdi ? gj?re - og dermed f?r en status som ... Vel, den blir i alle fall uhyre vanskelig ? p?vise og tolke, ogs? for arkeologer.