Lanseringen av Kvikk Lunsj i 1937 kan snarere karakteriseres som en nedtur enn en fjelltur. En antatt velsmakende og n?ringsrik kjeks, trukket med m?rk sjokolade, var satt i pr?veproduksjon. Den var formgitt med tanke p? datidens anorakklommer, og for enkelt ? kunne deles. Salgstallene var imidlertid en katastrofe, nesten 2000 esker kom i retur, og varen ble solgt p? billigsalg til de ansatte i personalbutikken til Freia. Men pionerene i Freia ga ikke opp, og i 1938 kom Kvikk Lunsj tilbake p? markedet, denne gangen hadde de fire kjeksstripene f?tt et lag av lys melkesjokolade rundt seg. En massiv reklamekampanje, i alle tilgjengelige medier, ble brukt til ? hamre inn budskapet om den nye turprovianten. Allerede i starten ble Kvikk Lunsj markedsf?rt som en tursjokolade, men i startfasen var n?ringsverdien ett av de st?rste salgsargumentene: den tilsvarer to stykker br?d med sm?r og egg. Og folket lyttet, erstattet br?dskivene og lot Kvikk Lunsj gj?re samme nytten. Da Norge arrangerte Vinter-OL i Oslo i 1952 ble det solgt utrolige 10 millioner Kvikk Lunsj. I dag produseres det ?rlig 50 millioner plater, hvorav halvparten selges i l?pet av p?sken. Det vil si at hver eneste nordmann konsumerer n?rmere 10 plater ?rlig, ikke rart den n? produseres ogs? som mega-pack!
Alle produktene til Freia har et kommunikasjonskonsept. Salgsstrategien har v?rt ? bygge opp en idé om ulike sjokolader til ulike situasjoner. Twist skulle v?re sjokoladen for sosial hygge, Toffie skulle v?re kinosjokoladen, og med M var du underveis, mens Kvikk Lunsj skulle v?re tursjokoladen. De respektive merker skulle forbindes med et utvalg spesifikke kjennetegn som kunne omgj?res til b?de praktiske og emosjonelle fordeler. Merket sier noe om Freias verdier og representerer en spesifikk kultur. I oppbyggingen av assosiasjoner m? kunden f?rst f? kjennskap til merket, for deretter ? bli oppl?rt i hva merket er og hva det st?r for. P? basis av dette danner kunden seg en formening om merket, og etter hvert som merket blir en del av kundens hverdag kan det knyttes f?lelser til bruken. Det oppst?r en relasjon og en affektbasert lojalitet mellom kunden og merket. Freia og Kvikk Lunsj har i h?y grad lykkes med ? bli assosiert med en viss personlighet, som antyder hvem som kj?per og bruker produktet. Det er s?rlig koblingene til ”tur”, "kan deles", ”lite m?ltid” og ”sjokolade” som n?rmest definerer merket. Den spiller p? nordmenns puritanske holdning, en holdning som ligger dypt forankret i v?r folkesjel; tanken om sparsommelighet, m?tehold og slit f?r man kan f? sin velfortjente bel?nning. Posisjoneringen som tursjokoladen har vedvart fram til i dag. Kvikk Lunsj er en av de sterkeste merkevarene vi har, og over 90% av den norske befolkningen forbinder slagordet ”God Tur” med Kvikk Lunsj. Trykkingen av Fjellvettreglene p? omslaget og et langsiktig 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med Den norske Turistforening er med p? ? sikre dette ogs? i framtiden.
Forpakningen, med de tre stripene i r?dt, gr?nt og gult har Freia beholdt i alle ?r. Disse folkekj?re stripene er den kanskje st?rste assosiasjonskilden konsumenten har til Kvikk Lunsj. Takket v?re dette ubrytelige designet trenger ikke produktet eller produktnavnet ? v?re synelig for at konsumenten skal kjenne igjen produktet. Det holder med elementer som kan assosieres med produktet. Den st?rste endringen som er gjort p? snart 80 ?r er ? endre emballasjen, ved at Freia droppet s?lvpapiret p? innsiden av papiromslaget, og gikk over til tett plastemballasje. Da innpakningen ble endret ble det blant annet opprettet Facebook-grupper for ? vise folkets asky.
Freia var en pioner innen markedsf?ring i Norge, og var tidlig ute med ? ta i bruk reklamefilm p? kino. Med ulike mellomrom produseres det nye reklamefilmer. Denne kom i 2013:
https://www.youtube.com/watch?v=zmxN971aTIE
Kvikk Lunsj er et yndet oppgavetema for ulike medialinjer i skolesammenheng. Her er et eksempel:
Logg inn for ? kommentere