Telefonen kunne brukes til ? sjekke tiden lenge f?r den er blitt til en kompakt gadget vi har med oss nesten 24 timer i d?gnet. F?r i tiden kunne man ringe til telefonuret - et automatisk teletjeneste som eksisterte i Norge i perioden fra 1932 til 2007 - og f? oppgitt klokkeslett.
N? ser vi en klokke p? mobilen uten at vi ber om det nesten hver gang vi kaster blikket p? skjermen. Enten om den vises tydelig nok n?r telefonen er l?st, eller om den gjemmer seg h?yt oppe i hj?rnet n?r mobilen er i bruk. Klokkeslett dukker opp ved siden av tekstboblen for hver gang vi sender eller mottar en melding. Alt dette gj?r oss mer beviste p? tiden uten at vi egentlig merker det.
Andre tidsrelaterte funksjoner aktiveres av brukerne selv: tradisjonelle klokke- og kalenderfunksjoner, en rekke applikasjoner som beregner tidsbruk for foskjellige ruter om man kj?rer eller g?r, planlegger reiser med kollektivt m.m. De fleste av disse er der for ? bidra til mer effektiv tidsstyring.
I mitt tidligere innlegg om Apple Watch har jeg nevnt noen av forutsetninger det armb?ndsuret skaper for brukernes utvidet og flerdimensjonal oppfatning av tid. Det bidrar til mer kompleks tiln?rming av sosial tid n?r flere akt?rer f?r mulighet til ? samkj?re sine planer og aktiviteter; skaper mer h?ndgripelig relasjon ikke bare til fortiden via tilgang til bildearkivet, meldingshistorikken, men ogs? til fremtiden via flere applikasjoner som har fokus p? fremtidige m?l og resultater. Alt dette kan, naturlig nok, ogs? sies om smarttelefonen (iPhone), for Apple Watch i utgangspunktet i stor grad kun gjenskaper tilsvarende applikasjoner fra storebroren.
Samtidig, alle funksjonene som overv?ker helseparametere krever at gadget er i direkte kontakt med kroppen, og derfor kun forbeholdt armb?ndsuret. Bruker man Apple Watch for dets funksjonalitet - ikke kun som et estetisk og/eller symbolsk tilbeh?r - s? har man bevisst valgt ? ta det steget i integrasjonsprosessen mellom sin kropp og teknologien. Likevel, m? man ikke glemme at smartklokker er en del av den komplekse digitale infrastrukturen som brukes til ? betjene flere behov i det moderne samfunn, behov som er ofte generert av selve infrastrukturen, forplantet i brukernes verdisystemer og genererer videre ettersp?rsel av neste generasjon av teknologiske redskap.
Og den dagen vi har teknologiske l?sninger for ? overf?re alle funksjoner fra smarttelefoner til mer kompakte enheter, sitter vi kanskje med hele digitale universet p? h?ndleddet supplert med VR-briller. Og det vil i alle fall bringe med seg ny tiln?rning av v?r oppfatning av rom og tid.
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere