Bunad som symbol

Bunaden har gjennom historien v?rt et symbol for flere samfunnsdebatter. I 1905 markerte de som gikk i bunad motstand mot unionen med Sverige, og et angrep p? samfunnseliten. I forbindelse med EF-avstemningen i 1972, ble bunaden et symbol p? motstand til Det europeiske Fellesskapet. I 1994 ble den igjen et utrykk for "nei", i forbindelse meg EU-avstemningen. Samtidig som statsminister Brundtland, samme ?ret, brukte bunaden under OL i Lillehammer med form?l om ? vise at man kan v?re rotnorsk og EU-tilhenger. N? har bunaden f?tt nye symbolske verdier, som kampen mot klimakrisen men ogs? ?konomisk tilh?righet. 

Med kostnadene det krever for ? f? en ferdigsydd og pyntet bunad kan den ikke lengre representeres som et allemannseie. Det har blitt et statusplagg som ekskluderer og viser klassetilh?righet. Ideen om ? lage plastbunader kom da ?degaard ?nsket ? gi venninnen sin noe hun ikke hadde i 50-?rsgave. Bunadene er sydd sammen av s?ppel som finnes i de aller fleste husholdninger: twistpapir, kontaklinsebeholdere, leverposteibokser, CD-plater, tappekran fra vinkartonger, plastb?nd fra vedposer, julepynt og gaffateip er viktige elementer. Resirkulering har tidligere v?rt et levesett, men i nyere tid kan det ogs? anses som et moteord. Form?let til ?degaard var ? gj?re s?ppel om til noe nydelig, og ? oppfylle en bunadsdr?m.