Mellom 1957 og 1965 anskaffet NSB 48 sovevogner med kupéer som kunne res opp til enten en, to eller tre senger. De ble levert av Skabo jerbanevognfabrikk og Str?mmens V?rksted. NSB hadde sovevogner f?r dette ogs?, men denne generasjonen hadde f?tt noen nye faciliteter og hadde et design som tilfredsstilte tidens smak. Tik-detaljer, lysere fargepalett, mulighet for ? benytte moderne bekvemmeligheter som barbermaskin; et str?muttak er beleilig plassert ved speilet. Kupéen er prega av smart og effektiv utnyttelse av plassen. Bordet under speilet transformeres til servant med rennende vann, n?r en sl?r opp bordplata. K?yene som kan sl?s opp og felles ned, bagasjehyllene oppunder taket, stigen til overk?ya med eget oppheng p? veggen. Jeg tenker at sovevognene som kom p? slutten av 50-tallet virker spesielt interessante ? se p?, fordi de kommer p? et tidspunkt hvor reise og ferie er noe som blir mer tilgjengelig for flere, og det demokratiske ved designet interesser meg.
Sovevognen er et interi?r, men jeg mener at en likevel at man kan se p? den som en ting i seg selv. Delene av interi?ret er faste og er designet for ? fungere sammen. Hver bit passer n?yaktig til den andre. Kupéene beholdt det samme designet over lange perioder, og for de som fra tid til annen var passasjer, rakk kupéene ? feste seg i minnet. Sovevognen var noe bestemt, et bestemt design.
Jeg er interessert i hvordan denne kabinen eksisterer i folks bevissthet som en ting, og hvilken funksjon denne tingen har for brukerne. Sovekupéen er optimalisert for funksjon, og det estetiske ved det funksjonelle er spennende ? g? inn i. Toget og sovevognene har gitt vanlige folk en mulighet til ? reise og se verden, og det demokratiske aspektet ved sovevogna gir en ramme for en fortelling med rom for analyse av denne tingen som et tegn i samfunnet og tida.
Logg inn for ? kommentere