? skape positive fremtidsbilder

Konferansen het ¡°Design og b?rekraft¡± og foredragsholder var professor ved Arkitektur og designh?gskolen i Oslo,  Jan Capjon. Etter dette ¡°utbruddet¡± ble jeg oppmerksom p? samtalen deres, og spionerte mens jeg serverte. De snakket om positive fremtidsbilder, hvordan man m? se for seg l?sningene istedenfor ? fokusere p? problemer. At dette m? v?re designernes m?te ? ta ansvar for ? v?re med p? ? skape et mer b?rekraftig samfunn.  

Jeg synes dette er spennende tanker, men hvordan overf?re dette til min valgte tematikk om to-go kultur, engangskopper og  gjenbrukskopper?  

Jeg ser en linje fra menneskelige behov og problemer til innovative l?sninger, og tenker at design m? m? ha som m?l ? tilrettelegge for oss. Men er det designerne i seg selv som m? g? foran som gode eksempler og vise oss veien til endret adferd? Hvem m? st? bak de positive fremtidsbildene for at vi skal vise en vilje til ? forandre oss, og virker egentlig folkeopplysning?  

Innf?ringen av The Health Cup som jeg skrev om i et tidligere innlegg er jo et godt eksempel p? et konkret samfunnsproblem som ble l?st, men at koppen som ting hadde nye problemer og potensielle konsekvenser innbakt i seg,  som den gangen var umulig ? forutse. Enganskoppen s? nemlig dagens lys i et samfunn som sikkert stinket av skitt, men som samtidig var helt fritt for s?ppel. P? vannvognas tid eksisterte ikke s?ppel eller skrot i den form vi i dag kjenner det. Alt ble gjenbrukt, og matrester og annet avfall var ikke et tema, for om man kvittet seg med noe var det alltids noen andre som plukket det opp og fikk bruk for det.  Ingen s? et s?ppelproblem komme.

I f?lge nyervervet l?rdom om script-analyse vet jeg n? at alle gjenstander har et script eller en bruksanvisning iboende i seg. Men er det slik at tingene i seg selv, ogs? inneb?rer en slags mot-ting? Hammer og kniv er for eksempel uunv?rlige redskaper til en rekke fornuftige handlinger, men ogs? ypperlige mordv?pen om de blir tatt ut av sin tenkte kontekst. Engangskoppen sier ¡°kast (eller resirkuler) meg, gjenbrukskoppen sier ¡° behold meg og bruk meg p? nytt¡±, men hva skjer hvis ikke forbrukeren lytter til dette?  

Milj?organisasjonen ¡°Fremtiden i v?re hender¡± har pr?vd ? finne ut hva som er mest milj?vennlig av engangskopper og gjenbrukskopper, og i f?lge deres studie er det hvordan du bruker koppen som avgj?r milj?konsekvensene, bruksm?nsteret er viktigere enn type kopp. Antall ganger du bruker koppen f?r du vasker eller kaster den har mer ? si enn hva slags kopp du bruker. En gjenbrukskopp som brukes to ganger eller mer f?r du vasker den, er mer milj?vennlig enn en engangskopp som kastes etter en gangs bruk., og hvis du i snitt bruker en vanlig porselenskopp to ganger eller mer f?r du setter den i oppvaskmaskinen, er ogs? den mer milj?vennlig enn engangskopper.

Men hvis du bruker engangskoppene flere ganger, eller hvis du vasker porselenskoppen etter hver bruk, er det faktisk engangskoppene som kommer best fra sammenligningen.  Den viktigste konklusjonen i studien er at milj?belastningen krever mer av deg enn av hva slags kopp du bruker. Jo flere ganger du bruker en kopp f?r du vasker eller kaster den, jo bedre for milj?et. Det er alts? vi som m? forandre oss, men hvordan? 

https://www.framtiden.no/myteknusing/er-gjenbrukskopper-best-for-miljoet.html  

Min far som jobbet i reklamebransjen p? 70 og 80 tallet sa bestandig at ingen vil bruke sykkelhjelm f?r det er kult og ingen vil slutte ? r?yke f?r det er harry. Han mente at skremselspropaganda aldri kom til ? virke, og at en vilje til endring m? skapes gjennom f?lelser av eierskap og  tilh?righet ( positive fremtidsbilder?) ikke gjennom overformynderi og forbud. Jeg vil si han til en viss grad har rett, selv om r?ykeloven fra 2004 er et godt eksempel p? et forbud som hjalp. En upopul?r avgj?relse for mange der og da, men et politisk grep som medf?rte en samfunnsendring som i dag er vanskelig ? tenke vekk. I dag er jo faktisk sigarettr?yking sett p? som harry og lite glamor?st, men er det p? grunn av at vi ikke f?r lov lenger eller fordi de rike og vakre har gjort det trendy ? tenke p? helse? En kombinasjon av begge?  

 I avslutningen av Prasad Boradkars bok ¡°Designing Things¡± henvises det til Thakara, J.¡±In the bubble. Designing in a Complex World 2005.¡±  som hevder at verden trenger en overgang fra mindless development to design mindfulness. Med dette mener han at designerne i fremtiden i st?rre grad m? levere verdi, skape verdier og holdninger. Det vil bli viktigere ? fokusere p? service, l?sninger fremfor ting - og avst? fra ? oversv?mme verden med meningsl?se ting.  

Boradkar mener at disse anbefalingene er en ?pen appell til designere til ? fullstendig revurdere hele forholdet mellom mennesker og ting. Han hevder at ? inspirere til og endre dette vil utvilsomt bli en lang prosess som inneb?rer gjennomtenking p? en annen m?te enn vi er vant til, og at vi m? ut av comfortsonen. Det m? nytenkning til i forbindelse med sosiale, ?konomiske, politiske og milj?messige emner omkring produksjon og distribusjon og ikke minst hvordan vi forbruker ting.

I Storbritannia vurderer man forbud mot engangskopper innen ?r 2023. Kan kaffe i pappkrus p? farten v?re like usmakelig og ekkelt som r?yking om noen ?r?