I mitt blogginnlegg i dag ?nsket jeg ? skrive om hvordan et designobjekt tilegner seg en symbolsk verdi innenfor et sosialt felt. P? grunn av arbeid med en eksamen fikk jeg ikke tid til ? grave frem de eksemplene jeg ville bruke, derfor holder jeg meg til en litt mer overfladisk observasjon. Det fascinerer meg at et objekt kan bli til et tegn som symboliserer, som kommuniserer et meningsinnhold innenfor et sosialt felt. Kanskje dette meningsinnholdet blir gitt til det gjennom den funksjonen det ut?ver innen det sosiale feltet. F eks Vespaen som symbol p? ungdommelig frihet, p? lett bevegelse. Vespaen skiller seg fra motorsyklene som tegn, fordi den er designet p? den m?ten at en glemmer tyngden i maskineriet en tar i bruk, men motorsyklenes eksponerte maskineri symboliserer en r?het, en maskulinitet. Selskapets ledelse ga og mye energi for ? opprettholde liv i Vespa-klubbene (og gjennom disse evnet de til og med ? puste liv inn i en nasjonal reisekultur i et land hvor til og med Mussolini hade feilet med ? f? sine borgere til ? se sitt eget land (han pr?vde ? f? folk til ? reise ved ? kutte priser p? togbillettene). De hadde nok en anelse om hvilken verdi den sosiale kulturen som omgir tingen har for dens liv.
Det motsatte fenomenet, m? v?re at et brand (i motsetning til et objekt) kan bli til et tegn innenfor en sosial kultur. Dette er det visse selskaper som klarer ? ‘hacke’. Dermed kan de produsere produkter som til og med kvalitetsmessig kan v?re annenrangs, men sette en stiv prislapp p? de fordi de er velsignet med brandet, med logoen. Ta f eks Balenciaga, som kan selge basic capser til over 2000 kr. Prisen reflekterer nok ikke den materielle kvaliteten, den s?regne utf?relsen i h?ndverket som bare kan utf?res av et sjeldent par hender. Prisen reflekterer brandets status innen et avgrenset sosialt felt. Det spiller ingen rolle at bestefaren din sikkert ler godt av deg om du har betalt over to lapper for en caps, det som spiller en rolle er det den kommuniserer innenfor visse avgrensede sirkler akkurat det ?ret den er relevant. Evnen til investering er og et statussymbol.
N?r det gjelder min ting, Lego, f?r denne sin sosiale betydning hovedsaklig p? gutterommet (den har hovedsaklig blitt tatt i bruk av gutter, og Lego har pr?vd ? lansere produkter for jenter), i samspill med kameratene. ? bygge sammen, ? utforske sammen, er ? ta del i en kreativ utfoldelse, en fantasiens utfoldelse sammen med andre. Klossen tilegner seg en aura preget av mulighet, possibilities, innenfor denne sf?ren. Den blir nesten et tegn som peker mot noe annet, en mulighet. Og jeg synes det er ganske sjarmerende at det finnes voksne mennesker som ?nsker ? opprettholde, ? puste liv inn i denne erfaringen utover gutterommet. Her om dagen fant jeg en YouTube video med noen som bygde verdens historie med Lego. Det finnes og en bok hvor arkitekturhistorien er utf?rt med Lego-klosser. Og mye mer.
Logg inn for ? kommentere