To av hans hovedverk, Historisk museum og regjeringsbygningen, kan v?re interessante ? se p? i denne sammenheng. De er begge Gesamtkunstwerk preget av norske motiver og ornamentikk, helt ned til d?rvriderbeslagene. Bygningene fremst?r med monumental tyngde og plastisk utforming. Dette er trekk som kan knyttes til norsk arkitektur, men som f?rst og fremst representerte internasjonale str?mninger. Flere historikere har pekt p? at nasjonalromantikken, slik den fremstod i Skandinavia, i grunnen var mer internasjonal enn nasjonal. Det var f?rst og fremst den plastiske behandlingen av bygningskroppen som representerte en nyvinning, og dette var en internasjonal trend. De nasjonale motivene forble ornamentikk p? fasaden.
I begge bygningene, kombinerer Bull en ruvende, monumental bygningskropp med slanke, elegante detaljer. Disse detaljene er karakteristiske for Bull, og kombinerer en nasjonalt preget ornamentikk med internasjonale trender. Linjef?ringen og rytmen er hentet fra ?sterriksk jugendstil, mens motivene i ornamentikken er den nasjonale dragestilen. arkitektur og design sammen til et Gesamtkunstwerk, hvor Bull utformet alle detaljer, inkludert gelendre, lysarmaturer og beslag.
Kombinasjonen av tung, ruvende monumentalitet, med lette, slanke motiver, ble karakteristisk for tidens arkitektur, og Bulls varemerke. Dette er trekk vi finner igjen i hans virke som designer, og som er synlige i sofaen fra 1896, som beskrevet i forrige blogginnlegg. Sofaen, med sine tydelige horisontale linjer og solide materialbruk, fremst?r solid og monumental, understreket av ruvende stolper, kronet med en flat bue, et klassisk art nouveau-motiv vi finner igjen i vindusbuene til b?de regjeringsbygningen og Historisk museum. Videre er den preget av en hybrid-ornamentikk typisk for Bull, hvor dragestil m?ter art nouveau. Det er p?fallende hvordan Bulls virke som arkitekt og designer smelter sammen, og hvordan han behandler et m?bel og en bygning p? samme m?te. I begge oppgaver sveiser han sammen nasjonale og internasjonale str?mninger, historiske referanser og radikale nyvinninger.
Logg inn for ? kommentere