?rverdig og kampglad ¨C Morgenbladet gjennom 200 ?r

Ett ?r senere s? masteroppgaven ?Andre og h?iere verdier?. Morgenbladets litteraturkritikk 1920¨C1985 dagens lys. I dette innlegget sammenfatter Lindsj?rn og Ramse sine funn og erfaringer i anledning 200-?rsfeiringen.

I ?r fyller Morgenbladet to hundre ?r, noe som blant annet markeres med en ny artikkelserie i avisen. ?Debattene som formet Norge? s?ker ? belyse hvorvidt historiske stridssp?rsm?l innen kultur og politikk fortsatt har aktualitet i dag. Ikke overraskende er det konflikten mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven i 1830-?rene som f?r ?pne ballet. Men dette er ikke den eneste gangen avisen har fungert som taler?r for kulturelle kranglefanter. Tvert imot.

Flere pressehistorier har fremstilt Morgenbladet som br?kmaker langt utover p? 1900-tallet, selv om avisen etter hvert mistet mye av sin posisjon og snart ble en reaksjon?r motkultur til den r?dende offentligheten. I v?rt arbeid ?Andre og h?iere verdier? (2018) ?nsket vi nettopp ? unders?ke avisens posisjon i flere kjente kulturkamper ¨C ?En skitten str?m? (1931), ?Tungetaledebatten? (1954) og ?Bazarovs barn? (1983) ¨C for ? diskutere hvorvidt avisens konservative holdning ogs? nedfelte seg i litteraturkritikken.

Og ganske riktig: Ser man utelukkende p? disse debattene, sitter man igjen med et inntrykk av at Morgenbladet i det forrige ?rhundre for det meste besto av kampglade bidragsytere med en hang til ? vurdere litteratur p? et verdikonservativt grunnlag. Vi ville derfor ikke bare se p? de ?kanoniserte? debattene, men ogs? p? det gjengse anmelderiet i avisen. F?lgelig leste vi omtrent ni hundre omtaler som sto p? trykk i Morgenbladet fra 1920 til 1985. Da fant vi at bildet var mer sammensatt enn vi hadde trodd.

? finne alle anmeldelsene vi skulle analysere, var imidlertid lettere sagt enn gjort. Kun halvparten av avisene vi skulle bruke var tilgjengelige i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv. Vi m?tte derfor lese flere ?rganger p? mikrofilm, der leservennligheten ikke akkurat kan sies ? v?re f?rsteklasses; bildene var m?rke og utydelige, for ikke ? snakke om at de gjerne var skjeve, eller rett og slett opp ned.

Det var en ganske annen opplevelse ? komme til Morgenbladets kontorer, hvor vi fikk lese de fysiske originalene. Der er avisene systematisert og innbundet i store permer, og det var unektelig en egen f?lelse ? bla i de gulnede og por?se sidene. Det var i det hele tatt ?refullt ? skrive en masteroppgave der vi m?tte grave frem materialet og ikke bare plukke ned en bok fra bokhylla, og etter hvert ble vi til og med ganske drevne p? ? operere mikrofilmleserne.

Da vi kom i gang med selve lesingen, oppdaget vi raskt at Morgenbladet omtalte mye forskjellig litteratur. I 1920 anmeldte de for eksempel alt fra barneboka Jomfru Snurp til de sv?rt s? interessante sakprosautgivelsene Om veir og vind i Trondhjem 1920 og ?ttebok for sau. Anmeldelsene av de skj?nnlitter?re b?kene b?d ogs? p? noen forn?yelige lesninger, og flere av utgivelsene er nok heller ukjente i dag. Hvor ble det for eksempel av Mattis Hanssons roman Systrarna Brink, som anmelderen tross alt mente hadde en ?egen trohjertet tone som ofte virker nydelig??

Eksempelet viser for ?vrig hva kritikerne gjerne la vekt p? og hvor upresist de kunne ordlegge seg i anmeldelsene. M?let for unders?kelsen v?r var ? p?vise hvordan anmelderkorpset bed?mte den litter?re kvaliteten i b?kene, og vi antok at de gjennomg?ende skulle gj?re vurderinger p? et moralsk og politisk grunnlag i tr?d med Morgenbladets ?vrige profil. Det gjorde de da vitterlig ogs?. Men vi fant likevel at anmelderne overveiende vektla andre aspekter ved b?kene de omtalte.

Litteraturkritikken i Morgenbladet viste seg å være mindre politisert enn vi hadde sett for oss.

I barnebokomtalene s? vi for eksempel at de var mest opptatt av hvordan b?kene kunne engasjere leseren p? et f?lelsesmessig plan, mens de hovedsakelig trakk frem rent litter?re kvaliteter ved de skj?nnlitter?re b?kene for voksne. I anmeldelsene av sakprosautgivelsene var det snarere b?kenes kunnskapsformidling som overbeviste kritikerne. Litteraturkritikken i Morgenbladet viste seg med andre ord ? v?re mindre politisert enn vi hadde sett for oss. Dette hang nok imidlertid sammen med at avisen jevnt over anmeldte b?ker som ikke var eksplisitt politiske.

H?yrevridningen ga seg riktignok ofte til uttrykk likevel. Vi fant for eksempel at b?ker skrevet av uttalt venstreradikale gjerne fikk hardere medfart selv om utgivelsene ikke n?dvendigvis hadde et agiterende innhold. Det var anmeldernes forakt for kommunismen som tydeligst avsl?rte at litteraturkritikken i perioden vi unders?kte de facto var farget av avisens ideologi. Den innbitte motstanden mot samnorsken (og forkj?rlighet for riksm?let) var en av kritikernes andre kjepphester. Vi s? i alle fall gjentatte ganger at b?ker som var ?holdt i godt riksm?l? ble omtalt i langt mer positive ordelag enn b?ker skrevet p? samnorsk, som ?skurret stygt i ?rene p? riksm?lsfolk?.

I forlengelse av journalistenes anti-kommunistiske holdning kunne vi dessuten spore en avvisning av materialismen som s?dan. Troen p? ?ndelighet og kristen humanisme sto sterkt i litteraturkritikken i avisen gjennom hele perioden vi unders?kte. Denne orienteringen har gitt seg utslag p? forskjellige m?ter: I 1920- og 1930-?rene understreket anmelderne gjerne forfatternes evner til ? formidle ?religi?se f?lelser? p? en ektef?lt m?te; p? 1950- og 1960-tallet etterlyste de en mer im?tekommende litteratur enn den ?utilgjengelige? modernistiske diktningen, mens 1970- og 1980-?rene var preget av ?nsket om sjelelig innhold i en markedsorientert tid.

I dag er Morgenbladet en ganske annen avis enn den vi leste under arbeidet med masteroppgaven. Men noe er heldigvis fortsatt ved det gamle: Avisen avser stadig spalteplass til litteraturanmeldelser og kulturdebatter i et ellers tabloid medielandskap.

Maria Kvile Lindsj?rn & Andrea Berberg Ramse