? forvirre verden

Jonathan Swift ga i 1726 ut boken Gullivers reiser, som raskt ble en braksuksess. Den best?r av en rekke reiseskildringer, gjengitt av den fiktive Lemuel Gulliver til forfatteren Swift. Den mest kjente av reisene er utvilsomt reisen til Lilleputt, som etter mange dramatiseringer har blitt synonymt med verket. De seks andre reisene har blitt satt i skyggen.

Gullivers reiser ga i sin originale utgave alle tegn p? ? v?re en virkelig historie. Forfatteren skal ha hatt det mektig g?y med bl?ffen sin, da de mange godtroende reagerte i alle retninger. Blant dem er Robert Loxley, den sentrale skikkelsen i Mordet p? Lemuel Gulliver. Loxley er besatt av tanken p? at Swifts bok er en sann historie, og dokumenterer selv sitt fors?k p? ? avdekke sannheten. Loxley etterlater et manuskript, ?Loxley-papirene?, som forfatter og forteller Edgar Bur?s g?r etter i s?mmene. Bur?s sin bok er et dobbelt narrativ: om den Gulliver-besatte Loxley og om den Loxley-besatte forfatteren som f?lger hans fotspor nesten tre hundre ?r senere.

Men Gulliver eksisterer ikke. Det gj?r heller ikke Robert Loxley. Alts? leser vi en fiktiv beretning om unders?kelsen av en annen fiktiv beretning, som igjen er en unders?kelse av en bestselgende (og fiktiv) beretning. Slike metanarrativer er festlige for undertegnede, selv om det kan gi hodepine ? kartlegge de ulike litter?re forholdene.

Ogs? Edgar Bur?s er en fiksjon. Forfatteren skriver under et pseudonym, og er etter forlagets omtale ? d?mme et kjent navn i virkeligheten. Mulig han/hun til vanlig skriver fra krimleiren, da Mordet p? Lemuel Gulliver inneholder mye mystikk, utbredt med godt tempo og med en forkj?rlighet for den engelske landsbygda. Uansett identitet har forfatteren lagt opp til en tvetydig fortelling, hvor man aldri kan v?re sikker p? at man ikke blir holdt for narr.

Festlig fan-fiction

Lemuel Gulliver er i denne boken like virkelig som Loxley, og det er mordet p? ham som er gulroten for leseren. Men mordet er et karakterdrap s? vel som et ?ekte? mord. Gulliver, Loxley og Swift utgj?r et trekantdrama, og Bur?s lager forn?yelig satire av konfliktens forl?p.

Informative tekstbokser er ispedd vekslingen mellom Loxleys historie og den n?tidige fortellerens opplevelser i Newark-on-Trent. Her settes begge fortellingene i lys av en mytologisk og litter?r historie om en hul jord og dens underjordiske riker. Disse boksene bidrar til en bedre forst?else av Gullivers reiser, men fremst?r som distraherende innslag i denne fortellingen.

Romanen inneholder ogs? kjennetegn p? mysterie-sjangeren (forlagets omtale om en ?gripende kj?rlighetshistorie? er en latterlig overdrivelse), og den virker den n?rmest parodisk der den strekker seg fra saklig dokumentar til pulp-ete krim. Med Mordet p? Lemuel Gulliver f?r man verken det ene eller det andre. Men f?r i stedet en bok som overskuer og kommenterer flere sjangre, samtidig som den selv er en ?velse i tvetydighet. I bokens kjerne ligger en leken og satirisk r?verhistorie om besettelse og litteraturens evne til ? villede.

Swift skrev i utgangspunktet Gullivers reiser ?for ? forvirre verden, heller enn ? underholde den?. Bur?s (eller hvem han n? egentlig er) har fors?kt ? underholde med et forvirrende verk. Det lykkes han med, tross bokens springende fokus.