? kartlegge den norsk-pakistanske skj?nnlitteraturen

I forkant av arbeidet med masteroppgaven ?Fremmed ute, fremmed hjemme? hadde jeg inntrykk av at norsk-pakistanske forfattere skrev om beslektede temaer og motiver, og at de portretterte karakterer som liknet hverandre. Kunne det stemme at de hadde s? mange fellestrekk, eller skyldtes min oppfatning at jeg bar p? fordommer? Her deler jeg noen innsikter fra min litteratursosiologiske unders?kelse.

Bildet kan inneholde: ?yenbryn, fotografi, ansiktsuttrykk, organ, svart.

Morgenbladet 18. november 2022. Foto: Katinka Hustad.

I 2021 var det femti ?r siden de f?rste pakistanske innvandrerne kom som gjestearbeidere til Norge. V?ren 1971 ankom 600 pakistanere landets hovedstad, og utover sommeren fulgte flere hundre etter. Avisene beskrev tilflyttingen til Oslo som ?pakistanerflommen?, og de pakistanske innvandrerne ble omtalt som ?fremmedarbeidere?. De neste ?rene valgte stadig flere pakistanere ? etablere seg i Norge permanent, og de representerte lenge den mest tallrike gruppen blant de nye arbeidsinnvandrerne.

Romanen Pakkis, utgitt i 1986 og skrevet av Khalid Hussein, blir gjerne omtalt som den f?rste norske innvandrerromanen. Boken var dessuten ogsa? den f?rste norskspr?klige romanen skrevet av en forfatter med pakistansk bakgrunn, og ble lenge sta?ende som den eneste i sitt slag. I kj?lvannet av utgivelsen ble sp?rsm?let om hvor det ble av oppf?lgeren til Pakkis stadig gjentatt i den litter?re debatten. Det tok imidlertid ti a?r f?r den neste boken skrevet av en norsk-pakistansk forfatter skulle finne veien til bokhyllene. Izzat – for ?rens skyld, skrevet av Nasim Karim, ble utgitt i 1996.

Siden den gang har norsk-pakistanske forfattere sta?tt bak en rekke utgivelser, flere skj?nnlitter?re og en betraktelig st?rre andel sakprosa. I min masteroppgave ?Fremmed ute, fremmed hjemme?. En litteratursosiologisk unders?kelse av norsk-pakistansk skj?nnlitteratur (2022) ?nsket jeg f?rst og fremst a? unders?ke den norskspra?klige skj?nnlitteraturen, skrevet av norsk-pakistanske forfattere, og som i de fleste tilfeller pa? en eller annen ma?te behandler tematikk eller handling som dreier seg om det norsk-pakistanske milj?et. Da jeg skrev masteroppgaven, kunne jeg f?re opp atten skj?nnlitter?re verk av norsk-pakistanske forfattere p? litteraturlisten min. I l?pet av bokh?sten 2022 kunne man tilf?ye to nye b?ker p? denne listen: Zeshan Shakars roman De kaller meg ulven og Sarah Zahids diktsamling Bj?rnholt vgs. De sistnevnte utgivelsene understreker hvordan den norsk-pakistanske litteraturen, til tross for ? v?re en relativt ung litteratur, stadig er i bevegelse og utvider seg.

I forkant av arbeidet med masteroppgaven hadde jeg lest flere av b?kene i utvalget mitt, og hadde et inntrykk av at de norsk-pakistanske forfatterne ofte skrev om beslektede temaer og motiver og at de portretterte karakterer som liknet hverandre. Hvorfor hadde de s? mange fellestrekk? Kunne det stemme at likhetene faktisk var til stede, eller skyldtes min oppfatning visse fordommer jeg bar p?? Det kunne virke som at likhetene dannet grunnlaget for visse konvensjoner for den norsk-pakistanske skj?nnlitteraturen. F?r jeg kunne g? i gang med ? besvare disse sp?rsm?lene m?tte jeg f?rst fors?ke ? kartlegge alle b?kene. Hvem er de norsk-pakistanske forfatterne og hva skriver de om? P? hvilken m?te kommer den norsk-pakistanske identiteten til uttrykk i deres romaner, barne- og ungdomsb?ker, noveller og dikt? Tilpasser de b?kene sine til spesifikke m?lgrupper? Det kan riktignok argumenteres for at ikke alle forfattere i mitt utvalg vil identifisere hverken seg selv eller sitt forfatterskap som ?norsk-pakistansk?. Til tross for dette har jeg ansett uttrykket som nyttig i lys av oppgavens tematikk, og for lettere ? kunne samle under ett den gruppen forfattere og litteratur som jeg har ?nsket ? unders?ke.

I flere av b?kene jeg har unders?kt, ligger det innbakt en implisitt forventning om at karakterene m? bestemme hvilken kultur de foretrekker eller opplever sterkest tilh?righet til. Som leser kan man sp?rre seg om det ikke skulle v?re mulig for dem ? v?re begge deler, b?de norsk og pakistansk samtidig? I The Location of Culture (1994) argumenterer den indiske litteraturviteren Homi K. Bhabha for at den dobbelte identiteten, typisk for hovedpersonene i mitt utvalg, kan forst?s som en form for kulturell hybriditet, og som en slags forhandling mellom to kulturer. Bhabha skriver f?lgende: ?The social articulation of difference, from the minority perspective, is a complex, on-going negotiation that seeks to authorize cultural hybridities (...)?. Han mener at tydelige avgrensninger mellom nasjonale kulturer er unaturlige, og hevder at: ?The very concepts of homogenous national cultures, the consensual or contiguous transmission of historical traditions, or ‘organic’ ethnic communities – as the ground of cultural comparativism – are in a profound process of redefinition?.

I ? lese verden (2019) skriver Tonje Vold at kulturer aldri vil v?re komplette enheter, og at det alltid vil ?ligge splittelser, uro og motsetninger innbakt i dem?. Bhabha mener derfor at i mellomrommet mellom to s?kalte ?fixed identifications? fra forskjellige kulturer, vil det oppst? muligheter for en kulturell hybriditet som ?entertains difference without an assumed or imposed hierarchy?. Det er i forlengelse av dette Bhabha introduserer ideen om en transkulturell tredje kultur, eller et ?Third Space?. If?lge ham er det i dette motstridende og ambivalente rommet alle kulturelle systemer og meddelelser blir konstruert. Det er dessuten i dette omr?det man ser forhandlinger mellom ulike kulturer, nasjonaliteter og andre fellesskap, skriver Vold.

At b?de unge og voksne med minoritetsbakgrunn opplever at de har en splittet identitet er ikke noe nytt, og da Khalid Hussain skrev Pakkis, satte han ord p? noen bekymringer som nok fremdeles vil v?re gjenkjennelige for deler av den norsk-pakistanske befolkningen. Kanskje det likevel vil v?re fruktbart ? forst? den norsk-pakistanske identiteten slik Bhabha beskriver den? Kontrastene mellom den norske og den pakistanske kulturen vil kanskje ikke oppleves som like sterke av de kommende generasjonene norsk-pakistanere? Thomas Hylland Eriksen skriver i Kulturforskjeller i praksis (2020) at den pakistansknorske v?rem?ten har et ?umiskjennelig norsk preg?, og at den yngre generasjonen i innvandrergrupper vil v?re mer assimilert enn foreldregenerasjonen.

Vendingene i den nyere litteraturen, der den norsk-pakistanske identiteten ikke n?dvendigvis st?r i sentrum av handlingen, eller utgj?r kjernen av konflikten, kanskje s?rlig representert av forfattere som Zeshan Shakar, Shazia Majid, Iram Haq og Sarah Zahid, kan tyde p? at den norsk-pakistanske skj?nnlitteraturen befinner seg i en slags brytningstid. Men som Khalid Hussain skriver i forordet til nyutgivelsen av Pakkis (2021): ?Forandring tar tid?. Hvordan den norsk-pakistanske skj?nnlitteraturen vil utvikle seg i ?rene som kommer, gjenst?r ? se.

Etterspill i avisen

Etter fullf?rte masterstudier fikk jeg i h?st en hyggelig henvendelse fra en journalist i Morgenbladet. Avisen jobbet med en st?rre sak om norsk-pakistansk litteratur for sitt Bokekstra. Kunne jeg tenke meg ? stille til et intervju, og ?nsket jeg ? st? oppf?rt som en kilde i hovedartikkelen deres? Jeg takket selvsagt ja, og i saken som til slutt sto p? trykk 18. november refererer journalistene innledningsvis til min masteroppgave, og presenterer deretter min forskning og flere av mine funn underveis.

Morgenbladets artikkel ?Norsk litteraturhistorie fra ‘Pakkis’ til Zeshan Shakar? kan leses her.

Intervjuet med meg kan leses her.

Irtiqa Butt