Anmeldelse av:
Anders Totland
Vindm?llekampen. Historia om et folkeoppr?r
295 sider, Samlaget 2021
Anders Totland, en forfatter med betydelig erfaring med barne- og ungdomslitteratur, skriver denne gangen for et voksent publikum, og overgangen framst?r som s?ml?s. Vindm?llekampen er basert p? intervjuer med b?de motstandere og tilhengere av vindkraft, og skildrer folk med sterke meninger, sv?rt sterke meninger.
?Same kor mykje eg les om vindkraft, har eg forsvinnande svake meiningar om temaet. Men folka som kjempar; eg er djupt fascinert over kva som driv dei, og kor dei kjem fr??, skriver Totland i forordet, og etablerer dermed sin rolle som n?ytral. Han er verken for eller mot, men han vil vite hvorfor saken engasjerer, og det til og med i Kvinnherad hvor det ikke er planlagt vindkraftutbygging. Rolleavklaringen tar likevel uforholdsmessig mye plass i boka, og Totland hadde v?rt tjent med ? stole mer p? leseren.
Totlands stil er personlig, og det er nettopp n?r forfatteren f?r operere som intervjuende journalist, at boka er p? sitt beste. I samtale med sentrale figurer, blir det tydelig at Totland vet akkurat hva han skal sp?rre om, og hvilke utsagn han skal trekke frem i lyset. Vindkraftmotstanderen, Torbj?rn Lindseth, sine koblinger til Nazi-Tyskland sjokkerer forfatteren og er underholdende for leseren: ?Sj?lv m? eg innr?mma at det s?kk i magen n?r eg h?yrer korleis han snakkar om det. Berre det ? nemna den andre verdskrigen n?r ein snakkar om vindkraft, f?yer seg nemleg inn i eit m?nster, anten ein vil eller ikkje.?
Forfatteren viser tydelig hvordan motstanden mot vindkraft er preget av folk som politisk sett st?r i motsetningsforhold og har helt ulike motivasjoner. Spesielt interessant er det n?r Totland sammenligner samenes kamp for livsgrunnlaget sitt med motstandere som ikke ?nsker ? f? turomr?dene sine ?delagt. Her settes debatten i et st?rre perspektiv, og dette gj?r boka mer nyansert og spennende.
Totlands kildearbeid er omfattende og grundig. Innad i de ulike kapitlene forflytter forfatteren seg stadig vekk i tid, og dette gir en noe rotete struktur som kan v?re krevende ? f?lge. S?rlig i kapittelet ?Eit langt kapittel om Fr?ya?, skulle jeg ?nske at forfatteren holdt seg til en kronologisk fortelling. Historien er i seg selv spennende nok.
Totland g?r langt i ? male et tidsbilde for leseren, men igjen synes jeg forfatteren burde vise leserne sine mer tillit. N?r Totland skriver om ?rstallet 2002, et ?r de fleste lesere selv har opplevd, bidrar ikke forfatterens mopeddebut nevneverdig til forst?elsen av debatten. Dette kunne v?rt underholdende, men havner for langt ut p? siden av bokas tema, og oppleves derfor som en un?dvendig digresjon.
Anders Totland mestrer spr?ket. Han skriver korte setninger, preget av innskutte opplysninger i en uformell tone. Skriveteknikken st?r i stil med hans muntlige tone, og det passer utmerket sammen med utsagnene til vindkraftmotstanderne, som ofte er preget av voldsomme og mildt sagt ufiltrerte meninger.
Boka kan tidvis v?re vanskelig ? f?lge n?r jeg som leser forflyttes mellom Kvinnherad og And?ya, 2000-tallet og v?r tid. Likevel er den utformet p? en underholdende og original m?te, med en rekke digresjoner, og det er lett ? bli betatt av boka. Hvis forfatterens m?l har v?rt ? skrive en bok som kan gi en innf?ring i vindkraftmotstandernes ulike meninger for menig mann, lykkes han absolutt. Totlands bok er vel ? merke ikke rettet mot lesere som ?nsker ? sette seg dypt inn i vindkraftutbyggingens historie i Norge, for dette er en beretning om meningene, debatten og engasjementet.
Timingen for utgivelsen er up?klagelig, n?r mediebildet i stadig st?rre grad preges av saker om vindkraftutbygging. Det kommer utvilsomt til ? v?re interesse for boka, for debatten om vindkraft er virkelig i vinden.
Oda Torbj?rnsen
Logg inn for ? kommentere