Isolasjonens fuglesang

Den fragmenterte romanen f?lger to historier. I ?r 2147 blir vi presentert for Persiles, som nesten utelukkende refereres til som ?mannen?, en innbygger i Montifringilla p? planeten Sedes, eller Heim, en planet kolonisert av mennesker. Her domineres tilv?relsen av en mangel p? fruktbar jord og av et turbulent klima, som gj?r livet til en kamp for etterkommerne av den s?kalte ?UR-ekspedisjonen?, som f?rst brakte forskere til planeten. De trettitre innbyggerne strever med ? overleve, og med ? holde folketallet oppe. Dette kompliseres videre n?r nye mennesker ankommer fra Jorden, og den eksisterende kolonien m? velge om den skal sameksistere med de fremmede og teknologisk overlegene nykommerne, eller om de skal isolere seg og vokte over sitt eget milj? og sin egen overlevelse. Parallelt med fortellingen om Persiles f?r vi innblikk i Montifringillas fortid, fra ?r 2048, gjennom historien om Heidrun og hennes datter. Heidrun reflekterer over hva det vil si ? skape et nytt liv og en ny sjanse for den f?lgende generasjonen, hva det vil si ? forlate det gamle, og om det ? begynne p? nytt betyr at man b?r legge det forgangne bak seg og pr?ve ? glemme hva som var.

            Det Sk?den gj?r aller best er ? beskrive det ensomme og ensformige livet til innbyggerne i den isolerte kolonien. De sentrale karakterene beskrives ofte kun ved samfunnsroller eller kj?nn; Persiles refereres nesten utelukkende til som ?mannen?, og flere av bokas sentrale personer blir aldri navngitt. Resultatet er en tydelig fremmedgj?ring av en gruppe mennesker som allerede er frar?vet menneskelige karakteristika i sin kultur og valgfrihet. Heims naturlige st?y gj?r befolkningen avhengig av ? kommunisere via skrift, og deres mangel p? egne historiske kilder bidrar kraftig til den f?lelsen av isolasjon som ligger til grunn for historien. N?r de fremmede menneskene ankommer Heim, har leseren allerede en veletablert forst?else av naiviteten og skepsisen Montifringillas innbyggere uttrykker i m?te med en ny sivilisasjon. Hvordan kan en person uten f?lelse av egen fortid bed?mme risikoen eller det positive potensialet ved en slik interaksjon?

            N?r dette er sagt, kan Fugl by p? utfordringer for lesere av tradisjonell science fiction; dette er en kontemplativ roman. Persiles og Heidruns refleksjoner og dagligdagse beskjeftigelser tar betydelig mer plass enn plotdrivende hendelser, og forholdet mellom narrativ utvikling og verdensbygging lener kraftig mot sistnevnte. De to hovedhistoriene fragmenteres av innskudd av diverse ?loggfragmenter?, og boka kan oppleves noe handlingsfattig. Selv om mangelen p? tradisjonell historiebygning bidrar til ? underbygge den isolerte, melankolske stemningen, virker det som om det ligger en del uforl?st potensial i m?tet mellom de ensomme kolonistene og de nye menneskene. Som leser kan man sp?rre seg om denne historien burde v?rt litt mer utviklet slik at vi kunne etablert en bedre forst?else for andre sentrale personer enn Persiles, n?r fortellingen belyser flere viktige preg ved menneskeheten. Dette involverende utgangspunktet hadde muligens v?rt tjent med ? v?re lenger enn 124 sider, som kunne bidratt til ? beholde forholdet mellom isolasjon og handling, samtidig som sistnevnte kunne utvikles mer.

            I det hele er Fugl allikevel en tilfredsstillende leseopplevelse. De eksistensielle sp?rsm?lene som ligger til grunn for fortellingen om menneskers liv i isolasjon p? en planet fremmed fra deres egen, resonnerer med v?r samtids sp?rsm?l om mulige l?sninger p? klimakrisen. Boka er lettlest, samtidig som dens dybde er ytterst tankevekkende, og lesere som lokkes av historier om isolasjon, melankolsk stillhet og fremmedgj?ring, har her en godt gjennomf?rt roman.

Tilbake til hovedsiden