HISTORISK TIDSSKRIFT, BIND 82, S. 163¡ª172 ? UNIVERSITETSFORLAGET 2003

Artikkelen behandler fengsel som straff i Norge i det 13. og 14. ?rhundre. Temaet blir sett mot en europeisk bakgrunn: antikken (med Platons ideer om fengselsstraff), og h?ymiddelalderen, da kirken og klostervesenet praktiserte fengselsstraff til forbedring av syndere og villfarne. Fengsel fantes ved de aller fleste bispeseter og klostre i h?ymiddelalderen og seinmiddelalderen. For Norges del er den vanlige oppfatningen blant forskerne at fengselsstraff forekom meget sjelden. Forfatteren vil vise at denne form for straff var noe mer i bruk enn vanligvis antatt, spesielt under H?kon H?konssons etterf?lgere sist p? 1200-tallet og f?rst p? 1300-tallet, tatt opp i hovedsaken etter kirkelige forbilder eller europeisk m?nster. Hirdskr?a fra 1277 tyder p? at kongen var i ferd med ? bygge opp et antall ?kretsfengsler?, noe som diplomer og rettarb?ter bekrefter.

En hel generasjon yngre nordiske historikere har f?tt sine forestillinger om fengselets historie sterkt preget av Michel Foucaults velkjente verk Surveiller et punir: naissance de la prison fra 1975, oversatt til norsk f?rste gang under tittelen Det moderne fengsels historie (1977), og seinere utgitt p? norsk flere ganger, bl.a. i 1999 under tittelen Overv?kning og straff. Det moderne fengsels historie. Thomas Mathiesen skrev et forord til 1977-utgaven, utvidet med et nytt forord i tillegg i en utgave fra 1994. I sitt forord til den f?rste norske utgaven sammenfatter Mathiesen p? en helt ut kongenial m?te Foucaults syn p? fengselet som et ektef?dt barn av det moderne industrisamfunnet: Det eksisterer fundamentale sammenhenger mellom utviklingen av samfunnsforholdene og framveksten av det moderne fengselet. Fengselets funksjon ?best?r bl.a. i ? skape forbrytere for at samfunnet derved lettere skal kunne kontrollere dem. Fengselet er et uunnv?rlig ledd i den produksjon av forbrytere som inng?r i samfunnets selvforsvar. Derfor har vi fengsler ...?¹

Foucaults arbeid kom i en periode da det ble stilt sp?rsm?lstegn ved legitimiteten av en rekke samfunnsinstitusjoner, og hans bok om fengselets historie ble

¹ [a183]

b?de av ham selv og andre med hell brukt som et redskap i diskusjonen om makt og autoritet i de vestlige samfunn. Fra et historisk st?sted er han med rette blitt kritisert for ? behandle fenomener som er skilt av mange ti?r som om de var ett og det samme, og for ? framstille det som om Frankrike var representativt for hele den vestlige verden.² Nyansering er heller ikke hans sterke side, for ? uttrykke det mildt. Det er likevel vanskelig ? finne et verk som har hatt s? stor innflytelse p? all diskusjon om fengsel og frihetsber?velse som straff i det moderne samfunn.

Hovedgrunnen til at Foucaults teorier bare i sv?rt begrenset utstrekning blir trukket inn her, er de kronologiske forhold: Foucaults tidsperspektiv er i all hovedsak begrenset til 1700¡ª1800-tallet, med det moderne industrisamfunnet i framvekst, mens min artikkel skal handle om fengselsstraff i middelalderen, og f?rst og fremst da i norsk middelalder.

Fengsel i forskjellige former har eksistert til alle tider og i alle kulturer. I fangehull p? borger og slott kunne fyrster og makthavere sperre fiender eller forbrytere inne og holde dem innesperret for kortere tid eller kanskje for alltid (og det siste var heller ikke s?rlig lenge med eldre tiders fengselsstandard). Her kunne antatte forbrytere bli holdt i p?vente av dom og straff. I myten lar Zevs Promethevs legge i lenker fordi han hadde stj?let ilden fra gudene. Fra antikkens Hellas har vi ogs? en god del mer jordn?r og konkret kunnskap om fengsel og fengselsvesen. Framfor alt er det interessant at fengsel her er aktuelt som ordin?r straff personer kunne d?mmes til. I sin ber?mte Forsvarstale vurderte Sokrates fengselsstraff som en mulig straff for de forbrytelser han var beskyldt for ? ha beg?tt, nemlig ? ha for- f?rt og villedet ungdommen. Men Sokrates konkluderte med ? avvise denne straffen, og valgte i stedet ? t?mme giftbegeret og d?.

I sine b?ker om Lovene, som for en stor del reflekterer l?remesteren Sokrates¡¯ tanker og ideer, utvikler Platon sine planer om ulike typer fengsler som straffeanstalter, slik disse skal inng? i hans utopistat Magnesia.

Platon tenker seg tre distinkt forskjellige typer fengsler som straffeinstitusjoner:

 

1. I en bygning n?r markedsplassen i byen holdes et st?rre antall forbrytere fengslet for forskjellige vanlige forbrytelser, og da ikke for lengre tid enn to ?r.



2. S?kalte reformsentra for folk som har beg?tt mer alvorlige forbrytelser, men da mer av dumhet eller ubetenksomhet enn av ondskap, noe som etter Platon gjelder for de fleste forbrytelser. Slike forbrytere skal holdes fengslet i minst fem ?r. De er isolert fra omverdenen og f?r ikke motta bes?k, bortsett fra av et slags moralpoliti, som bes?ker dem for ? fors?ke ? forbedre deres moral.
    

 

² [a184]

 

1. Livstidsfengsel for uforbederlige forbrytere. Slike fengsler skal lokaliseres til fjerne, avsidesliggende steder i landet. Det er ikke tillatt ? motta noen bes?k.³
    

 

Det meste av de forbrytelser som nevnes direkte i disse sammenhengene, er gudsbespottelse og ugudelighet av forskjellig slag. En kan ellers bli sl?tt av hvor ?moderne? mange av Platons tanker om fengsel og straff var, selv om han og moderne rettsteoretikere ikke ville v?re enige p? alle punkter, men vi m? igjen ta ulikheten i de grunnleggende samfunnsforhold i betraktning.

Ogs? i det gamle Rom, bl.a. i keisertidas f?rste to¡ªtre hundre ?r, viser litteraturen at fengsel som straff var velkjent, om enn ikke s? mye brukt. Fengsel (vincula, carcer) var en god del brukt i sammenhenger som gjeldsfengsel og den velkjente fengslingen av kristne i tidlig tid.⁴

I middelalderen ble etter hvert kirken en p?driver for bruken av fengsel som straff i Europa. Gratians Decretum fra ca. 1140 ble i meget stor utstrekning anerkjent som grunnlag for alt studium av kanonisk rett. Her, og gjennom den praksis kirkens ledere, spesielt biskopene innf?rte, finner vi et ekko av Platons begrunnelse for fengsel som straff: korrigering og forbedring av dem som hadde gjort noe galt. Trolig er det her en direkte sammenheng med h?ymiddelalderens ?kte beskjeftigelse med antikkens tenkere, selv om Platons tanker p? denne tida vesentlig var kjent ad indirekte veier.

En spesiell institusjon var klosterfengselet. Fra slutten av 12. ?rhundre var det vanlig at alle klostre hadde et carcer, der munker eller nonner som forbr?t seg ble plassert, i alvorligste tilfelle for livstid. Det grunnleggende nye med kirkens praksis p? dette omr?det, er som sagt forankringen i Platons ideer om moralsk forbedring av forbryteren. Isolering i kloster eller klosterfengsel ble ogs? brukt overfor andre, b?de geistlige og lekfolk, og da med samme form?l: korrigering og forbedring. Straffen kunne v?re tidsbegrenset eller for livstid.⁵

Spesielt omfattende ble i det 13. og 14. ?rhundre det system av fengsler som, s?rlig i land som Frankrike og Sicilia, ble brukt til ? sperre inne personer inkvisisjonen hadde funnet skyldige i kjetteri, men likevel ikke av s? alvorlig karakter at de ble henrettet. Slik fengselsstraff kunne ogs? v?re tidsbegrenset eller for livstid, alt etter hvor alvorlig de p?grepnes kjetteri var og hvor villige de var til ? angre og la seg forbedre.

³ [a185]

⁴ [a186]

⁵ [a187]

Blant de nordiske og andre germanske folk var fengsel som straff lite brukt fra gammelt av, men av en eller annen grunn synes denne formen for straff ? v?re langt mer utbredt i England enn andre steder, b?de f?r og etter 1066. Fra Henrik IIs tid ?kte bruken, og fra det 13. ?rhundre grodde det stadig opp nye fengsler, b?de geistlige og verdslige. Slutten av dette ?rhundret og den f?lgende tida preges av en sterk vekst i bruken av fengsel som straff, ?... for every type of fraud, contempt, disobedience to authority, failure in public duty, and petty crime, although, except in the case of ¡¯clerks¡¯, not for felony ...?, skriver Ralph B. Pugh i en grundig studie over fengselets historie i engelsk middelalder.⁶

N?r det gjelder de nordiske land, er det bred enighet innen forskningen om at fengsel som straff spilte en ytterst beskjeden rolle i landskapslovenes tid. De vanlige formene for straff var b?ter, fredl?shet (utlegd), landsforvisning og forskjellige former for ?ttehevn⁷ (korporlig straff og d?dsstraff forekom ogs?). Det har nok gyldighet for hele Norden det Ragnar Hemmer skriver om Sverige i Kultur- historisk Leksikon for Nordisk Middelalder (KLNM) bind V, at frihetsstraff ?tillh?r et r?tt sent skede i den sv. r?ttens historia.?⁸ Det samme fastsl?r Steinar Imsen for Norges vedkommende under ?Straff? i KLNM bind XXI. Det kan ikke v?re tvil om at dette i all hovedsak er riktig. Men en systematisk gjennomgang av Diplo- matarium Norvegicum (DN), med Regesta Norvegica (RN) som n?kkel, og av Nor- ges gamle Love (NGL) kan nyansere bildet noe, b?de n?r det gjelder bruken av fengsel (myrkvastofa) som straff, og ikke minst kronologien.

B?de fra siste halvdel av 13. ?rhundre og fra den f?lgende tid vil en i diplomene kunne finne en rekke eksempler p? at kongen mer eller mindre vilk?rlig lot fengsle utenlandske kj?pmenn eller andre personer.⁹ Men her er det tale om mer eller mindre vilk?rlig innesperring, ikke om fengsel som id?mt straff.

Det f?rste kjente dokument fra v?rt land som peker i retning av fengsel som straff, n?rmere bestemt som straff for drap, finnes i en skipan av Magnus Lagab?te fra 1273, tatt inn i Hirdskr?a fra 1277.<sup>10

6</sup> [a188]

⁷ [a189]

⁸ [a190]

⁹ [a191]

¹⁰ [a192]

Her st?r det bl.a. ¡ª jeg siterer etter AM 322-utgaven ved Steinar Imsen:


Her st?r det da at om en drapsmann (be)d?mmes til ? fortjene fengsel, men ikke d?dsstraff, da skal han sendes til de stedene som regnes opp: alle s?r for Svarteborg (i B?huslen) til Konghelle, men nord for Svarteborg til Valdisholm (i Glomma i Eidsberg), men innover fra Kambo (ved Moss) og fra Romerike og vestover til Dramsfjorden til Oslo. Men utover fra Dramsfjorden og fra Telemark helt vest til Rygjarbit (grensen mot Agder, usikker lokalisering) til T?nsberg, og fra hele Opplanda, unntatt Romerike, til Mj?skastalen.

Denne teksten peker i innledningen umiddelbart i retning av at fengsel p? 1270-tallet var et aktuelt straffealternativ, ogs? for drapsmenn. Dette er s? pass oppsiktsvekkende at det dr?ftes b?de av Imsen¹² og av Jan Ragnar Hagland.¹³ Imsen peker p? at det er vanlig ? mene ?at fengsel f?rst og fremst ble brukt som varetekt og ikke som straff. Derfor kan det ikke utelukkes at man med dette har ment at den drapsmann som ikke umiddelbart synes kvalifisert for d?dsstraff, skulle settes i fengsel mens saken var til behandling p? sentralt hold.?¹⁴ Han legger likevel ikke skjul p? at det er problemer knyttet til en slik tolkning. Hagland g?r ikke n?rmere inn p? akkurat dette sp?rsm?let, men gir en interessant oversikt over bruken av myrkvastofa i gammelnorsk, b?de spr?klig og reelt.

Det er etter min mening naturlig ? se disse bestemmelsene i sammenheng med et par seinere skipaner fra H?kon V. Magnusson. For det f?rste hans skipan av 11. oktober 1303 om bl.a. lensmannsstevninger og heimlov, straff for fredl?se og h?ndgangne menns plikter.¹⁵ Her heter det bl.a. at de menn som ikke vil m?te

¹¹ [a193]

¹² [a194]

¹³ [a195]

¹⁴ [a196]

¹⁵ [a197]

n?r de er lovlig stevnet, skal kongens mann ?taka huar sem ?eir ero oc i myrkastofuo setia ?ar til er ?eir hafa b?t eftir fyrra skilorde oc ofan a fult brefa brot?.¹⁶

Enda mer interessant i v?r sammenheng er H?kon V. Magnussons skipan av 5. mars 1304 om v?penbyrd i kj?pstedene.¹⁷ Her innskjerper kongen tidligere forbud mot ? b?re v?pen i kj?pstedene. Bare syslemannen, gjaldkeren og noen f? andre har rett til ? b?re v?pen i kaupangen. Straffen for andre som gj?r det, fastsettes til tap av v?pnene og tre merkers bot hvis det skjer ?penlyst. Men for den som b?rer v?pen i det skjulte,


Steinar Imsen dr?fter denne rettarboten i den ovenfor nevnte artikkelen om ?Straff? i KLNM XXI.¹⁹ Han skriver her at den som ulovlig b?rer v?pen i byen, ?han skal settes i fengsel inntil han har betalt s.b?ter.? Ogs? her kan fengselet betraktes som et inndrivingsmiddel. Imsen gir her en tolkning av teksten, da det jo ikke st?r at forbryteren skal settes i fengsel inntil boten, eventuelt den dobbelte boten, er betalt, bare at han skal settes i fengsel og betale bot. Som imidlertid Jens Arup Seip har framholdt, er det mye i de gammelnorske lovtekstene som for ?de gamle? var selvinnlysende og som det derfor ikke var n?dvendig ? skrive fullt ut. N?r en ser formuleringene i sammenheng med den ovenfor siterte skipan fra 1303, byr Imsens tolkning av teksten i 1304 seg fram som den rimeligste.

P? den andre siden kan det tenkes at forskjellene i de spr?klige formuleringene inneb?rer en reell forskjell: I 1304 er det tale om b?de bot og fengsel, det siste ?penbart ikke p? livstid, siden det bestemmes hva som skal skje om forbrytelsen gjentas. En m? i s? fall g? ut fra at det er tale om fengsel for s? lang tid som kongen eller den han bemyndiger, bestemmer. I s? fall dreier det seg om fengsel som straff, noe som alts? er den klart mest naturlige tolkningen av skipanen i Hirdskr?a.

For ? vende tilbake til den siste, oppfatter jeg det alts? slik at det her er tale om drap som er gjort ufyrirsynju, dvs. i uaktsomhet eller under andre s? formildende omstendigheter at fengsel er en adekvat straff. Trolig er det her ogs? tale om feng-

¹⁶ [a198]

¹⁷ [a199]

¹⁸ [a200]

¹⁹ [a201]

selsstraff for s? lang tid som kongen bestemmer. Videre er det verdt ? legge merke til at kongen i 1273 synes ? v?re i ferd med ? skape et n?ye gjennomtenkt system med et slags ?kretsfengsler?, i dette tilfellet for ?stlandet med B?huslen. Det ligger n?r ? anta at noe lignende har v?rt gjort, eller planlagt, ogs? for resten av landet.

Som konklusjon p? en gjennomgang av en del gammelnorske tekster, bl.a. skipanen fra 1273 og den fra 1304, skriver Jan Ragnar Hagland: ?Det ser ut til at kj?pstaden p? slutten av 1200-talet s?leis har f?tt ei institusjonalisert form for fengsling, og at nemninga myrkvastofa er nytta om noko som har vore ? finna i bysamfunnet.?²⁰

Biskopene, og sikkert ogs? klostrene, har p? denne tida, fullt ut i samsvar med kanonisk rett og praksis,²¹ hatt sine egne fengsler eller m?rkestuer, der syndere kunne bli satt inn for kortere eller lengre tid, og da f?rst og fremst i den hensikt at de skulle angre sine synder og forbedre seg. Et par interessante belegg p? dette har vi i diplomer nettopp fra slutten av 13. og begynnelsen av 14. ?rhundre.

I et kirkelig diplom p? latin, utferdiget i 1298, klages det over en Salomon, som sies ? v?re en gudsfornekter, som har ranet prydgjenstander og klokker. Han st?r ogs? under ekskommunikasjon fordi han har dradd stavangerkanniken Kjetil gjennom kirken, over kirkeg?rden og kastet ham i fengsel ... ?ac carceri mancipandum? ...²². Her er det ?penbart tale om et kirkelig fengsel.

Enda mer dramatisk ¡ª og illustrerende ¡ª er den historien som i to diplomer p? latin fra 1325²³ (?penbart utstedt i Bergen), fortelles om en kvinne kalt Ragnhild Tregag?s. Hun ble beskyldt for kjetteri, for ? ha ligget med sin tremenning B?rd mens hennes mann levde, og seinere, da B?rd hadde giftet seg, med galder og trolldom, gjort den samme B?rd impotent og satt splid mellom ektefellene. Hun nektet i f?rste omgang, men etter flere vitneprov og moderate trusler fra sysselmannen (?) tilstod hun sin br?de. Biskop Audfinn av Bergen lot henne sette i fengsel. I biskopens fengsel (carceri nostro) kom hun etter lengre tids fangenskap p? bedre tanker og bad om en gagnlig straff. Med r?d fra sine kanniker og andre prelater og klosterfolk lot derfor biskopen n?de g? for rett: Ragnhild ble d?mt til ? faste p? vann og br?d to ganger i uka og enkelte andre n?rmere angitte dager, og i tillegg skulle hun dra p? pilegrimsferd i utlandet i sju ?r. Om hun fors?mte noe av alt dette,ville hun v?re skyldig i gjentatt kjetteri og bli utlevert til verdslig domstol.

Dette er interessant av flere grunner. For det f?rste demonstrerer det kirkens

²⁰ [a202]

²¹ [a203]

²² [a204]

²³ [a205]

utstrakte domsmyndighet i slike saker, kristenrettssaker. For det andre viser det at biskopen, her som ellers i Europa, hadde sitt eget fengsel eller carcer, og at fengselsstraff ble brukt helt ?etter oppskriften?: for at den fengslede skulle angre og forbedre seg. I hvilken grad fengselsstraffen virkelig fungerte slik, er selvsagt en annen sak.

Som Jan Ragnar Hagland har vist i artikkelen nevnt ovenfor, er myrkvastofa f., ?m?rkestue?, den vanlige betegnelsen for fengsel i gammelnorsk. Men ogs? andre betegnelser kan finnes brukt, bl.a. prisand eller prisund f., mest i oversatte religi?se tekster, og trolig innl?nt fra fransk, middelnedertysk eller engelsk.²⁴

Som det framg?r av flere sitater ovenfor, brukes helst carcer i latinske diplomer og andre tekster. I gammelnorsk forekommer fangelsi n., ?fangenskap?, og i sein gammelnorsk noen f? ganger fengilse n., ?fengsel?,²⁵ mens det moderne ordet feng- sel, eldre f?ngsel n., regnes som en dansk 1500-tallsomdanning av de ovenfor nevnte formene som fengilse etc.²⁶ Disse rent filologiske sp?rsm?lene har likevel mindre interesse i v?r sammenheng.

Stiller vi n? sammen det noks? begrensede kildematerialet vi her har gjennom- g?tt om fengsel som straff i Norge i slutten av det 13. og begynnelsen av det 14. ?rhundre, s? rokker det ikke s?rlig ved den tradisjonelle oppfatningen om at fengselsstraff var lite brukt i Norge og Norden ellers i middelalderen, men det kan nyansere bildet noe.

For det f?rste m? det tas en reservasjon n?r det gjelder kirken. I tr?d med kanonisk rett og utviklingen ute i Europa ble fengselsstraff, tidsbegrenset eller for livstid, en stadig vanligere reaksjonsform overfor dem som ble d?mt for ? ha forbrutt seg mot bestemmelser i kristenretten. Selv om noks? lite er kjent om dette, m? vi p? grunnlag av de konkrete tilfellene nevnt ovenfor kunne g? ut fra at det ved alle bispeseter og de aller fleste klostrer i Norge fantes et carcer eller en myrkvastofa som kunne tas i bruk overfor slike personer, for at de kunne angre og forbedre seg.

Ogs? p? det verdslige omr?det ser det ut til at vi kan finne visse ansatser til bruk av fengsel som straff. Dette faller i s? fall ogs? inn i det generelle europeiske m?nsteret i denne perioden, selv om det er kirke og kanonisk rett som er selve motoren i utbyggingen av middelalderens fengselsvesen.²⁷ Hvis v?r tentative tolkning av Magnus Lagab?tes skipan av 1273 og H?kon V. Magnussons skipan av 1304 er riktig, synes ogs? bakgrunnen ? v?re klar. Den europeisk orienterte H?kon H?konson og hans n?rmeste etterkommere og etterf?lgere p? tronen har blant

²⁴ [a206]

²⁵ [a207]

²⁶ [a208]

²⁷ [a209]

sine fremste r?dgivere hatt flere som hadde studert ved universiteter ute i Europa og var skolert i rettsvitenskap, b?de ?ius commune? og kanonisk rett, og som var fortrolige med b?de teori og praksis n?r det gjaldt fengsel og straff p? denne tida.²⁸ Slike ?gode menn? var det vel som p?virket kongene til ? ta i bruk denne straffeformen ogs? i Norge.

Foucault s? alts? det moderne fengselet som et barbarisk undertrykkingsmiddel, en institusjon som skapte forbrytere og forbrytelser. Her, i avslutningen av v?r korte gjennomgang av fengselets historie i middelalderen, velger vi et positivt, og dermed n?rmest motsatt hovedsynspunkt, mer i tr?d med Norbert Elias¡¯ siviliseringsteori: Fengselet som straffeanstalt, slik Platon skisserte det og middelalderens kirke og fyrster praktiserte det, var et skritt, om aldri s? lite, i Vestens begynnende sivilisasjonsprosess. Holder vi oss til norske forhold, m? det sies ? v?re vesentlig mer humant ? bli satt i fengsel med hjemmel i lov eller rettarbot enn ? bli straffet vilk?rlig, kanskje med d?dsstraff. N?r det gjelder sammenstillingen med Foucaults teorier, m? det minnes om reservasjonene i innledningen: Her er det tale om fem hundre ?rs tidsforskjell og om grunnleggende ulike samfunnsforhold.