La oss starte med ? oppsummere hva vi har gjort s? langt. Jeg skal la dere slippe ? h?re om alle de kjedelige m?tene med potensielle sponsorer og styremedlemmer. Problemene vi m? l?se kan kokes ned til et par problemstillinger. For ? gjennomf?re en interplanetarisk reise trenger vi nemlig tre ting: en planet ? dra fra, en planet ? dra til og en m?te ? komme seg dit. N? har det seg slik at det f?rste l?ser seg selv. Vi drar fra hjemplaneten v?r Gallifrey, men vi har ikke bestemt oss for et endelig m?l. Vi tenker derfor at vi begynner med ? finne en transportmetode.
Det er her raketten v?r kommer inn i bildet. V?r baby, v?r T.A.R.D.I.S (Tremendously Awesome Rocket Driving In Space). Vi begynner f?rst p? tegnebrettet. Vi m? starte med ? modellere denne raketten. S? hvordan skal man modellere en rakett? Man starter med hva som driver en rakett framover: Newtons tredje lov sier at enhver kraft har en like stor, motsatt rettet motkraft. Det vil si at om du, i en "vektl?s" tilstand kaster noe fra deg blir du dyttet motsatt vei med samme kraft. Det er dette prinsippet raketter fungerer p?. En rakett dytter supervarme gasser ut av motorene, og disse gassene dytter raketten oppover. P? samme m?te som rekylen i et gev?r dytter p? skytteren.
Ettersom det i en faktisk rakettmotor er voldsomt mange gasspartikler m? vi, for ? kunne modellere systemet, skalere ting ned. Vi ser derfor f?rst p? en bitteliten gassfylt boks med et lite hull i, og s? tenker vi at en ordentlig motor bare er veldig mange slike bokser. Ok, s? vi starter med en liten boks, men hva har vi inni denne og hvordan oppf?rer dette seg. Vi fyller den med gass, hydrogen for ? v?re mer presis. Vi ser for oss at denne gassen kommer fra en forbrenningsreaksjon, s? den har ganske h?y temperatur. N?rmere bestemt tre tusen kelvin. N?r en gass har h?y temperatur betyr det egentlig bare at enkeltpartiklene i gassen har h?y kinetisk energi, alts? at de beveger seg veldig raskt. Det som da driver rakettmotoren v?r er at disse partiklene treffer taket p? boksen v?r og spretter ned og ut av det lille hullet vi har borret i boksen. Dette kan tenkes p? som samme prosess hvor du kaster en sprettball p? en blink i et hengsel. Sprettballen vil treffe blinken og sprette tilbake, samtidig dytter ballen p? blinken og f?r den til ? svinge opp. Det samme skjer i boksen v?r, den eneste forskjellen er at boksen i seg selv vil flytte p? seg, boksen vil da f? bevegelsesmengde og kinetisk energi.
- N.L.O. Gustav, L.S.E Marius
Logg inn for ? kommentere